bygg

Starter byggeprosjekter for 100 milliarder

Helseforetakene og Sykehusbygg har prosjekter for 80 til 100 milliarder kroner som skal over i byggefase. Noe av dette kommer i 2022, men det meste kommer i 2023 og 24.

Ombruk, gjenbruk og reduserte utlsipp blir like viktig for offentlige byggherrer som for private. Her fra et prosjekt der hulldekker fra R4 som huset Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Departementenes servicesenter, blir brukt på nytt for ny legevakt på Aker sykehus i Oslo.
Ombruk, gjenbruk og reduserte utlsipp blir like viktig for offentlige byggherrer som for private. Her fra et prosjekt der hulldekker fra R4 som huset Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Departementenes servicesenter, blir brukt på nytt for ny legevakt på Aker sykehus i Oslo.

To av våre store offentlige byggherrer venter økt aktivitet i 2022. Statsbygg har både store og komplekse bygg og skal investere nær ni milliarder kroner i nybygg kommende år. Sykehusbygg melder om økende aktivitet sammenlignet med 2021 og har flere prosjekter som har vært under planlegging som nå skal over i byggefase i løpet av 22. Samlet beløper det seg til byggeprosjekter for et sted mellom 80 og 100 milliarder bare i helsesektoren.

Forsvarsbygg melder at deres virksomhet er stabil, og de forventer samme aktivitet som i år.

Teknisk Ukeblad har spurt sentrale aktører i byggenæringen om deres forventninger til 2022. Vi har tidligere spurt entreprenører, rådgivere og nå de tre offentlige byggherrene Forsvarsbygg, Statsbygg og sykehusbygg.

Etter forventningene om aktivitet i 22 spurte vi om de ventet at økonomiske eller politiske rammebetingelser vil endres. Der er alle tre skjønt enige om at ingen politiske endringer vil påvirke deres aktiviteter. På vårt spørsmål om de venter endringer i tekniske forskrifter, veiledere eller annet regelverk som er viktige for byggenæringen skiller de tre lag.

Venter betydelige endringer

Forsvarsbygg svarer kort og godt at de ikke har noe å kommentere. Statsbygg trekker frem distriktspolitikk, anbudsregler og at krav om materialbruk kan være områder der eventuelle endringer vil kunne bety noe.

Terje Nikolaisen, administrerende direktør i Sykehusbygg har derimot mer å melde.

– Ja, vi forventer betydelige og nødvendige endringer knyttet til klima og miljø i bygge og eiendomsnæringen, både drevet av EU og myndigheter, våre eiere (de regionale helseforetakene) men også av bygge og eiendomsbransjen selv, svarer Nikolaisen.

Han trekker frem forbudet om å bruke mineralolje (diesel) knyttet til byggtørk og byggvarming i byggefasen som gjelder fra 1. januar 2022 som et eksempel på en slik endring, og at de regionale helseforetakene nå har besluttet at Sykehusbygg sin nyutviklede «Standard for klima og miljø» skal benyttes i alle nye sykehusprosjekter.

Egenprodusert energi fra bygg

– Arbeidet for å redusere klimagassutslipp får stadig større oppmerksomhet – hva er de viktigste utviklingstrekkene du ser for 2022?

Statsbygg peker på at dette faktisk er et nødvendige tiltak som ikke bare får oppmerksomhet, men som er en realitet og målsetting for flere og flere prosjekter.

Forsvarsbygg peker på at forslaget til oppdatering av teknisk forskrift i høst fikk stor interesse i høringsrunden og mange ønsket at forskriften skulle gå lenger i å sette konkrete klimakrav til materialer.

– Avhengig av om dette skjer vil fokus på krav om lavutslippsmaterialer bli forsterket. Den energisituasjonen vi har nå og klimakrav fra EU, gjør at videre energiledelse og bruk av egenprodusert energi i byggene sannsynligvis får økt fokus, skriver kommunikasjonsenheten i Forsvarsbygg.

Sykehusbygg og Teje Nikolaisen skriver at det nå er større forståelse for at man må gjøre konkrete grep for å stoppe klimaendringene, og at bygge- og eiendomsbransjen må ta sin del av klimadugnaden. Det innebærer at klima og miljø blir enda viktigere premissgivere i nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

– For Sykehusbygg betyr det at alle prosjekter i tidlig fase skal etablere sine miljø- og klimamål og jobbe systematisk med å innfri disse gjennom planlegging, prosjektering og bygging. Prosjektene er opptatt av dette og skjønner at man må investere i bærekraftige løsninger, for å redusere energibehov og CO2-utslipp. Men det aller viktigste er å komme i gang tidlig med klima- og miljøarbeidet i prosjektene. Det er i tidligfase at beslutningene som har størst påvirkning på klimafotavtrykket fattes, skriver Nikolaisen.

Færre kvadratmeter

– Ser din bedrift trender i arkitektur, materialvalg eller annet som vil påvirke byggingen?

Terje Bygland Nikolaisen, administrerende direktør for Sykehusbygg skal få prosjekter for 100 milliarder kroner over fra planfase til byggefase de neste tre årene. Foto: Sykehusbygg
Terje Bygland Nikolaisen, administrerende direktør for Sykehusbygg skal få prosjekter for 100 milliarder kroner over fra planfase til byggefase de neste tre årene.

– Det må bygges færre kvadratmeter, funksjonalitet og gode arkitektoniske blir kjempeviktig både i nye og eldre bygg, slik at bygningen kan gi en riktig ramme for de som skal inn i dem. Bruk av tre vi nok også komme på dagsorden i større grad, svarer kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Forsvarsbygg viser til at forsvarssektoren har en stor og til dels vernet bygningsmasse og at det er fokus på metoder som gir ressurs- og kostnadseffektiv ombygging, og som samtidig sikrer at de teknisk kravene overholdes.

– Ja absolutt. Klima og miljøkrav vil i prinsippet påvirke alle fag. Arkitektur er selvsagt viktig, det vil handle om å planlegge bygg som skal ha vesentlig lengre levetid enn i dag, som skal være mer fleksible og dermed kreve mindre ombygging når bruken av byggene endrer seg, skriver Nikolaisen.

Han trekker også frem trenden mot å bygge mindre nytt og heller gjenbruke eksisterende, samt velge materialer som har lavere klimafotavtrykk.

Powered by Labrador CMS