Sparer tid og penger med prefabrikkerte rørsjakter

Det blir mye rør i et bygg på nesten 100.000 kvadratmeter. Livsvitenskapsbygget i Oslo er på størrelse med 724 norske gjennomsnittsboliger. Grunnarbeidene er ferdige, nå pågår betongarbeidene for fullt. Om fire år skal tusenvis av vitenskapsfolk og studenter innta det nye milliardbygget i Forskningsparken.

I forrige uke gikk startskuddet for noe som neppe har skjedd før på en norsk byggeplass før, i hvert fall ikke i denne størrelsesordenen. To pilotmoduler til en 17 meter høy rørsjakt ble heist inn med alle tekniske føringer på plass.

Sjaktene inneholder opptil 19 rør for blant annet varme og kjøling, avløp, vann, sprinkling og trykkluft. Det var de første av i alt 70 slike moduler på cirka to tonn hver. Modulene er satt sammen på forhånd på en fabrikk i Litauen. Prefabrikkering av rørsjakter gir en rekke gevinster.

– For det første, ved å prefabrikkere får vi montasjearbeidere vekk fra byggeplassen. At det er færre som summer rundt der nede, er bra for fremdriften for alle, sier Luke Kollerøs Panton til TU.

Panton er prosjektleder i AF Energi, som har rørentreprisen på Livsvitenskapsbygget.

Normalt ville rørene blitt installert sammen med andre tekniske installasjoner senere i byggeperioden. I Forskningsparken har Statsbygg og AF valgt å installere dem i tidlig byggefase, lenge før råbygget er ferdig.

Små marginer

I alt skal 15 prefabrikkerte rørsjakter med 17 meters høyde utplasseres i byggets volumer på fire og seks etasjer. Hver sjakt veier rundt åtte tonn og består av fire moduler. Dagen før vi pratet med Panton ble de to første modulene heist på plass. Det var første gang AF gjorde det på denne måten.

– Hvordan gikk det i går?

– Det gikk kjempebra! Vi har hatt et ønske om å gjøre dette i mange år. Å se at modulene skled på plass som de skulle – det var kult, svarer Panton.

Han forteller om nitide forberedelser av både byggemodell i prosjekteringsfasen og stålrammene som skal ta imot sjaktene. Toleransene er marginale.

– Selv om vi har gjort mange kontrollmålinger, var det spennende å se hvordan det gikk i virkeligheten. Å se at modulene faktisk passet nede i sjakta som de skulle, var en liten lettelse, sier Panton.

Ønsker å ligge i front

Nå som pilotmodulene er på plass, skal de resterende 68 produseres på fabrikken i Litauen før de monteres på Gaustad i løpet av de neste 18 månedene. De neste kommer i mai, deretter går det slag i slag.

– Med fabrikkproduksjonen blir det mye bedre arbeidsforhold for montørene, påpeker Panton.

– Man unngår risikoer som arbeid i sjaktene medfører, sier han og berømmer Statsbygg for å våge å gå nye veier i et stort prosjekt som får mye medieoppmerksomhet.

«Vi ønsker å ligge i front og være en pådriver for utvikling som vil komme hele byggebransjen til gode. Ved å produsere komplekse installasjoner i en beskyttet fabrikkatmosfære sikrer vi tryggere forhold for de som utfører arbeidet,» uttrykker prosjektdirektør Per Roger Johansen i Statsbygg i en melding til TU.

Brukes i byggefasen

Johansen og Panton ramser opp den ene gevinsten etter den andre med å gjøre det på denne måten. Oppsummert er dette de største fordelene med prefabrikkerte rørsjakter:

• Tid: Det skal installeres 15 sjakter med opptil 19 rør. Det tar mye lengre tid å installere ett og ett rør ute på byggeplassen enn å gjøre alt ferdig på fabrikk.
• Logistikk: I sluttfasen av et byggeprosjekt er det mange fag inne samtidig, alt fra elektrikere til malere. At rørsjaktene er ferdige, frigir plass til andre, noe som er spesielt nyttig på en urban byggeplass med begrenset plass til kjøretøyer og lagring.
• HMS: Ved å produsere komplekse installasjoner under tilrettelagte arbeidsforhold, reduseres risikoen for ulykker og belastende arbeidsstillinger.
• Kvalitet: Kontrollmulighetene blir bedre når sveising og annet nøyaktighetsarbeid foregår under tak på samme sted.
• Miljø: Det blir mindre avfall og avkapp enn når rør tilpasses på byggeplass.
• Utstyr: De installerte rørene kan tas i bruk til byggevarme og takavrenning i byggefasen. Dermed slipper man å installere egne løsninger for dette.

– Samspill en forutsetning

AF Energi har deltatt i en samspillsentreprise i prosjekteringen av Livsvitenskapsbygget. Luke Panton mener at det har vært helt nødvendig at rådgivere og utførende har planlagt dette i fellesskap.

– Jeg tror at det har vært en forutsetning for å lykkes. Vi har vært med i fire år og har hatt eierskap til prosjektet hele veien, sier Panton.

En mulighet som lett kunne vært forspilt dersom rørentreprenøren ikke hadde blitt trukket inn i prosjekteringsfasen, er å bruke vannrørene til oppvarming i byggeperioden.

– Alternativet hadde vært å rigge opp annet provisorisk utstyr, sier Panton.

Samtidig innrømmer han at det også er utfordringer med å installere rørene på et så tidlig stadium. Det er ikke alt som er ferdig prosjektert ennå.

– Sjaktene ligger foran detaljprosjekteringen i løypa. For eksempel har vi måttet gjøre noen antagelser på enkelte kjølerør fordi behovene ikke har vært ferdigspikret, forklarer Panton.

Likevel tror han fordelene med prefabrikkerte sjakter langt overgår ulempene.

– Det vi har lært fra pilotmodulene, vil vi bruke til å finjustere produksjonen og installasjonen av de resterende sjaktene. Det har ikke vært noen store hindringer, sier Panton.