Sparer strøm: Narrer hjernen til å tro at det er lyst

Powerhouse-bygget i Trondheim var først ut med det nye lyskonseptet som både skal spare energi og øke det daglige velbefinnende til brukerne. Plusshusstandarden for belysning er på 12,5 kWh per kvadratmeter per år. På Brattøra i Trondheim har de slått standarden med god margin, ifølge Morten Jensen, lederen av Light Bureau Norge (tidligere ÅF Lighting), som har designet lysanlegget.

Som en del av fire miljøbesparende, innovative tiltak ønsker også den nye næringsparken 2020park i Stavanger såkalt adaptiv lyssetting, nærmere bestemt Liquid Light, som er varemerket til Light Bureau.

Ett av virkemidlene deres for å senke strømregningen er å variere lysstyrken i løpet av dagen. Dette skjer kontinuerlig, og lysstyrken øker raskere enn den senkes.

– At lysnivået økes, oppleves som en positiv, dynamisk effekt. Å senke lysnivået, derimot, kan oppleves negativt. Derfor skjer dimmingen svært langsomt. Så langsomt at vi ikke merker det, men øyet tilpasser seg lysmengden i dimmefasen, forklarer Jensen.

Han er viktig å ikke se seg blind på lux-nivåer, og heller legge fokus på at bruker får en god lys opplevelse, og et lysnivå som er tilstrekkelig for de oppgaver som skal utføres, og det kan variere fra individ til individ og ulike oppgaver, sier Jensen.

Lurer sansene

På en alminnelig norsk gråværsdag ligger anbefalt lystyrke mellom 300 og 500 lux på en vanlig kontorarbeidsplass, ifølge Arbeidstilsynet og fagorganet Lyskultur. Jensen understreker at det er mye å spare om man kan ligge bare ti prosent under dette nivået store deler av dagen.

Brukerundersøkelser viser at variasjonen med enkelte lysstyrketopper oppleves positivt, ifølge lysdesigneren. Variasjoner i lysnivå må derimot ikke være for store eller for raske, da kan det fort bli en forstyrrende effekt, sier han.

– Brukerne skal knapt merke at lysstyrken skrifter. Lysskiftene vil lettere ses utenfra, som om bygget pulserer, bemerker Jensen.

Utnytter mulighetene

De fleste kontorlokaler i dag har bevegelsessensorer tilkoblet lysanlegget, slik at lysene slås automatisk på når førstemann går inn i lokalene. Jensen understreker at Liquid light skal oppleves mer sømløst, og at det ikke skal være nødvendig å veive med armene når lyset slokker etter en viss tid uten bevegelse. Det finnes flere sensorer som kan registrere tilstedeværelse selv om ingen rører på seg.

– Vi har ikke utviklet en egen teknologi. Det innovative ligger i hvordan vi bruker eksisterende sensorer og teknologiske muligheter, og hvordan vi designer lysopplevelsen. Vi setter mennesket i sentrum. Det handler om å gi rett mengde lys til rett tid og i rett kvalitet, proklamerer Morten Jensen.

– Da må vi tenke på lysmiljøet i alle naturlige synsretninger, tilføyer han.

Næringsparken på Forus vil nærmest krydres med sensorer som kan forbedre lyset. Slik at for eksempel varme toner i lyset vil økes på dager med kaldt vinterlys ute, og motsatt når vinduene fylles med gul- og rødtoner en sommerdag.

«Lysning i skogen»

Jensen har lite til overs for de vanlige lysplatene på 60 ganger 60 centimeter som befinner seg i himlingen på mange norske kontorarbeidsplasser.

– De gir et unaturlig, flatt lys uten kontraster, begrunner han.

I stedet for denne typen «opalt» lys anbefaler han flere kilder med direksjonalt lys, også fra vertikale kilder. Ikke helt ulikt lyset profesjonelle studiofotografer forsøker å skape med ulike reflektorer. Som kjent ser vi ikke lyset før det treffer et objekt, så hva vi fyller rommene med, og hvilke flater og farger vi omgir oss med, kan være vel så viktig som hvilke lyskilder vi velger.

– Lyset skal flyte rundt i rommet. Det skal føles som å sitte i en lysning i skogen, ikke i en flombelyst boble, utdyper Jensen.

– Må planlegges tidlig

Det er mest å spare på å begrense belysningen når det er lite folk til stede. Eller når det flommer inn naturlig lys gjennom vinduene på dagtid. Da behøver ikke de som sitter på vindusrekka like høy lysstyrke som de som sitter i en mørk krok. Opplagt, men likevel er det ikke så mange som differensierer lysstyrken i åpne kontorlandskap i dag. Morten Jensen tror det skyldes dårlig planlegging.

– De som skal prosjektere lysanlegget, må være med fra starten av. Hvis de hankes inn når bygget er ferdig utformet, kan man gå glipp av mange muligheter, advarer han.

Under prosjekteringen mener Jensen det viktigste er å få fram hva slags lys byggherre og brukere er på jakt etter. Hva lyset skal bidra med i de forskjellige sonene av bygget, og hvordan det skal differensieres gjennom døgnet og på ulike årstider.

– På dette stadiet jobber vi nesten utelukkende med funksjonsbeskrivelser. Hvilke teknologier og produkter vi skal benytte oss av, finner vi ut senere, sier han.

– Mye sløsing

Mens arkitektene avgjør hvor mye naturlig lys som skal slippe inn i bygget, vil interiørdesignernes valg ha stor betydning for lysrefleksjonen. Programmeringen av toppsystemet, automatikken som styrer lyset, vil i stor grad avhenge av hva disse fagene finner på.

– For å komme fram til bærekraftige, energibesparende løsninger er det viktig at alle samarbeider. Det er altfor mange som sløser med lyset. Vi må tørre å utfordre de rådende standardene, som tross alt bare er veiledende, sier Morten Jensen.

– Vi må ikke se oss blinde på lux-nivåer, men fokusere på at brukerne får gode lysopplevelser og et lysnivå som er tilstrekkelig for de oppgaver som skal utføres. Dette kan variere fra individ til individ og mellom arbeidsoppgave.

– Mer å hente

Light Bureau skal designe lysanlegget på den nye næringsparken i Stavanger, 2020-park. Her har byggherren tatt mål av seg å oppnå verdens høyeste Breeam Community-sertifisering, noe som stiller krav til blant annet innovative bærekraftstiltak.

– Hva kan dere bidra med av innovasjon til dette prosjektet?

– På Forus skal vi designe lyset både innendørs og utendørs. Vi ønsker at all belysning underlegges et overordnet lysstyringssystem, med Liquid Light-funksjon. Lyset i byggene skal oppleves som del av det totale lysbildet sett både utenfra og innenfra. Derfor er det viktig at ute- og innelysene tilpasses hverandre. Videre har vi lært mye av powerhouse-prosjektet, noe vi kommer til å ta med oss til 2020-park. Konseptet vårt kan fortsatt forbedres. Ikke bare med tanke på brukeropplevelsen, det er også mulig å spare mye mer energi, mener Morten Jensen.