Sparer én til to millioner i året på smartere belysning: – Led er ikke led

Langhus og Moss: Å slå av lyset når man forlater rommet er en god vane for å spare strøm. Men om eiendommen er på 40.000 kvadratmeter og består av to gigantiske lagerlokaler, er det ikke fullt så enkelt.

– Her har det i perioder vært full blås døgnet rundt. Alt lyset har stått på, sier Ola Pedersen i Adapti.

Firmanavnet er en avledning av betegnelsen for lyskilder som tilpasser seg omgivelsene automatisk, såkalt adaptiv belysning. De siste ukene har montører fra Adapti kjørt rundt på lageret til Coop på Langhus, som for tiden er fylt med alt fra beis og maling til grillbørster, og skiftet ut gamle lysstoffrørsarmaturer med moderne led-armaturer.

– Det er mange typiske vår-produkter i hyllene våre nå, kommenterer Torstein Jystad, klima- og energirådgiver i Coop.

Etter en omlegging av infrastrukturen på lageret havnet mange av lysene rett over reolene og ikke mellom dem, slik de skal. I stedet for å flytte hundrevis av armaturer bestemte Coop seg for en oppgradering av hele belysningen. Investeringen i «intelligente» led-armaturer mener Pedersen i Adapti vil være nedbetalt på få år.

– Jeg er én av få som ikke klager på strømprisen. Høye priser gjør løsningen vår enklere å regne hjem, sier Pedersen med et smil.

I tilfellet Coop Langhus hevder han at den årlige besparelsen ved å skifte til deres lyssystem vil ligge på mellom én og to millioner kroner i året, ut fra om strømprisen vil ligge på én eller to kroner. Eller en strømbesparelse på 1,1 gigawatt per år, tilsvarende strømforbruket til cirka 70 norske husholdninger (16.000 kWh/år).

– Å spare strøm er også bra for klimaregnskapet vårt, påpeker Torstein Jystad i Coop.

Dagslyset styrer

Oppsummert er dette begrunnelsen for de store besparelsene, presentert av Adapti-sjef Ola Pedersen i en sofakrok på Langhus:

• Ledlysene har bevegelsessensor (IR) og kan dimmes opp og ned når det er folk i den delen av bygget. Ellers er de av.
• Det gamle lysanlegget med 58 watts lysrør hadde høyt strømtrekk og ga lav «lumen per watt» sammenlignet med de moderne armaturene (lumen er en enhet for lysmengde). Der lysrørsarmaturene leverte 60 til 70 lumen per watt, gir de nye nesten tre ganger så mye – 180 lumen per watt.
• Med riktig lysplanlegging og design på anlegget kunne antallet armaturer reduseres fra 2200 til 1200. Likevel blir bedre lys på lageret nå, lover Pedersen.
• Det tidligere anlegget hadde kun bryterstyring og sto stort sett på uavhengig av om det var folk der eller ikke. Det nye systemet styrer seg selv automatisk basert på prinsippet «riktig lys, i riktig mengde, der du trenger det, når du trenger det» og dimmer seg ned og slår seg av så fort arealer er folketomme.
• Å skifte lysrør i åtte meters høyde er en kostbar og tidkrevende affære. På lang sikt vil Coop spare mye på både innkjøp av materiell og arbeid med utskifting av lysrør. De nye armaturene har en levetid på 100.000 timer og trenger ikke vedlikehold på samme måte som lysrørsarmaturer.
• Armaturene er tilkoblet et eget mesh-nettverk som gir muligheter for detaljert lysprogrammering.
• Alle lys formidler driftsdata som status, strømforbruk, CO₂-forbruk og bevegelsesmønstre. Nødlystesting og -rapportering skjer automatisk. Historikk og dokumenter lagres i et web-grensesnitt.
• Hver armatur har integrert, trådløs lysstyring og sensorer som sørger for blant annet dagslysdimming og tilstedeværelsesdeteksjon.

– Erfaringen vår er at det ofte er vesentlig mindre tilstedeværelse enn folk tror, sier Ola Pedersen.

Han viser en grafikk med heat-mapping fra varelageret til Coop, hvor steder med mye aktivitet er gjengitt i varme, røde fargenyanser. Det aller meste av grunnflaten på oversikten hans er imidlertid kald og blå.

– I tillegg er optikken i en annen verden sammenlignet med lysstoffrør, sier Pedersen.

– Led er ikke led

På en spasertur mellom lagerreolene på Langhus møter vi en montør fra Adapti som senker heisen de åtte meterne fra taket og slår av en armaturprat. Han har heisen full av uåpnede armaturer, og Pedersen tilbyr seg å vise hvordan de ser ut. Mens han åpner pappemballasjen, unnlater har ikke å nevne at teipen fra den engelske produsenten er fri for plast.

– Se her! sier han og peker på armaturen, som har to felt med ulike dioder. Som en øyelinse er noen formet for å spre lyset, andre for å konsentrere det.

– I reolgangene vil man ha lys rett på pallene. I åpne soner vil man ha jevnt, spredt lys. Da er disse dominerende, forklarer han og gir de konvekse diodene et lett klapp.

En av Pedersens kjepphester er at «led ikke er led». Selv om teknologien med lysdioder er glødepærer og gassrør overlegen, finnes det både god og dårlig led, fremholder han.

– I en vanlig husholdning har det ikke så mye å si. Men når man skal bytte ut flere tusen rør, som her, så kan valget av led utgjøre en hel del, sier Pedersen.

«Kvalitetsled» skal ikke bare gi mer og bedre lys, det har også lengre levetid enn lysstoffrør. Mye lengre.

– Led-armaturene her varer i 100.000 timer. Om du benytter armaturer som skal holde i 50.000 til 100.000 timer, vil jeg påstå at det utgjør en vesentlig forskjell i den langsiktige økonomien. Med godt planlagt bruk vil de kunne stå i 20 år, hevder Pedersen.

Finjustering etter behov

Det som gjenstår når alle de nye armaturene er på plass på Langhus, er å trimme lyset. Det er i styringen av lyset den største energibesparelsen ligger, ifølge Pedersen. Han anslår at kløktig innstilling av lysstyringen kan spare mellom 50 og 70 prosent av strømforbruket i et lagerlokale som dette basert på dagslys og tilstedeværelse.

For moro skyld tester vi lyset i en mørklagt reolgang med nye armaturer. Det varer ikke lenge før bevegelsessensorene registrerer oss, og lysene i de første armaturene tennes. Slik fortsetter det nedover gangen.

– I andre runde skal vi fininnstille styringen ut fra erfaringer og ønsker fra dem som jobber her, opplyser Pedersen.

Det kan for eksempel handle om hvilke soner som skal agere synkront, og hvor fort de skal dimmes ned etter at man har passert. På en arbeidsplass hvor arbeidet gjerne foretas i trucker, og man forflytter seg raskt inn og ut mellom reolene, er det neppe ønskelig med mye blinking med lysene.

– Poenget er at man ikke skal merke så mye til lyset, sier Pedersen.

Enkel feilretting

I programmet hvor man stiller inn lyset kan man også følge med på energikurver og bevegelsesmønstre. Det siste gir forvalterne viktig tilleggsinformasjon. Plutselig har de oversikt over hvilke dører og gulv som brukes mest, og som kanskje kan være verdt å gi høyere kvalitet. Hvilke rom eller soner som knapt er i bruk, kan også styre andre handlinger.

– Da kan man kanskje la være å vaske dem like ofte som de andre, for eksempel, foreslår Pedersen.

En annen tids- og kostnadskrevende rutine man kan vinke farvel til med digital lysstyring, er gruppeskift av lysstoffrør. For å unngå knitrende og blinkende lys i taket er det vanlig å skifte ut alle rørene i god tid før oppgitt driftstid utløper. Når det er åtte meter opp til lyset, som her, er det ikke bare å skifte ut rørene etter hvert som de ryker. Ifølge Torstein Jystad har de pleid å bytte ut alle de 4400 lysstoffrørene i én stor operasjon på Coop-lageret.

Jystad tror vedlikehold og feilretting generelt blir lettere heretter.

– Nå kan vi se nøyaktig hvilket lyspunkt det er noe galt med. Da kan vi fortelle det til elektrikeren, så tar han med seg det han trenger til akkurat den jobben, sier han.

Tidligere har dette vært en nokså kronglete prosess der elektrikeren først har brukt en del tid på feilsøking, for så kanskje å måtte bestille den ødelagte delen fra et fjernlager. Mye fram og tilbake med bil, og mye opp og ned med lift.

På Langhus gikk de også forskriftsmessige runder for å sjekke status på blant annet nødlysene hver måned, forteller Jystad. Det slipper de nå. Nå kan de i stedet inspisere dataovervåkningsplattformen eller hente ut testrapportene.

Karbonnøytralt

– For min del er det deiligste at vi slipper å gå rundt og slå på lys om morgenen og ettermiddagen, sier Marcela Lie, driftsansvarlig i Moss Kommunale Eiendomsselskap (MK Eiendom), som drifter Hoppern ungdomsskole i Moss.

På Hoppern er det 1800 punkter knyttet til systemet. Selv om det blant annet er mer utelys enn før skolen ble bygd om i 2019, sparer skolen rundt regnet en kvart million i året med det nye lyssystemet, ifølge Lie.

– Og det er regnet ut fra lave strømpriser, påpeker hun.

Prosjektlederen gir oss en omvisning på skolen, hvor lærere og elever blir møtt med et forhåndsinnstilt, nøytralt lysscenario kalt Eco når de ankommer skolen. I klasserommene kan lærerne ved behov overstyre valget med tre andre programmerte scenarioer, som det er fysiske brytere for. Håndholdte fjernkontroller finnes også.

Ettersom Adaptis lyssystemer er tilpasset hvert sted er det vanskelig for Ola Pedersen å gi en pris på det. Han legger ikke skjul at de industrielle led-armaturene deres er dyrere enn mange andre ledlys, men han påstår at nedbetalingstiden likevel er kort.

– Maks fire år, lover han.

– Og da får du en løsning som er karbonnøytralt produsert, legger han til.

Han forteller om den britiske produsentens lange reise mot karbonnøytralitet, innbefattet både planting av trær og energioptimalisering.

– Så vidt meg bekjent er vi de eneste i Norge som kan tilby lys med karbonnøytral produksjon, sier han.