Solceller for norske forhold: – Du kjøper ikke disse for å spare penger

Melsomvik, Vestfold og Telemark: Det første som slår oss når vi kommer inn i hagen til Åsmund Strandgård, er den storslagne utsikten mot Vestfjorden, hvor lystbåtene klynger seg sammen på lesiden av holmene.

Det andre som slår oss, er det skinnende, svarte feltet på midten av hustaket. Det er solceller som er innfelt i taktekkingen, som ellers består av profilerte takpanner. Begge materialene skal være like vanntette.

– Tester viser faktisk at solcellepanelene er tettest av de to, korrigerer Jørgen Young, leder for innovasjon og utvikling i Isola, som har fremstilt det nye solcelle-produktet.

Poenget med bygningsintegrerte solceller (BIPV) er at du slipper dobbelt opp. I tillegg til å produsere strøm, fungerer solcellene som beskyttelse mot vær og vind. Disse kan også monteres på fasader.

– Det er derfor de er mindre enn andre solcellepaneler. De er tilpasset norsk byggeskikk med 60 centimeter senteravstand, opplyser Young.

I Norge er 60 centimeter standard avstand mellom midtpunktet på stendere, bjelker og taksperrer. At solcellene til Isola er 120 centimeter lange, skyldes at det er en vanlig vindusbredde her i landet, blir vi fortalt. Det betyr at tømrere og byggmestere kan bygge som de alltid har gjort. De slipper å tilpasse konstruksjonen til særegne solcellemål.

Doble glass

Disse panelene er også tilpasset et land med kalde vintre. Med herda glass på begge sider av solcellene tåler de mer snølast enn vanlige solcellepaneler, som bare har et plastbelegg på baksiden, fremhever Young.

– At våre er mindre, gjør også at de tåler mer, fortsetter han.

– Egentlig skal glassene være mattere enn de her. De som vi nå setter i produksjon, vil være mattere enn disse, sier Young.

Han spør Strandgård om naboene hans er plaget av refleksjon fra solcellene. Men, nei, det kan ikke huseieren si at han har fått klager på. Strandgård jobber for øvrig også i Isola og er forsøkskanin for de nye solcellene.

– Det merkes nok ikke med den takvinkelen din. Det hadde vært verre om du hadde hatt dem på fasadene, resonnerer Young.

– Men det er pent med blanke glass, da, trøster han.

– Det blir litt som glaserte takstein. En eksklusiv finish.

Skal produsere 6400 kWh

Young har med seg en prøve på et panel med matte glass til Melsomvik. Vi må imidlertid lete etter en viss vinkel for å se forskjell på panelene.

– Er dette et produkt for feinschmeckere?

– Ja, det er for dem som er opptatt av estetikk og kvalitet. Dette er høykvalitet fra ende til annen, påstår Young.

Han medgir at prisen følgelig er høyere og nedbetalingstiden lenger enn for alminnelige solceller. Et sted mellom 15 og 20 år, anslår han.

– Du kjøper ikke disse solcellene for å spare penger. Men du får et pent og solid tak som i tillegg produserer strøm, sier Young.

– Ytelsen er heller ikke så verst. Virkningsgraden er cirka 21 prosent, skyter Strandgård inn.

Han fikk solcellene for fire uker siden og er fornøyd med å ha fått med seg de solrike junidagene på Østlandet. Både huset og bilen har klart seg med strøm fra taket denne måneden.

– Anlegget er dimensjonert for at vi skal klare å bruke strømmen selv, ikke for å produsere mest mulig. På grunn av avgifter og lav strømpris om sommeren er det ikke så mye å tjene på å levere strøm til nettet, mener Strandgård.

Estimert årsproduksjon fra solcellene hans er 6400 kilowattimer. Det dekker cirka 40 prosent av familiens strømforbruk når vi holder elbilen utenfor regnskapet.

Nedbetaler seg med årene

Dette er noe du legger når du skal bygge nytt, eller når du likevel må bytte ut taket, mener Jørgen Young.

– Det har ingen hensikt å skifte et velfungerende tak med dette. Men det er mange tak fra 80- og 90-tallet som begynner å bli modne for rehabilitering nå, minner han om.

Det var tilfellet hos Strandgård, som har hus fra 1981.

– Mange av taksteinen hadde sprukket opp. Så da vi likevel skulle skifte det ut, la vi også inn ekstra isolasjon, sier han.

Etterisolering av tak og energibrønn halverte husholdningens strømforbruk, sier Strandgård og peker på en bar flekk i plenen hvor brønnene ble boret 260 meter ned i bakken.

Ifølge byggmesteren som la om taket hans, vil man få en ekstra utgift på cirka 1500–2000 kroner per kvadratmeter ferdig monterte BIPV-moduler sammenlignet med takstein og takpanner. Inverter og elektriker kommer i tillegg.

– Kostnadene til sanering og nye lekter og sløyfer er jo de samme. Det er bare solcellene som gjør at det koster mer, presiserer Young.

Ulikt andre byggematerialer vil disse før eller siden være nedbetalt.

70 grader under solcellene

Young forteller at Isola får mange spørsmål om hvorvidt gamle tak tåler integrerte solceller. I luftrommet mellom tekkingen og undertaket kan det bli varmt, særlig opp mot mønet. Det kan tære på undertaksbelegget.

Samtidig vil varmen redusere energiproduksjonen, og det forskes på hvor mye lufting det bør være i integrerte solcelletak. Generelt synker effektiviteten til solceller med økt temperatur. Isola har engasjert Institutt for energiteknikk (Ife) til å teste varmens påvirkning på deres BIPV-system.

Hos Strandgård i Melsomvik er det standard lufting av taket pluss en startprofil i underkant av systemet som slipper inn luft under panelene. Dermed vil den varme lufta fortrenges og forsvinne ut i mønet.

For å holde øye med temperaturene på landets første tak med dette systemet, er det montert sensorer i ulike høyder under solcellene. Jørgen Young har oversikt over målingene på en app. Den viser at på den varmeste dagen i juni var det 30,4 grader i Melsomvik. Da var temperaturen 69,4 grader i luftrommet under solcellene til Strandgård.

– Det er godt innafor. Garantien på takproduktene våre gjelder opp til 85 grader, kommenterer han.

– Og stort varmere blir det vel ikke i Norge, konstaterer Åsmund Strandgård.