Solceller, bergvarme og nytt klimaskall skal gjøre 70-tallsblokka til passivhus

For tre år siden fikk beboerne i Sofienberggata 7 på Grünerløkka i Oslo nye bad, nytt el-anlegg og nytt ventilasjonsanlegg. Vel og bra, det, men det trekker fremdeles fra gamle vinduer, og fasaden er full av kuldebruer.

Den oppgraderingen som nå står for tur, skal redusere klimagassutslippene fra bygget med minst 50 prosent, skriver Boligbygg Oslo KF, som er byggherre i prosjektet, i en pressemelding.

Bygget, som er en terrasseblokk med fem oppganger og fire til åtte etasjer, skal blant annet få ny fasade. Dette grepet skal også føre til at mange boliger blir større ved at balkongene bygges inn og erstattes med nye balkonger på utsiden. Selv om det samlede boarealet blir større, vil energibruken gå ned på grunn av en serie energieffektiviserende tiltak.

– Drastisk lavere strømregning

For det første skal kuldebruer i fasaden fjernes. Betongskiver som i dag stikker rett ut i det fri, vil bygges inn og etterisoleres.

– Det blir et helt nytt klimaskall, sier Boligbyggs prosjektleder Olav Væhle til TU Bygg.

Strømutgiftene vil trolig reduseres betraktelig, mener han.

– Med eller uten solcellene som er planlagt på den sørvendte fasaden?

– Uten. Sammen med nye vinduer vil den nye fasaden og andre tiltak redusere oppvarmingsbehovet drastisk, sier Væhle.

Han forteller at vinduene i fasaden vil ha lavere U-verdi (mål for varmegjennomgang) enn kravet i byggteknisk forskrift (Tek 17). Ikke bare for å senke energibehovet mest mulig, men for å kompensere for at det ikke blir fullt så tette takvinduer. De skrå fasadene i 2. og 3. etasje bygges med samme krav og oppbygging som tak.

– Det er ikke mulig å få tak i takvinduer som tilfredsstiller Tek 17, forklarer Væhle.

Brønnpark i bakgården

Til sommeren skal det bores etter bergvarme i bakgården til boligblokka. Dette for å kunne beregne nøyaktig hvor mange brønner de vil trenge for å oppnå energimålene.

Prosjektleder Væhle kan opplyse at det er femti meter ned til fast fjell under bygget, og at den foreløpige planen er å bore ti–tolv brønner à 350 meter. Det vil si at de får minst tre kilometer rør i berg å hente varme fra.

Dermed skal bergvarmepumpene kunne gi vann på 80 grader, og energibruken til oppvarming av varmtvann vil reduseres til et minimum. Med balansert ventilasjon, der frisk tilluft varmes opp av avtrekksluften, i tillegg, spares enda mer energi sammenliknet med det gamle systemet.

Hvor mye solcellene vil bidra, vites ikke, for solcelleanlegget er ikke ferdig prosjektert ennå.

– Hvorfor velger dere solceller på fasaden og ikke på taket?

– Siden dette er en fasaderehabilitering, er det mest praktisk sånn. Da slipper vi også utfordringer med å holde taket tett. Å montere solcelleanlegg på taket vil jo medføre en del gjennomføringer i tekkingen, forklarer Væhle.

Futurebuilt-prosjekt

Klimavennlige oppgraderinger av boliger fra 70-tallet er et klimatiltak som er ansett som så viktig at prosjektet er blitt tatt opp som forbildeprosjekt i Futurebuilt, et organ til fremme av klimavennlige pilotbygg i hovedstaden.

Det er mange kriterier som må tilfredsstilles for å oppnå denne statusen, og det holder ikke med bergvarme og andre energitiltak.

Når fasaderehabiliteringen står ferdig i 2022, skal bakgården oppgraderes og bli en godt opplyst og tilrettelagt møteplass for beboerne, samtidig som den skal få miljøkvaliteter som god overvannshåndtering og rik beplantning.