Solcellene dekker 170 prosent av fabrikkens strømforbruk

På fabrikktaket i Sandnes har Norsk Spennbetong installert 2900 solcellepaneler. Til sammen gir anlegget en nominell effekt på i underkant av én megawatt, som skal gi nesten én million kilowattimer (1 GWh) i året.

Det tilsvarer strømforbruket til rundt 60 norske husstander.

Anlegget når ikke opp på topp ti-lista over Norges største solcelleanlegg på bygg, men ifølge Norsk Spennbetong er det ingen som dekker mer av eget strømforbruk enn dem.

Faktisk er produksjonen fra anlegget estimert å dekke 170 prosent av fabrikkens strømforbruk.

Kostet ti millioner

Overskuddet skal selges til kraftselskapet Lyse til spotpris. Sparte utgifter og salg av strøm er ventet å gi en nedbetalingstid på mellom fem og ti år for solcelleanlegget, forteller Idar T. Heskestad, daglig leder i Norsk Spennbetong.

– Det er vanskelig å si noe sikkert når vi vet så lite om hva strømprisen blir framover, medgir Heskestad.

Han forteller at anlegget har kostet ti millioner totalt, hvorav fire er subsidiert av staten.

Bygde egne stativer

Prisen kunne vært enda høyere dersom ikke Heskestad og prosjektleder Håkon Hansen hadde fått ideen om å utnytte egne kapasiteter i prosjektet. I stedet for å montere solcellepanelene på vanlige aluminiumstativ, har de lagt dem på «hjemmelagde» betongrammer.

– Det sparte oss for 35 prosent av installasjonskostnaden, oppgir Heskestad.

Ved å bruke tilpassende betongklosser slapp de også å ballastere anlegget, som er nødvendig for å sikre solceller på flate tak uten å stikke hull på taktekkingen. Egenvekten til betonginnfatningen er ballast nok i seg selv.

Konkurransefortrinn

Om vi skulle få Norgespris på strøm, slik regjeringen har foreslått, vil nedbetalingstida for anlegget forlenges. Heskestad forteller at de likevel ville gjennomført prosjektet.

– Dette handler også om å bidra til det grønne skiftet, og solcellene gjør at vi stiller sterkere i anbudskonkurranser. Det gir et ganske markant konkurransefortrinn, sier Heskestad.

Betongproduksjon har stort klimaavtrykk. Tiltak som gir færre CO₂-ekvivalenter, vektes stadig tyngre i utlysningene i byggenæringen.

Mye strøm til varmtvann

Et annet klimatiltak Norsk Spennbetong har innført, er å erstatte en del av sementen i betongen med flygeaske, et restprodukt fra kullproduksjon. Det gir imidlertid lengre herdetid for betongen. For å kompensere for det, tilsettes varmt vann. Det gjør at betongen herder raskere.

– Så vi bruker en del strøm på å varme opp vann. Da gir et anlegg for solkraft enda mer mening, fastslår Heskestad.

Han forteller at han har stor glede av å følge med på skjermen hvor strømproduksjon og -forbruk oppdateres fortløpende.

– Akkurat nå produserer vi 265 kilowatt. Det er ikke så verst midt på vinteren, kommenterer han.

Har slått av varmen

Sandnesfabrikken har også innført tiltak for å spare strøm. Det mest effektive har, ifølge Heskestad, vært å bytte fra glødelamper til ledlys.

I tillegg har betongbedriften etterisolert bygningsmassen, fått «smart» styring av strømmen og installert varmepumper.

Den mest klimavennlige strømmen er likevel den du ikke bruker.

– Hos oss har vi sluttet å varme opp produksjonslokalene , sier Heskestad.

Under det 8000 kvadratmeter store taket er det nå kun kontorene som varmes opp om vinteren.

– Alle tiltakene gjør at vi nå har 70 prosent lavere strømforbruk enn tilsvarende bygg av denne størrelsen, sier Heskestad og viser til statistikk fra SSB.

Solcelleanlegget i Sandnes er nå i prøvedrift. 21. februar kommer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på besøk for å foreta den offisielle åpningen av anlegget.