Smarte kontakter skulle spare strøm, men bruker den i stedet selv

Smarte, programmerbare kontakter var en av de teknologiene som skulle hjelpe beboerne i to demonstrasjonsbygg med å få strømregningen til å bli så lav som mulig. Men målinger av strømforbruket viser at kontaktene selv sluker så mye strøm, at henholdsvis 21 og 13,8 prosent av det samlede strømforbruket i boligene går med til å drive kontaktene.

– Da vi så målingene, ble vi litt overrasket over hvor mye strøm en så enkel dings egentlig bruker. Kontaktene måler energiforbruket, slik at beboerne blir oppmerksomme på det hvis de har et usedvanlig stort strømforbruk et sted. Men det er jo paradoksalt at den bevisstheten oppstår ved hjelp av en dings som selv bruker ganske mye strøm, sier prosjektleder Jørgen Søndermark fra Realdania By og Byg, som står bak de to demonstrasjonsbyggene i henholdsvis Nyborg og Søborg.

• Nå er smarthus-heisen her: Men hvor mye mer vil folk betale for en litt enklere hjemkomst? (TU Ekstra)

Smarte kontakter slukte strømmen

I Nyborg bygde Realdania By og Byg seks eneboliger som på hver sin måte skulle ha et lavere CO₂-fotavtrykk enn et standardbygg. Ett av de seks såkalte «Mini-CO₂-husene» ble kalt Kvotehuset, fordi beboerne i dette huset skulle sette seg et mål for hvor mye CO₂ de ville slippe ut.

For å hjelpe beboerne med å få oversikt over hvilke apparater som var de største strømslukerne, samt å få stengt av standbystrøm til lamper eller kaffemaskinen – hvis man skulle ha glemt det – ble det montert intelligente kontakter, lampebrytere og lampepunkter i hele huset. Men en måling av strømforbruket over en måned viste at de intelligente komponentene selv hadde brukt 43 kWh – noe som tilsvarte 21 prosent av det totale strømforbruket den måneden.

Fullt så ille ser det ikke ut i det såkalte Bolig+-bygget, som Realdania By og Byg har satt opp i Søborg. Det er en fem-etasjers bygning med ti leiligheter. Prosjektet gikk ut på å teste om man kunne bygge et hus som oppfylte kravene til lavenergibygg i den danske Bygningsklasse 2020, slik de var formulert i bygningsreglementet fra 2010, uten bruk av solceller. Dessuten ville man se om man ved hjelp av solceller kunne produsere minst like mye energi som huset og beboerne brukte – derav navnet på prosjektet. I tillegg ble det satt opp en rekke inneklimamål.

Med støtte fra Dansk Energis forsknings- og utviklingsprogram Elforsk fulgte en gruppe spesialister fra Teknologisk Institut og Statens Byggeforskningsinstitut forbruket og inneklimadataene i bygningen og de ti leilighetene i løpet av et års tid – blant annet ved hjelp av data fra de intelligente stikkontaktene, kontakter og lampeuttak.

Nå er rapporten om bygget offentliggjort. Den viser at beboerne i gjennomsnitt har hatt et strømforbruk på 2049 kWh per leilighet. Det er cirka 20 prosent mer enn de 1712 kWh man hadde satt som et «ambisiøst mål» under prosjekteringen, men litt lavere enn i en standardleilighet, hvor strømforbruket ifølge Energistyrelsen ligger på omkring 2500 kWh for en familie.

Men også i dette bygget har det vist seg at de intelligente installasjonene sluker en del energi. Forskerne har ikke kunnet måle seg fram til det helt nøyaktige strømforbruket i de intelligente installasjonene, men ved undersøkelsene, som ble gjennomført av Kvotehuset, estimerte de det gjennomsnittlige effektforbruket til 0,5 W per enhet. I tillegg kommer effektforbruket til systemets pc-boks, som ligger på 9 W. Til sammen gir dette et årlig strømforbruk på 282 kWh per leilighet – tilsvarende 13,8 prosent av det samlede årlige energiforbruket per leilighet.

– Det er faktisk forbausende mye. Vi visste godt at de ville bruke litt strøm, men ikke at det ville bli så mye, sier seniorkonsulent Søren Østergaard Jensen fra Teknologisk Institut. Han er en av de tre spesialistene som har undersøkt Bolig+-bygget.

• 129 punkter: Skal definere hva som må til for å kalle et bygg et smarthus (TU Ekstra)

Kan spise opp innsparingen

De intelligente kontaktene gjør det blant annet mulig å programmere lyset til å slå av, slå på og dimmes etter tidsskjemaer, samt å slå av flere stikkontakter ved hjelp av ett enkelt trykk – en såkalt slå-av-alt-knapp» som skal forhindre standby-forbruk. En spørreskjema-undersøkelse blant beboerne viste imidlertid at nesten halvparten av beboerne aldri brukte denne muligheten, mens 31 prosent brukte funksjonen ofte, og én enkelt beboer kjente rett og slett ikke til muligheten.

– Vi kan ikke si nøyaktig hvor mye beboerne har spart på grunn av kontaktene, men de skal jo helst spare mer enn kontaktene bruker selv. Ellers er det jo ikke spesielt smart, sier Søren Østergaard Jensen.

Men regnskapet kan ikke gjøres endelig opp i denne undersøkelsen. Derfor kommer det heller ikke noen spesielle advarsler fra rapportens forfattere og Realdania By og Byg. Men begge instansene kommer med en oppfordring til rådgivere, entreprenører og boligeiere om å overveie grundig hva man egentlig har bruk for, og deretter undersøke hvor høyt energiforbruk de smarte komponentene har.

– Undersøkelsen viser at man trenger å vie mer oppmerksomhet på alle de komponentene og dingsene som vi installerer i husene våre for å måle inneklima, temperatur, overvåke huset eller styre lyset. Det kan vise seg å være minst like viktig som standby-forbruket på de andre apparatene våre, sier Jørgen Søndermark.

• Google Nest: Dagens smarthuskonsept er først og fremst forståelig for teknologinerden (TU Ekstra)

Strengere krav kan ta strømtyver

Både han og Søren Østergaard Jensen savner imidlertid også at myndighetene blir flinkere til å vise hva som skal regnes inn når rådgiverne skal dokumentere at et nytt bygg overholder den energirammen som er angitt i Bygningsreglementet.

– Energiforbruket til brannspjeld, heiser og intelligente kontakter må faktisk tas med i energirammeberegningen. Men dette er det altså mange som overser eller «glemmer,» sier Søren Østergaard Jensen. Jørgen Søndermark oppfordrer til at man ganske enkelt utvider energirammen fra bare å omfatte energi til bygningens drift, til også å inkludere heiser og de typene fast belysning som ikke må regnes inn i energirammen i dag.

– Det finnes jo ikke gratis energi, så det er merkelig at man ikke må se på hele energiforbruket samlet når man prosjekterer et hus. Slik det er nå, finnes det en masse områder hvor vi ikke får stilt krav til energiforbruket, selv om vi kunne det.

Denne artikkelen ble først publisert som Plus-sak (krever abonnement) hos ing.dk.

• Lysgården i Trondheim: Skal lagre hvor de ansatte beveger seg (TU Ekstra)