Slik utformes et trygt og smittefritt kontorlokale

Sikkerhetstiltak i det nye regjeringskvartalet handler ikke bare om terror. Det siste året har et virus utgjort den største trusselen mot liv og helse også i statsadministrasjonen, og det vil få følger for hvordan de nye byggene på Johan Nygaardsvolds plass innredes og brukes.

Hvilke virus som venter oss i fremtiden, er det ingen som vet, men vi må være forberedt på at det kan oppstå nye, alvorlige smittesituasjoner, varsler Statsbygg i en pressemelding. Av samme grunn har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestilt en rapport om hvilke scenarioer som er mest sannsynlige, og hvilke tiltak de kan møtes med på en kontorarbeidsplass.

Rapporten «Tiltak for å redusere spredning av smitte» er en del av en større utredning og handler spesifikt om arbeidsplassutforming.

– Vi har lært mye av pandemien. Heretter må smittevern bli en del av byggplanleggingen og HMS-arbeidet, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, til TU.

Delte cellekontor verre enn åpne landskap

Gruppen som har utarbeidet rapporten, kommer fra Sintef, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), Statsbygg, Høyskolen i Vestland og DSS. De har ikke bare sett på tiltak som fremmer god håndhygiene, men på utforming av selve kontorlokalene og måten vi organiserer arbeidshverdagen på.

– Fleksibilitet og forberedelse er stikkord. Vi må følge med på smitterisikoen og ha mulighet for eksempel å tilrettelegge interiør etter hvor stor avstand det bør være mellom folk, sier Njaa Aschim.

I regjeringskvartalet vil det bli ulike kontorløsninger, både aktivitetsbaserte og faste plasser. I tiltaksrapporten kommer det fram at det er større smittefare på delte cellekontor enn i åpne landskap. Det beste er naturligvis cellekontor for én og én, men det er lite plassøkonomisk. Statsbygg vil heller slå et slag for fleksibel møblering, altså at fysiske arbeidsstasjoner kan flyttes fra hverandre ved behov.

Under covid-19 pandemien har norske myndigheter anbefalt avstand over to meter ved opphold over 15 minutter i samme lokale.

– Hva med lette, mobile skillevegger mellom arbeidsstasjoner og avdelinger?

– Ja, det er også en mulighet vi ser på. Vi har de byggene vi har, men det finnes løsninger som gjør at man kan dele rom lettere. Vi har ikke tatt stilling til alle detaljene ennå, foreløpig er vi på et mer overordnet nivå, sier Njaa Aschim.

Trafikklysmodell på kontoret

Også fysiske forhold ved atmosfæren i lokalet har betydning for virusenes levetid og spredningspotensial. Ved lav luftfuktighet og lave temperaturer kan små vanndråper transporteres over større avstander og kravene til avstand økes. Ved høy luftfuktighet vil aerosoler (dråpekjerner) tilføres vann, bli større og tyngre og falle raskere til gulvet, heter det i rapporten.

Ved lav luftutskiftning i et lokale vil infiserte aerosoler bli værende i luften slik at sannsynligheten for smitteoverføring kan øke. Ventilasjonssystemer som gir trekk vil forverre dette ytterligere fordi virus lettere vil transporteres mellom medarbeidere og dermed overføre smitte.

I rapporten anbefaler Statsbygg og arbeidsgruppa å innføre et system som til enhver tid gir oversikt over smittesituasjonen i samfunnet og i den enkelte virksomheten. Enhver bedrift kan med fordel kartlegge smittefaren blant medarbeiderne, for eksempel hvor mange som reiser kollektivt til kontoret, hvor mange som reiser utenlands i jobben og hvor mange som har fysiske møter med fremmede som en del av arbeidshverdagen.

Et viktig virkemiddel for å redusere reisevirksomhet, vil ifølge rapporten være at virksomheten legger til rette for at arbeid kan gjøres digitalt. Dette innebærer blant annet å tilpasse rom i kontorlokalene for hybride møter, hvor ansatte enkelt kan delta både fysisk og digitalt, og gode ergonomiske løsninger på hjemmekontoret.

Trafikklysmodellen, som har vært brukt av myndighetene under pandemien, kan fint brukes også på kontorarbeidsplasser framover, anbefaler Statsbygg.

– I et kontorbygg vil trafikklysmodellen for eksempel kunne anbefale vanlig planløsning i en normalsituasjon, men endret avstanden mellom pultene, og hvor mange som skal møte opp fysisk når risikoen for smitte øker, sier Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, i meldingen.

Edle metaller dreper virus

Hege Njaa Aschim påpeker at det slett ikke er alle som har mulighet for hjemmekontor, enten det skyldes boligforhold eller arbeidets karakter. Derfor er det viktig å ha en plan for hva man gjør når trafikklyset skifter fra grønt til gult eller rødt. For eksempel hvem som blir hjemme på gult, og hvem som legges til på rødt. Samtidig må pulter og stoler på kontoret kunne flyttes enkelt fra hverandre. Rutiner for desinfeksjon blir selvfølgelig også viktig å innføre.

– Jeg er vokst opp med at man alltid skal vaske hendene før man spiser, for eksempel. Jeg tror det er mange som er blitt mer oppmerksomme på hva de selv kan gjøre for å unngå smitte under covid, sier Njaa Aschim.

I rapporten forklarer utvalget at rengjøring av kontaktflater har stor betydning for smitte fra dråper som faller på flatene. Dråpesmitte kan ofte forekomme flere timer og døgn etter et host eller nys, og berøring av de infiserte flatene innebærer smitteoverføring via hendene.

Materialer som kobber og sølv kan ødelegge mikrobiologiske agenser. Også overflatestruktur på flatene kan bidra til å ødelegge virus, står det i rapporten, hvor det også bemerkes at «bruk av edle metaller vil imidlertid ikke kunne være en erstatning for desinfeksjon/vask».

Berøringsfri betjening av hjelpemidler og utstyr på kontoret, som døråpnere, lys, printere og toaletter, er enklere tiltak for å forebygge smitte. På alle berøringsflater er systematisk rengjøring viktig, men «man må unngå substanser som kan gi resistensutvikling».

Anbefaler sensorteknologi

Til slutt en oppsummering av anbefalte tiltak for kontorbygg som er listet opp i rapporten. Arbeidsgivere bør sørge for:

• Størst mulig fleksibilitet i utforming og innredning slik at kontorbygget kan tilpasses etter behov.
• God tilgang på håndhygienefasiliteter i kontorbygget (som håndvask og dispensere til hånddesinfeksjon). Økt bruk av berøringsfrie funksjoner, herunder adgangskontroll, dørautomatikk, kraner, toaletter, betalingsløsninger og lignende.
• God ventilasjon. Ventilasjonen bør tilpasses bruken av lokalene. Risiko for smitte gjennom luften er høyest i små rom med dårlig ventilasjon og risikoen øker med oppholdstid. Sørg derfor for at arealene blir forsynt med tilstrekkelige mengder med filtrert og frisk luft med minst mulig bruk av resirkulering. Nyere studier indikerer at lav luftfuktighet innendørs i vinterhalvåret kan øke risikoen for virussmitte. Denne kunnskapen vil kunne få betydning for reguleringen av temperatur og luftmengder i ventilasjonsanlegget.
• Utstrakt bruk av sensorteknologi som gir informasjon om en når en arbeidsstasjon sist var i bruk, eller når den sist var rengjort. Sensorteknologi vil også kunne gi informasjon om eksempelvis antall brukere i kantine, på et møterom, avstand mellom personer i et rom, og hyppighet av bruk på et toalett og møterom for økt renholdsbehov.
• At virksomhetens renholdsrutiner og risikovurdering gjennomgås for å se om de er tilfredsstillende for den gitte smittesituasjonen. (Utstyr, metode, hyppighet, osv.)
• At tilstrekkelig informasjon om rutiner gjøres kjent, og informasjon om den enkelte medarbeiders eget ansvar kommuniseres ut. (Eksempelvis om den enkelte selv skal desinfisere møterom man har brukt, skrivepult, servantkran, kaffemaskinknapper før og etter bruk, o.l.)
• Renholdsvennlige og riktige materialvalg, spesielt på hyppig berørte flater som bør tåle desinfiserende midler over tid uten at flatene forringes.