bygg

Slik skal selve bygningen hjelpe de psykisk syke på Østmarka i Trondheim

Skal korte ned behandlingstiden.

Klokken 18 hver dag endres det blå dagslyset til rødt lys på akuttpsykiatrisk sykehus i Trondheim.
Klokken 18 hver dag endres det blå dagslyset til rødt lys på akuttpsykiatrisk sykehus i Trondheim. Glamox

Når det skal bygges nye sykehusbygg her i landet for oppimot ti milliarder kroner hvert år, er ikke målet bare å få så mye som mulig for pengene.

– Det er også å bygge helt nye løsninger som skal passe behovene i fremtiden, og ikke minst gi pasientene et bedre tilbud, forklarer Sykehusbygg-direktør Ann Elisabeth Wedø.

Så da det ble bygget nytt akuttpsykiatrisk sykehus på Østmarka i Trondheim, bestemte Sykehusbygg seg for å bygge en bygning som i seg selv bidrar til raskere behandlingstid.

– Ved hjelp av entreprenør og underleverandør har vi utviklet løsninger integrert i bygget som forhåpentligvis vil få ned behandlingstiden, forteller Prosjektleder Lars Abrahamsen i Sykehusbygg.

Egenutviklet system

Det er første gang en psykiatrisk bygning er bygget på denne måten i Norge.

Ideen har derimot blitt brukt i Danmark. Den går ut på å tilpasse lysets farge og regulering i bygget til menneskepsyken.

– Blått dagslys har en stor påvirkning på oss, spesielt på psykiatriske pasienter. Så i dette prosjektet har vi brukt teknologi for å tilpasse lysets bølgelengder med tid på døgnet, forteller Abrahamsen.

Etter å ha vært i Danmark og sett løsningen begynte han å undersøke løsningen og kostnader.

– Vi fant fort ut at det ble for dyrt å benytte seg av den danske løsningen, og ente opp med å utvikle et helt nytt styringsystem til prosjektet, forteller han.

Oransje filter

Enkelt forklart er alle vinduer og lamper på den ene avdelingen av sykehuset dekket med oransje filter på kveldstid.

– Systemene vi har utviklet gjør at lyset endres klokken 18 hver dag, og sakte, men sikkert går over fra blått til oransje lys, sier Abrahamsen.

Forskning viser nemlig at pasienter med manisk-depressive lidelser kan få en markant reduksjon i maniske symptomer ved eksponering for lys uten blå bølgelengder.

På dagtid, når pasientene skal være våkne, benyttes vanlig blått lys.

– Det kalde lyset bidrar til å redusere innholdet av søvnhormoner i kroppen, mens det varme lyset øker det slik at det er lettere å falle i søvn, forklarer Knut Langsrud som er spesialist i lysbehandling på St. Olavs hospital i Trondheim.

Han sier det tidligere kun har vært snakk om behandling av enkeltpasienter med lys i Norge tidligere, men at bygningen i Østmarka vil gi et langt bedre behandlingstilbud.

Påvirker konsentrasjon

Det er ikke første gangen Glamox har utviklet helt nye løsninger til enkeltprosjekter.

– For å få til løsningen har vi måtte utviklet helt spesielle armaturer og et avansert styringssystem hvor lysinnstillingene er nøye programmert, forteller Rolf Røsberg i Glamox.

Lyset for hver pasient kan i tillegg styres manuelt av lege eller sykepleier fra en skjerm.

I tillegg til utvikling av armaturer og styringsystem til lysene har det vært nødvendig med utvikling av innvendige skjermer til vinduene, så blått lys heller ikke slipper inn utenfra.

Påvirker konsentrasjon

Røsberg forteller at Akuttpsykiatrisk i Østmarka ikke er det første prosjektet selskapet spesialtilpasser lysløsninger til.

– Vi har levert styringssystemer til skoler tidligere. Akkurat som med psykisk syke og lys, ser man at det å blokkere ut enkelte frekvenser av lyset kan ha god effekt på konsentrasjon og læring, sier han.

Og legger til at løsningen på Østmarka ikke bare kan fungere godt på psykisk syke, men også mennesker som jobber mye skiftarbeid.

– Lys har stor påvirkning på døgnrytme. Så vi ser at systemet kan ha flere bruksområder enn kun på psykiatrisk sykehus, sier han.

Spent på resultat

Bygget på Østmarka i Trondheim er bygget ferdig, og åpnet opp for de første pasientene i november i år.

Abrahamsen er spent på effekten av lyssystemene.

– Vi ser at det er ganske krevende for de som jobber på sykehuset å lære seg styringssystemet, men både tror og håper dette er et system som vil fungere godt og som man vil kunne bruke i andre tilsvarende bygg andre steder i landet, sier han.

Når neste bygg med løsningen vil komme er han derimot usikker på.

– Spørsmålet er om psykiatrien ønsker å se dokumentasjon fra Østmarkaprosjektet før de bruker penger på det andre steder, eller om de er villige til å bruke penger på det før de har sett virkningen, sier han.

Langsrud på sin side er nokså sikker på at den nye bygningen i Trondheim ikke vil bli eneste av sitt slag her i landet.

– Frem til nå har det ikke vært enkelt å få tak i produktene til denne type bygg, men etterhvert som produktene blir lettere tilgjengelig, og kanskje rimeligere, tror jeg dette er noe vi vil se mer av, sier han.

Powered by Labrador CMS