Slik flytter de Kiruna kirke

19. og 20. august skal Veidekke flytte et av Sveriges største trebygg og viktigste kulturminner, Kiruna kirke.

Som store deler av bykjernen må den vike plass for at LKAB skal kunne fortsette å hente ut verdier fra verdens største sammenhengende jernmalmkropp, slik de har gjort i over 130 år. I fjor omsatte det statlig eide gruve- og mineralkonsernet for 33 milliarder SEK.

Gjennom helgen har entreprenøren testet alt av sensorer som skal overvåke bygningskroppen, og ferdigstilt det de kan av flytteveien før trafikken stenges for alt annet enn kirketransport.

Veidekkes prosjektsjef Kjell Olovsson er så klar som han kan bli.

– Vi har forberedt hver minste detalj av det vi har kontroll på, så været er det eneste som kan ødelegge for oss nå. Bygget tåler ikke mye vind, og underlaget kan bli ustabilt ved mye regn. Men slik det ser ut nå får vi bare litt regn om morgenen tirsdag, og svak vind. Det skal gå bra, sier han.

I september er det tre år siden nye Kiruna sentrum ble offisielt åpnet knappe tre kilometer øst for det gamle. Nå skal kirken følge etter.

Tidspress

Da Veidekke kom inn i prosjektet hadde byggherre LKAB allerede gjennomført en forstudie som viste at det var mulig å flytte kirken, uten å spesifisere hvordan det burde gjøres. Det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av 14 ulike selskap for å sikre den beste kompetansen på alle fagområder.

Ifølge Olovsson vurderte de alt fra demontering og gjenoppbygging bit for bit, via delvis demontering, til å flytte hele kirken i ett jafs. Konklusjonen ble at det å flytte den hel ga minst risiko for skader på kulturminnet, samtidig som demontering ville ta lengre tid.

Tidsaspektet er viktig nettopp fordi kirken krever en så bred flyttevei at flere planlagte boligområder rundt nye Kiruna sentrum ikke kan påbegynnes før kirken har passert.

I tillegg må flyttingen være unnagjort før frosten kommer. Den kan komme allerede i september.

To år med detaljer

Detaljprosjekteringen startet for alvor i april 2023. Det var da de blant annet bestemte hvor bred veien skulle være, og avstanden mellom de to spesialtrailerne som skal frakte bygget. Det var også da de bestemte hva som skulle forbli fastmontert, og hva som måtte demonteres før flytting.

Arbeidet har ikke vært enkelt. Særlig fordi prosjektledelsen på grunn av byggets kulturminne-status har måttet få hver minste beslutning godkjent av både byggantikvar og regionstyret i Norrbotten.

– Det har vært et intensivt arbeid. Alt er utredet og beskrevet ned til minste detalj. De ville til og med at vi skulle beskrive hvordan det så ut under bygningen før vi hadde løftet den opp og sett! Heldigvis har vi fått forståelse for at det var informasjon vi måtte fylle ut i etterkant, sier Kjell Olovsson.

De har også måttet balansere kravene i plan- og bygningsloven mot byggantikvaren og kulturminnelovens krav. Det har ført til en del kompromisser. For eksempel har de fått lov til å droppe tilgjengelighetskravene i plan- og bygningsloven fordi det ville forringe den verneverdige bygningen å innfri dem, men de har blitt nødt til å plassere et hindringslys på toppen av spiret fordi kirkens nye posisjon blir nærmere flyplassen enn den gamle.

Det er ikke første gang verneverdige bygninger flyttes bort fra områder som påvirkes av gruvedriften i Kiruna.

Ved utgangen av juli i år hadde de flyttet 25 bygninger. 16 gjenstår, kirken og klokketårnet inkludert.

Kiruna kirke skal flyttes med slike SPMT-er (self-propelled modular transporter) fra Mammoet.

Alle bygninger som er flyttet fra gamle sentrum er plassert i de nye bydelene, som denne arbeiderboligen fra tidlig 1900-tall som nå står i Luossavaara-området.

Orgelet og altertavlen

Til tross for erfaringen med å flytte verneverdige bygg, har ingen bygninger Veidekke har flyttet i Kiruna hatt samme kompleksitet som kirken – verken byggteknisk, i størrelse eller av hensyn til kulturvern.

Kirken har et fotavtrykk på 40x40 meter, og er 35 meter høy. Den er tegnet av Gustaf Wickman, og ble bygget fra 1907 til 1912 på oppdrag fra Kirunas grunnlegger, geolog og kjemiker Hjalmar Lundbohm. Han ble ansatt i LKAB etter at den norske og svenske regjeringen begge vedtok at malmbanen skulle forlenges fra Gällivare til Narvik i 1898.

Lundbohm var svært kunstinteressert, og god venn med Oscar II sin sønn prins Eugen av Sverige. Det er han som har malt altertavlen i kirken. Den har også vært noe av det vanskeligste å håndtere for Veidekke nå når kirken skal flyttes.

Av bevaringshensyn har det ikke vært mulig å demontere verken altertavle eller orgel, så disse må begge sikres så godt det går i flytteprosessen.

Prinsens altertavle er malt på en duk som er spent opp direkte mot murpuss på en vegg.

Nå er den dekket av trykkplater med beskyttende stoff som ligger nesten helt inntil tavlen, for å forhindre at den faller fra hverandre.

Orgelets 2800 piper er pakket inn og sikret.

Prosjektsjef Olofsson forteller at orgelet fra 1957 virket vanskelig en stund, men at det ikke var teknisk utfordrende da de fant løsningen. Her handlet det mest om store mengder dokumentasjon og møysommelig arbeid iført gummihansker.

Altertavlen er en helt annen historie. Den er enormt skjør, og helt integrert i bygningskroppen. Samtidig kan den ikke låses fast. Den må kunne bevege seg under transporten for å ikke sprekke opp.

– Det mest teknisk utfordrende er at den vil bli utsatt for så mange ulike lasttilfeller: Ett når vi løfter den opp, et annet når den fraktes, og et tredje når den skal settes ned igjen, sier Olofsson.

Han legger til at de har hatt mange diskusjoner med antikvarer, konservatorer og andre parter.

– Det var først i sommer vi fant ut av hvordan vi skulle sikre den best mulig. I tillegg til trykkplatene og stoffet vil vi derfor sette to ekstra bjelker under altertavlen, slik at den står rett på de stabile trailerne istedenfor å hvile på de gamle bærebjelkene, sier Olofsson.

Frileggingen

Gjennom vinteren og våren har entreprenøren gravd seg ned rundt den gamle kirkemuren. De har laget hull gjennom kjelleren for å få plass til stålbjelkene som skal bære bygget, og restaurert alle bygningselementer som er vurdert for svake til å tåle flytteprosessen ved hjelp av gammel, tradisjonell byggeteknikk. Sprukne bunnsviller er byttet ut med nye tilpasset med øks. Rustne beslag og spiker er kopiert av en lokal smed for å være autentiske.

I midten av juni var alle bjelkene på plass, og det var klart for å løfte opp kirken. Det var først da de fikk vite hvor tung den egentlig var.

– Den var litt tyngre enn vi hadde beregnet. Vi mente den skulle veie 600 tonn, men den veier 672,4 tonn, sier Olovsson.

Innunder kirken er det tre lag med stålbjelker på til sammen 1,6 meters høyde.

Nederst er det gule HEB 1000-bjelker, deretter mindre bjelker (400 og 200) som understøtter bygningen.

De er plassert etter nøyaktige beregninger av hvor lastene er størst, og for å motvirke sidelaster.

Innvendig er hver del av konstruksjonen gjennomgått og sikret.

Alarm, alarm

To trailerlinjer fra Mammoet, såkalte self-propelled modular transporters (SPMT), skal frakte kirken til sin nye posisjon.

De styres som én enhet. Planet er selvnivellerende, og hver aksel kompenserer for ujevnheter individuelt. Veidekkes prosjektsjef forteller at de er koblet sammen med flere stag slik at de verken skal gli fra hverandre eller dras mot hverandre. Trailerne kjøres inn under stålbjelkelagene som bærer kirken, før planet heves slik at hele den dyrebare lasten kan flyttes.

Totalt veier spesialtrailerne med kirkelast 1227 tonn. Boggitrykket er 13,1 tonn.

Mens kirken flyttes i en hastighet på cirka 0,5 km/t, er den kontinuerlig overvåket:

– Vi har en laser med fire punkter som kontinuerlig måler om bygningen beveger seg. For eksempel om et hjørne løfter seg for mye. Da går det en alarm. Laser er den viktigste målingen under selve transporten, men vi har også inklinometer på konstruksjonen og bjelkene for å måle om noe bøyer seg, og vibrasjonsmålere på altertavlen og flere andre steder, sier Kjell Olovsson.

Det meste av ruten skal være «grei skuring», men ett sted har de en veldig trang passasje mellom en skråning de ikke har fått tillatelse til å røre på den ene siden og en bygning og en mur på den andre siden.

– Der har vi bare 20 centimeter å gå på. Men det skal gå fint, sier optimisten Olovsson.

Høy prislapp

Når kirken en gang onsdag ettermiddag kommer frem til sin nye posisjon, skal den ta en karusellvending for å få inngangsdøren vendt mot nye sentrum.

Her ble grunnplaten og kjelleren støpt ferdig under et telt i vinter, og nå har de murt opp grunnmuren så langt de kan før kirken er på plass. De har laget to kjørespor inn i det ferdigstøpte «skallet», og det er egne «lommer» for de mange bjelkene.

Etter bygget er senket ned i riktig posisjon, vil de mure opp det resterende slik at kirken står trygt for fremtiden.

LKAB vil ikke opplyse om hva kirkeflyttingen alene koster, men sist vi besøkte Kiruna sa konsernets avdelingssjef for stadsomvandling i Kiruna, Linus Niva, at det var snakk om flere hundre millioner kroner. Høsten 2023 hadde de allerede brukt 20,5 milliarder på å flytte et helt bysentrum fra sviktende grunn. Og prosjektet er ennå ikke ferdig.

Klokketårnet flyttes ned til den nye kirketomten 26. august. Det veier 83 tonn og har en grunnflate på 11 x 11 meter.

– Utfordringen med klokketårnet er at det er 27,5 meter høyt, og at klokkene ikke er fjernet. Bygget har med andre ord et veldig høyt tyngdepunkt. Men fikser vi kirken skal vi fikse det, sier Veidekkes prosjektleder.