bygg

Skolen betalte 2000 kroner i ekstra nettleie. Årsak: Solceller

Bruttoavregning av norske plusskunder ble avviklet 1. januar, men innført på nytt etter tre uker. Dermed må Voldsløkka skole og andre solcelle-eiere igjen betale nettleie for strøm de «kjøper tilbake».

Fasadeplatene på Voldsløkka skole er fargede solcellepaneler. På taket har de vanlige solceller.
Fasadeplatene på Voldsløkka skole er fargede solcellepaneler. På taket har de vanlige solceller.

Kortversjonen

  • Energiselskapene betaler for overskytende solenergi fra plusskunder, men med dobbel nettleie ved tilbakekjøp samme time.

  • Voldsløkka skole betalte 2000 kroner ekstra avgift på grunn av manglende nettoavregning.

  • Nettoavregning ble innført i januar 2024, men opphevet etter tre uker på grunn av kompleksitet og kostnader, ifølge RME og Elhub.

  • Åse Lekang Sørensen i Sintef kritiserer opphevelsen og understreker behovet for ordningen for å nå Norges mål om solkraft.

Energiselskapene sørger for at solcelle-eiere får betalt for den solenergien de ikke bruker selv. Men det skjer ikke avgiftsfritt – selv ikke når kunden kjøper tilbake strøm innenfor samme avregningstime.

Dermed risikerer plusskunder, det vil si strømkunder som både kjøper og selger strøm, å betale nettleie og moms for strøm de kunne brukt selv.

Et eksempel: Fra mai 2023 til april 2024 produserte Voldsløkka skole i Oslo 166 MWh strøm fra solcellene sine. I denne perioden kjøpte skolen 497 MWh og solgte 32 MWh. Totalt 4 MWh ble solgt og kjøpt i løpet av samme time.

Med nettavgifter og moms på rundt 50 øre per kWh utgjorde dette 2000 kroner i økt utgift for skolen. Dette ville de sluppet dersom ordningen med nettoavregning var blitt innført, slik regjeringen bestemte i mai 2023.

Etter over to år med politisk behandling skulle plusskunder nettoavregnes fra 1. januar 2024. Det ble de også, men ordningen varte bare i tre uker. 22. januar ble ordningen opphevet.

– Kom som en overraskelse

– Vi oppdaget dette da vi analyserte energibruk og solenergi i Arv-prosjektet. Det kom som en overraskelse på oss at ordningen var borte, sier Åse Lekang Sørensen, seniorforsker Sintef Community.

Hun er involvert i EU-prosjektet Arv, som ledes av NTNU. Visjonen i prosjektet er å bidra til rask og bred innføring av «klimapositive bygg og nabolag». Voldsløkka skole er den norske piloten i Arv.

I midten av mai sendte ledelsen i Arv et brev til Energidepartementet og RME der de etterlyser en forklaring på at timebaserte nettoverdier for plusskunder var opphevet i avregningsforskriften (§ 6-5).

Foreløpig har de ikke fått svar, men 23. mai kom en forklaring i form av en pressemelding og et brev fra RME til Statnett. Der fastslår RME at de ikke vil pålegge Statnett å gjennomføre nettoavregning av plusskunder.

Årsaken som oppgis, er at det er uforholdsmessig komplisert og tidkrevende.

– Elhub skrev på sin hjemmeside i januar at endringen ikke er prioritert av markedet. Jeg er litt usikker på hva som menes med dette. Det var i hvert fall ikke noe som kom fram i høringene forut for regjeringens vedtak, sier Sørensen.

– Vil redusere barrierene mot solenergi

Hun har heller ikke forståelse for at det skal være komplisert og tidkrevende å håndheve ordningen.

– Det blir en ny kolonne i avregningsmodellen, men det er ikke vanskelige regnestykker. Det er summering av kjøp og salg. Datateknisk bør det være fullt mulig, mener Sørensen.

Hun stusser over at ordningen ble opphevet etter bare tre uker, ikke minst fordi det var RME selv som foreslo nettoavregning for plusskunder i utgangspunktet.

– Det har stått på etatens ønskeliste siden 2021, og i politiske høringer har de fått bred støtte til forslaget. De gikk fra en åpen og grundig prosess til en kort og ubemerket avvikling av ordningen, sier Sørensen.

Hun synes at energimyndighetene ga seg for lett i denne saken. I det nevnte brevet til Energidepartementet skriver Arv-prosjektet at nettoavregning for plusskunder er «ett av mange tiltak som vil redusere barrierene mot solenergi, noe som er viktig for å oppnå Norges mål om 8 TWh solkraft innen 2030.»

– Dette er en barriere det burde være greit å ta tak i, sier Sørensen til TU.

Målet med ARV-prosjektet til NTNU er å fjerne hindringer for utbredelse av fornybar energi. Foto: ARV-prosjektet
Målet med ARV-prosjektet til NTNU er å fjerne hindringer for utbredelse av fornybar energi.

– Ville blitt kostbart

Eigil Gjelsvik, leder strategi og forretningsutvikling i Elhub, har følgende forklaring på at nettoavregning av plusskunder innenfor samme time er en komplisert øvelse:

– Dersom man innad i en time har netto forbruk i en periode og netto produksjon i en annen periode, så skal disse nettoavregnes mot hverandre. Elhub må da lage to nye kanaler for nettoforbruk og nettoproduksjon for de aktuelle målepunktene. Så må alle som mottar måleverdier fra Elhub, gjøre tilpasninger i sine IT-systemer for å håndtere dette, forklarer Gjelsvik.

– Det er over tre hundre aktører som mottar måleverdier fra Elhub. Totalt sett ville det blitt mange som måtte ha gjort tilpasninger i IT-systemene sine. Dermed ville dette også blitt kostbart, utdyper han.

– For å nå målene med solkraft er vi avhengig av mange flere plusskunder enn i dag, hvorfor ikke legge mest mulig til rette for dette først som sist?

– Det er opp til regulerende myndigheter å vurdere hvilke virkemidler som er best egnet for å legge til rette for å øke antall plusskunder. Nytten av forskjellige tiltak må balanseres opp mot kostnad for de ulike tiltakene og andre hensyn, svarer Gjelsvik.

– Det har en generell verdi å holde kompleksitet og kostnader i IT-systemene på tvers av aktørene så lave som mulig. Dette kommer alle kunder til gode, tilføyer han.

NB: RME var i streik da artikkelen ble skrevet.

Powered by Labrador CMS