Skjæringen får ny hud med dype røtter

Hasleveien i Oslo: – Vi vet ikke nøyaktig hvordan det så ut her før. Gamle bilder kan tyde på at det var et steinbrudd, forteller ingeniørgeolog og avdelingsleder Arnstein Aarset i Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennom den massive lyden av borhamring.

I en røyksky ti meter over bakken er boreriggen i gang med å sette ett av i alt rundt 200 stag inn i fjellet. Operatøren står omtrent i samme høyde, i kurven på en teleskoplift.

– Terrenget virker å ha endret seg ganske mye rundt andre verdenskrig, uten at vi helt kan si hvorfor. Men det ble tatt ut mye steinmasser, sier Aarset.

Ikke godt å si. I alle fall får den brått beryktede skjæringen nå en tykk hud med dype røtter som skal holde berget på plass.

Råttent berg

Uansett hvordan det så ut her under andre verdenskrig; berget begynte å forvitre.

Søndag 26. oktober i år løsnet rundt 500 kubikkmeter berg og skled litt ut.

Geologiprofessor Henrik Svensen ved Universitetet i Oslo beskrev fjellsiden som en kompleks skjæring.

– Det er generelt sett mye sprekksoner, skyvesoner og glidesoner i denne bergarten, sa han til TU.

NGI har stått for analysene av rasstedet og tiltakene som skal sørge for at det ikke raser ut mer de neste hundre årene.

Blant annet i perioden 2011–2017 ble berget sikret med både bolter og nett. Det viste seg at det ikke var nok. Og fjellet var ganske råttent.

– Under piggingen av den gigantiske pinakkelen som gled

fram under skredet, kunne vi se hvor gjennomforvitret bergmassen var, sier Aarset.

– Bergsikringen her ble gjort etter sin tids forutsetninger?

– Ja, det var den mest vanlige måten å sikre bergskjæringer på. Nå sikrer vi mer ved også å stabilisere bergmassen bak.

500 kubikkmeter

Kristian Dahl, også ingeniørgeolog i NGI, viser fram oversikter og bolteplaner og forklarer litt om noen travle dager i slutten av oktober.

– Over 500 kubikkmeter hadde beveget på seg under skredet.

Det bokstavelig talt springende punktet for NGIs folk akkurat da: Den digre steinblokka som utgjorde hoveddelen av massene som hadde glidd noen meter ut.

Tilsynelatende sto blokka og balanserte over en hvit varebil ved sykkelparkeringen og inngangspartiet til Hasleveien 9.

Hadde den sklidd eller veltet, kunne det blitt atskillig mer kritisk. I perioder satt ingeniørgeologene fra NGI i timevis og fulgte med.

– Sammen med Anlegg Øst Entreprenør og Entreprenørservice ble vi enige om å sikre den store blokka med sprøytebetong i underkant, sier Dahl.

Bygde en fot

Entreprenøren brukte fjernstyrte maskiner, først til å bygge en midlertidig støtte eller fot under og opp mot blokka. 40 kubikkmeter sprøytebetong gikk med.

– Så pigget de steinblokka kontrollert ned og rensket vekk

alle skredmassene med fjernstyrt gravemaskin, forteller Aarset.

Entreprenøren får skryt for rask og god innsats. Og alle hadde litt flaks med været. Ikke var det regn, og ikke var det blåst.

Spesiell geologi

– Vi skal oppnå det vi kaller global stabilitet, sier Aarset.

Med andre ord: Å sikre hele bergmassen som utgjør skjæringen, slik at den holder seg på plass i 100 år.

Noe av det spesielle i deler av skjæringen: rester av vulkansk aktivitet. Askelag som er blitt til svelleleire.

– Egenskapene til leirelag er viktige å kjenne til når vi skal dimensjonere skjæringsstabilitet, kommenterer Aarset.

NGI fikk utført flere laboratorieanalyser, blant annet for å se på svellepotensialet i lagene med leire. Tar den til seg nok vann og begynner å svelle, kan friksjonen bli dårlig.

– Her er geologien ganske komplisert, med mange slepper og sprekkestrukturer i berget. Og dyp forvitring. Det innebar at vi måtte gå grundig til verks i analysene, sier han.

Punktsky og 3D-modell

NGI brukte droner i flere faser, med laserskanning og ortofoto, for å hente inn informasjon til en punktsky. Med den kunne de lage en god 3D-modell som også er i stand til å ekstrapolere informasjon innover i berget.

– Det gir et veldig reelt bilde av problemstillingene vi står overfor.

Ingeniørgeologene kunne hente ut gode oversikter som viser hvilke sprekkeplan som avløser ulike bergvolum, og hvor det kan være kiler som kan tenkes å gli ut.

Slik evner de å se mye av geometrien i bergpartiet.

– Mest krevende i dette oppdraget var nok de numeriske analysene. Å få parameterne på plass i stabilitetsanalysen, sier Aarset.

En stund før jul var entreprenøren ferdig med å legge på fiberarmert sprøytebetong som et dekke på skjæringen. Rundt 300 kubikkmeter er gått med.

Opptil 12 meter lange stag er hovedforankringen av berget.

Fjellskjæringen får nærmere 200 sikringsstag i forskjellige lengder.

Det tar rundt 45 minutter å bore inn et 12 meter langt stag.

– Hva er viktig for å få til god bergsikring?

– Sikringen må gjøres med tilstrekkelig dimensjonering basert på den kunnskapen man har. Slik som vi gjør her, sier Aarset.

– Vi må sørge for å være sikre på at vi får med oss de strukturene vi registrerer.

Han påpeker at bransjen har gode verktøy til å lese egenskapene til et rasfarlig område mye bedre enn det som fantes for drøye 20 år siden, da dette området ble bygd ut.

– Verktøyene våre er også bedre enn de var for fem år siden, for den saks skyld.

Selvborende stag

Det viktigste grepet: Å bore inn rundt 200 bolter eller stag i lengder på 6, 9 eller 12 meter. Boreriggen bruker rundt 45 minutter på å bore et 12 meter langt hull.

– Bergmassene er så forvitret at når vi skal sette såpass lange bolter som 12 meter, må vi bruke selvborende stag, forteller Dahl.

Boltene blir gyst, altså støpt fast innover i hele borehullet med betong. På utsiden spennes de fast mot sprøytebetongen med beslag og mutter.

– Det meste av sprøytebetongen utenpå er 12–15 centimeter tykk, opplyser Dahl.

Men under noen overheng er betonglaget mer enn én meter tykt.

I alt er det sprøytet rundt 300 kubikkmeter med fiberarmert betong på skjæringen.

Det meste av sprøytebetongen er 12–15 centimeter tykk.

Noen steder er den over én meter tykk.

Skjæringen skulle ikke vært mye høyere før entreprenøren måtte løst deler av oppdraget på andre måter.

– På det meste er skjæringen 18 meter høy, og det er på grensen av hva som er mulig å nå med vanlig utstyr for sprøytebetong, forteller Dahl.

Også etter den akutte oppryddingen har entreprenøren og NGI vært velsignet med en mild førjulsvinter, og dermed har sikringen gått smidigere for seg enn den kunne gjort på denne årstiden.

– Minusgrader er kritisk for sprøytebetongen, sier Dahl.

– Med temperaturene vi har hatt, har det nesten ikke vært opphold i arbeidet. Målet var å bli ferdige til jul, men det blir noe arbeid i januar.

– Det har vært en veldig effektiv jobb, men så har vi også hatt med oss noen dyktige ringrever fra anleggsbransjen, sier Aarset.

En ringrev forteller

– Et spesielt prosjekt, men vi setter alltid pris på oppdrag som skiller seg ut, sier Jone Baukhol til TU. Han er avdelingsleder for fjell i Anlegg Øst Entreprenør.

– Vi diskuterte flere løsninger, men endte med å støpe en fot i sprøytebetong under den store blokka, og med et skjold mot bygningen kunne vi pigge den ned.

– Hvordan var det å få tak i nødvendige maskiner på kort varsel?

– Det er lett å få med seg folk og maskiner på en jobb som dette. De forstår at det haster og bretter opp ermene, sier Baukhol.

Entreprenøren stoppet arbeidet noen dager før jul, slik at nabolaget fikk litt ekstra fri fra støyende virksomhet. Det siste av sikringsarbeidet blir trolig ferdig i uke 2.

Veien videre

Nye drenshull i bergpartiet skal sørge for at det ikke får bygd seg opp vanntrykk bak sprøytebetongen.

– Vi vurderer behovet for å sikre skjæringen med isnett. Men så langt har det vært ganske tørt i området, sier Dahl i NGI.

Oppunder toppen av skjæringen blir restene av dagens steinspranggjerde satt opp på nytt og forlenget for å sikre mot nedfall.