Skattetaten varsler skatt på solenergi: – Kan stanse hele veksten

Som mange andre fikk Aksnes, som er daglig leder i strømselskapet Tibber, vite om ordningen i en pressemelding fra Skatteetaten 22. desember. Han synes det er vanskelig å forstå hvordan dette vil slå ut.

– Dette virker rotete. Skatteetaten varsler innkreving av skatt for en del av solenergien, men uten å forklare hvordan det skal foregå i praksis, sier Aksnes.

Han synes utspillet fra Skatteetaten går mot mye av det regjeringen har uttalt at de står for: økt energiproduksjon og høyere andel fornybar energi.

– Dette vil ikke bare være til hinder for overgangen til fornybarsamfunnet, dette spenner beina under alle som har investert i solenergi, sier han.

Eksporterer 2200 kWh

I en redegjørelse på nettsidene opplyser Skatteetaten at det vil bli informert om hvordan man skal føre dette i selvangivelsen for 2023. Skatteleggingen vil altså ha tilbakevirkende kraft.

Aksnes tror det er mange som ville disponert strømmen fra solcellene annerledes dersom de hadde visst at de ville bli skattelagt for overskuddet.

– Da kunne man gått inn for å bruke mer av det selv, sier han.

Han forteller at Tibbers plusskunder i gjennomsnitt eksporterer 2200 kilowattimer i året. Å skattelegge dette er imidlertid ikke enkelt ettersom verdien av solenergien følger strømprisen. Og den varierer som kjent fra time til time.

– Skal man da skatte for hver enkelt time man går i pluss? spør Aksnes.

Han tror beregningen av dette vil bli uforholdsmessig komplisert.

– Og hvis hele året skal legges til grunn, er det vel ingen som vil bli berørt. De aller fleste bruker mer strøm enn de får fra solcellene i løpet av et år, bemerker han.

Aksnes etterlyser en opprydning i regelverket for eventuell beskatning av solenergi.

– Først og fremst må skattevirkemidlene være i samsvar med det vi ønsker å oppnå. Og hvis regelverket ikke er til å forstå, kan veksten innen solenergi stoppe helt opp, advarer Aksnes.

Bruker nettet som «batteri»

Ifølge Skatteetaten koster et anlegg på 10 kW_p, som er nokså gjennomsnittlig i dag, rundt 230.000 kroner. Med en strømpris på 1,50 vil det ta 15 år før et slikt anlegg er nedbetalt – uten skatt på overskuddsstrøm.

Sannsynligvis lenger.

Forutsetningen er at anlegget produserer 10.000 kWh i året, noe man bare kan forvente av gunstig orienterte anlegg i Sør-Norge. Årlig degradering er heller ikke medregnet.

Det mest utslagsgivende er likevel strømprisen, og hvorvidt man får brukt strømmen fra solcellene selv. Problemet er at det er i sommerhalvåret man går med overskudd – når strømprisen og strømforbruket er på sitt laveste. Derfor tilbyr enkelte strømselskaper «solkonto», en tjeneste som gjør at folk kan spare overskuddet til mørketida.

Alternativet er å selge overskuddsstrøm til markedspris, for så å kjøpe strøm på vanlig måte til høyere pris om vinteren.

I realiteten vil det ta mer enn 15 år før eierne av solcelleanlegget i eksempelet vil begynne å spare penger på strøm. Skatteetaten har varslet at også overskuddstrømmen deres skal skattelegges.

– I så fall vil man ikke kunne bruke nettet som et batteri på samme måte lenger, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i Nelfo.

Han tror at muligheten for å få betalt for overskuddsstrøm har gjort at flere har investert i solceller.

– Brudd med symmetriprinsippet

Strømsheim-Aamodt stusser over at Skatteetaten ikke legger opp til bunnfradrag eller andre ordninger som er vanlige ved annen beskatning.

– Det virker som at de forstår overskudd fra solenergianlegg som kapitalinntekt fra første krone, og at det ikke vil bli fradragsrett for anskaffelse eller utgifter med anleggene. Dette går på tvers av symmetriprinsippet, mener han.

Symmetriprinsippet i skatteloven innebærer at dersom en transaksjon som gir gevinst er skattepliktig, vil samme transaksjon ved tap være fradragsberettiget.

– Her legger Skatteetaten opp til full beskatning, men ingen fradragsrett.

– Burde parkere hele ordningen

Strømsheim-Aamodt reagerer på at skatten skal tre i kraft fra 2023-ligningen, og peker på at norske borgere i Grunnloven er beskyttet mot tilbakevirkende lover.

– Vi skal også være beskyttet mot tilbakevirkende skattelegging. Her har vi en skatt som ikke ble varslet før folk dro på juleferie i 2023, og så skal den gjelde for hele året, sier Strømsheim-Aamodt.

Nelfos næringspolitiske talsperson etterlyser en politisk løsning fra regjeringen.

– De er nødt til å komme med en klargjøring. Egentlig burde de parkere hele ordningen før de bruker en masse ressurser på å utrede noe som åpenbart er i strid med det de ønsker, sier Strømsheim-Aamodt.

– Normalt sett skattepliktig

Lene M. Ringså, seksjonssjef i Skatteetaten, avviser at det er innført egne skatteregler for solcelleanlegg. Hun sier til TU at Skatteetaten heller ikke har foreslått nye regler.

– Men utgangspunktet i skatteloven er at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, er skattepliktig inntekt. Regelen om avkastning av kapital, i dette tilfellet egen bolig, er ingen ny regel, presiserer hun.

Ringså forteller at Skatteetaten har fått flere henvendelser om skatt på salg av overskuddsstrøm, og hvordan dette skal beregnes.

– Derfor har vi gått ut med informasjon om hovedreglene som gjelder generelt for skatt på avkastning av kapital, og opplyst om at salg av overskuddsstrøm normalt sett er skattepliktig som kapitalinntekt, sier Ringså.

Skatteetaten undersøker i disse dager hvordan hver enkelt skal kunne finne ut av om de er skattepliktige for salg av overskuddsstrøm, og hvordan de skal komme fram til hvilket beløp som eventuelt skal oppgis på skattemeldingen.

– Ett av de sentrale momentene vil være hvordan overskuddsstrøm regnes ut, hva som eventuelt blir skattepliktig, og hvilke fradragsmuligheter man har, sier Ringså.

– Vi vil komme med mer utfyllende informasjon om dette i løpet av mars måned, sier hun.