Skal øke kapasiteten i nettet 20 prosent – uten utbygging

Det er kapasitet til mye mer solkraft i norske nett, slår Statnett og Elvia fast i en nyhetsmelding – stikk i strid med det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) tidligere har gitt uttrykk for.

Mens RME har ment at nettet må forsterkes for å kunne ta imot mer sol og vind, noe som vil merkes på nettleia, annonserer Statnett og Elvia at det er plass mer solkraft i dagens nett likevel.

De har tatt for seg Innlandet som eksempel. Bare der er det rom for å bygge ut 200 megawatt solkraft, konkluderer de.

Det kan potensielt gi strøm til over 12.000 husholdninger basert på gjennomsnittforbruk.

Vil øke kapasiteten i eksisterende nett

– Vi som samfunn må bli flinkere til å prioritere å bygge ut uregulert kraft, som sol- og vindparker, i nærheten av områder hvor det er stabilt behov for kraft. For eksempel områder med mye industri, sier Anne Sagstuen Nysæther, adm.dir. i Elvia, til TU.

– Hvordan kan nettselskapene påvirke hvor det etableres solkraft?

– Her er det viktig med god kommunikasjon mellom Statnett, oss og kundene, svarer Nysæther.

Elvia oppgir at de har ambisjon om å øke kapasiteten i eksisterende nett med 20 prosent ved hjelp av ny teknologi.

– Ja, det er vår soleklare ambisjon. Økt kapasitet handler ikke bare om å forsterke nettet, men også om å styre nett, forbruk og produksjon bedre, sier Nysæther.

– Hva går det ut på?

– Det er flere tiltak på gang, blant annet økt bruk av sensorikk og temperaturmålinger. I tillegg skal vi drifte nettet mer dynamisk. Derfor tilpasser vi både distribuert teknologi i nettet, nye systemer og arbeidsprosesser på driftssentralen i tiden som kommer.

Nysæther og Elvia mener også at det er rom for utnytte nettet bedre med «fleksibilitetsløsninger».

– Ved å øke kompetansen om faktisk belastning får vi kunnskap om marginene i nettkapasiteten. Dermed kan vi knytte flere kunder til det eksisterende nettet, sier Nysæther.

Kan ikke eksportere solkraft

Hun understreker at økt utnyttelse av nettet må gå hånd i hånd med utbygging. Kapasiteten i transformatorstasjonene til Statnett må forsterkes, og ledningskapasiteten mellom regionene må økes.

– De solkraftverkene som nå har fått tilbakemelding om at de får plass i dagens og planlagte nett i Innlandet, er basert på systemanalyser utført av Statnett og Elvia, sier Nysæther.

Hun legger ikke skjul på at det fortsatt er utfordringer med solkraft.

– Fram til vi får løsninger som gjør at vi kan lagre solkraft over lengre tid, må overskuddet eksporteres til andre strømregioner. Det er det ikke alltid kapasitet til, sier Nysæther og nevner et eksempel.

– Dagens strømnett har ikke kapasitet til å frakte solkraft ut fra Innlandet i overskuddsperioder, konstaterer hun.

– Er dette representativt for andre fylker og landsdeler?

– Ja, generelt vil det være lignende utfordringer i alle områder med mye elvekraftverk.

Flaskehals

I den nevnte meldingen skriver Statnett at «både automatisering av systemdriften og produksjonens evne til å være fleksibel, vil ha betydning for hva det blir mulig å knytte til og med hvilke vilkår».

Gunnar Løvås, direktør for kraftsystem og marked i Statnett, forklarer, stadig med utgangspunkt i Innlandet:

– Vi ser at forsterkning av transmisjonsnettet mellom Lillehammer og Oslo er et viktig tiltak for å fjerne dagens flaskehals for å få ut overskuddsproduksjon i området. Dette tiltaket er allerede satt i gang, og dermed innenfor planlagt nett. Vi jobber videre med å identifisere hvor mye mer det er kapasitet til i planlagt nett, sier Løvås til TU.

Han forteller at det i 2024 skal igangsettes prosjekter som vil øke kapasiteten for tilknytning ytterligere. Dette kan blant annet nettiltak, tiltak i systemdriften, vilkår for tilknytningen og tilknytning av nytt, jevnt forbruk.

– Forutsetter automatisering

Løvås mener at automatisering er en forutsetning for å kunne drifte nett med uregulerbar kraft, altså kraft som følger været.

– Dagens måte å drifte på er ikke mulig i et kraftsystem med mye mer variabel produksjon. Derfor må vi automatisere sentrale prosesser i driften, som balansering og flaskehalshåndtering, forklarer han.

Solkraftkunder kan måtte inngå avtaler om fleksibilitet ved tilknytning:

– For at nye kunder skal få tilknytning, må det være driftsmessig forsvarlig å knytte dem til. I motsatt fall kan Statnett utrede om tilknytningen kan bli forsvarlig ved å tilknytte nye kunder med særlige vilkår, eller inngå avtaler med større kunder som har mulighet til å være fleksible.

Løvås presiserer at dette er nye ordninger, og at Statnett jobber med å utarbeide «avtaler med vilkår og bilaterale avtaler i dialog med regionale nettselskap og forbrukskunder».