Sivilforsvaret: Ingen planer om å benytte 48 underjordiske fjellhaller

De 48 underjordiske fjellhallene som går over to etasjer og rommer 32.000 kvadratmeter under Ekebergåsen skal leies ut av Oslo Havn.

– Disse hallene er fantastisk flotte, men vi sitter ikke på mye utstyr som krever lagring over lang tid slik kravene er i dag, sier beredskapssjef og etatsdirektør Ann Kristin Brunborg i Oslo kommune.

Sivilforsvaret har stort behov for flere tilfluktsrom og lagringsplasser for utstyr, men seksjonssjef Mona Christensen Brygard i Sivilforsvaret «vet ikke om fjellhallene kan være relevante som tilfluktsrom eller beredskapslager.»

– DSB har fått i oppdrag sammen med statsforvaltere og kommuner å utrede muligheten for å bruke eksisterende infrastruktur som tilfluktssteder for allmennheten. Arbeidet har imidlertid ikke kommet langt nok til at konkrete bygg eller bygningstyper er vurdert, sier Christensen Brygard til TU.

Kommunikasjonssjef Siv Ellen Omland i Oslo Havn sier til TU at flere aktører er interessert i leie av areal i hallene.

– De vil nok egne seg bedre til lagring av utstyr enn som tilfluktsrom fordi de ikke har sanitær- og ventilasjonsanlegg som har kapasitet til et stort antall innbyggere. Men vi har også vært i kontakt med Forsvaret som trenger tid for å vurdere om de skal benytte seg av lokalene, sier Omland.

Hun opplyser at Oslo Havn omfattes av Sikkerhetsloven og etter hvert vil få adgangskontroll som vil være et hinder for å anvende hallene som tilfluktsrom.

Venter på rapport

Kommunene i Norge har beredskapsplikt til å ivareta eget utstyr. Mye av dette skal skiftes ut med jevne mellomrom for å være i god stand og skal lagres også for bruk i daglig drift på de ulike tjenestestedene. Jod-tabletter skal for eksempel ligge tilgjengelig hos de tjenestene som har ansvaret for beredskap mot radioaktivitet.

– Vi har vært i kontakt med Oslo Havn og kommet med noen forslag om hvem som kan ha behov for å bruke fjellhallene, sier Brunborg i Oslo kommune.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobber med et nytt beskyttelseskonsept på oppdrag fra regjeringen og stortingsmeldingen om skjerpet totalberedskap mot krig. Fristen for å presentere et nytt konsept var opprinnelig satt til utgangen av 2025, men er blitt utsatt.

– DSB har som mål å ferdigstille en utredning om et helhetlig sivilbeskyttelseskonsept i løpet av 2026, sier Christensen Brygard.

– Vi venter på rapporten og hvilke konsekvenser nye krav får for oss, eventuelt nye standarder som kreves for tilfluktsrom og hvordan det skal finansieres, sier beredskapssjef Ann Kristin Brunborg.

Plass til 60.000

De nye kravene fra DSB vil angi standard for tilfluktsrom og såkalte dekningsrom, samt dekning hjemme og hvilke geografiske områder som anses som trygge.

– De aller fleste tilfluktsrommene i Oslo er private, mens vi har noen offentlige som er ment for personer som oppholder seg i sentrum eller befinner seg utendørs når flyalarmen går. Disse har plass til ca. 60.000 mennesker, sier Brunborg.

Hun mener myndighetene har en kommunikasjonsutfordring når det gjelder hvilke regler som gjelder i en nødsituasjon.

– For eksempel er det mange nordmenn som ikke vet at det med dagens regler ikke er tillatt å oppholde seg mer enn seks timer i våre offentlige tilfluktsrom, og at det vil bli trangt om plassen siden ingen har krav på noe annet enn ståplass.

Listen over de private tilfluktsrommene er unntatt offentlighet. Dermed oppstår et dilemma mellom behovet for mer kommunikasjon om hvor folk skal søke tilflukt i krisesituasjoner og eksempelvis Forsvarets behov for best mulig beskyttelse av sivilbefolkningen.

DSB skal i sitt nye beskyttelseskonsept ta læring av erfaringer fra krigen i Ukraina. Der søker befolkningen i Kyiv ofte tilflukt i underjordiske rom som er ment for konvensjonell krigføring, slik at de kan lage seg mat, sove og oppholde seg over lengre tid.

Såkalte dekningsrom dreier seg om tilfluktsrom med lavere tekniske krav enn det som gjelder i tilfluktsrom som skal ha CBRNE-beskyttelse, som innebærer vern mot kjemiske, biologiske og radiologiske trusler.

Nær 80 prosent dekning

I Oslo er det til sammen 3.071 tilfluktsrom med plass til anslagsvis 568.092 personer. Per 1. januar er det registrert 724.290 innbyggere i Oslo kommune, dermed er det plass til 78,4 prosent av befolkningen.

– Har Sivilforsvaret behov for flere lokaler for å lagre utstyr i tilfelle en krisesituasjon skulle oppstå i Oslo?

– Sivilforsvaret i Oslo og Akershus har som utgangspunkt egne lokasjoner for lagring av materiell og utstyr. Det er kommunene i sivilforsvarsdistriktet som skal stille lager til disposisjon for Sivilforsvaret, og det er løpende dialog om behovet med de respektive kommuner, sier seksjonssjef Mona Christensen Brygard i Sivilforsvaret.