Sintef går gjennom sine råd – og kan anbefale bredere parkeringsplasser

Bilparken vokser, ikke bare i antall – bilene er i dag både lengre og bredere enn de var. Størrelsen på parkeringsplassene er likevel knapt endret.

– Jeg har holdt på siden 70-tallet og kan ikke huske noen endringer i min tid, sier senioringeniør Arne Tovslid i Statens vegvesen.

Noen mindre justeringer har det likevel vært. Når biler parkerer ved siden av hverandre har det i mange tiår vært tre bredder å velge mellom både i håndbøkene fra Vegvesenet og i Byggforskserien fra Sintef, 2,3 meter, 2,4 meter og 2,5 meter.

De tre breddene gjelder fortsatt, men nå heter det at bredden «bør være 2,5 meter» i Håndbok N100, fra Statens Vegvesen. Sintef anbefaler minst 2,5 meter i Byggforskserien, Parkeringsplasser og garasjeanlegg. Disse målene er retningslinjer, og ikke minimumskrav som utbygger må forholde seg til.

– Det var Tesla S som brøt glasstaket og etter hvert kom det flere store biler. Det førte til at vi fra og med 2015 anbefalte 2,5 meter som minstekrav, sier Anders Kirkhus, sivilarkitekt og seniorrådgiver hos Sintef.

Men ikke bare Tesla S er for stor for norske parkeringsplasser. Kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge forteller at det var nesten 68.000 parkerte biler som ble påkjørt av andre i fjor. Skadene blir også dyrere, snittkostnaden var i fjor 12.500 kroner.

Ny anbefaling på vei

Sintef har nå startet arbeidet med å revidere anbefalingen. Kirkhus sier de vurderer å anbefale noe bredere parkeringsplasser. Fra 70- og 80-tallet har det vært en tommelfingerregel at 50 cm sideplass er tilstrekkelig for å komme seg inn og ut av bilen.

– Det er ikke sikkert det er tilstrekkelig i dag. Bildørene er blitt tykkere enn de var og snittvekten til befolkningen har økt, sier Kirkhus.

Det er mer enn komfort og småbulker som skaper trøbbel. Sikkerhet er også en utfordring når bilene er større. Vegger og søyler er av og til plassert slik at man må gå mellom søyla og bilen for å komme ut fra parkeringsplassen når bilen står der.

– Er det trangt, får du absolutt ikke rene klær etter ha gått ut fra en slik parkeringsplass. I en nødsituasjon, for eksempel brann, kan for trang plass, bæresøyler og vegger hindre evakuering, påpeker han.

Men det er ikke slike hensyn som ligger bak dimensjonene Statens vegvesen anbefaler. Det er tilgjengelig plass bak bilen som gir anbefalt bredde. Det er beregnet ut fra mulighetene til å snu og kunne kjøre inn og ut av p-plassen på en trygg måte.

Kun én ekstra manøver

Håndboken opererer med tall for 45, 60 og 90 graders vinkel i forhold til kjøreretningen. Da er kravene til bredden på kjørebanen mellom parkeringsradene henholdsvis 2,8, 4 og 7 meter når bredden er 2,3 meter.

Om parkeringsplassen er 2,5 meter bred er det tilstrekkelig med 2,8, 3,5 og 6 meter plass bak parkeringsplassen ved de tre innkjøringsvinklene.

Også for Sintef er dette viktig, Kirkhus forteller at han nå jobber med å samle data om svingradius for et stort antall biler. Det er vanskelig tilgjengelig, og den beste databasen er cars-data.com. Ifølge den har svingradiusen til Golf økt med 60 cm, fra 10,3 til 10,9 meter fra ur-Golfen til 2017-modellen. Årets mest solgte, Audi E-tron, har en svingradius på 12,2 meter, ifølge cars-data.com.

– Foreløpige målinger viser at dataene gjerne er i snilleste laget, jeg tror de er basert på fabrikkens tall, sier Kirkhus.

Sintef planlegger å måle en rekke bilmodeller og bruke dataene i arbeidet med å oppgradere anbefalingene for dimensjonering. Målet er at en måtelig dyktig sjåfør skal kunne kjøre en ikke uvanlig bil inn og ut av en parkeringsplass med kun én ryggemanøver.

Parkeringsplasser som står vinkelrett på kjøreretning er minst plasskrevende. I N100 står det at med 2,5 meters bredde vil hver bil kreve 20 m² for 100 plasser. Går man ned til 2,3 meter blir det 19,5 m².

Senior oppdragsleder Finn Mellum hos Norconsult har prosjektert mange parkeringsanlegg, også han er kritisk til dagens mål.

– De er modne for en revisjon. Moderne biler er ofte brede og noen er mer enn 5 meter lange. Retningslinjene er i snaueste laget, sier Finn Mellum.

Parkering blir glemt

Mellum sier rådgiverne sjelden eller aldri blir møtt med krav fra utbygger om at parkeringsplassene skal være så små som mulig. Derimot merker han mer til at de som skal prosjektere parkeringsanlegget kommer for sent inn i prosessen og at bærende konstruksjoner er plassert uten å tenke på parkering.

– Jeg var med da Barcode ble prosjektert. Der er det én lang kjeller med bilparkering og sykkelparkering, samt varetransport og søppelhåndtering under bakken. Da vi fikk se tegningene, viste det seg vanskelig å få inn parkeringsplasser med tilstrekkelig bredde, og ikke minst var det for smale kjøreveier for varelevering og renovasjon på grunn av uheldig plassering av søyler og vegger.

Mellum legger til at dette førte til en delvis omprosjektering for å få en bedre søyleplassering i byggene i Barcode.

– Ja, det tror jeg gjerne, bæring «dumpes» ned fra etasjene over, og så tror man at det likevel er plass til parkering, kommenterer Kirkhus.

Han forteller at Olav Selvaag, med sine terrasseblokker fra 1970-tallet er en av få som valgte en annen innfallsvinkel.

– De startet med å sette av plass til å parkere to biler mellom hver bærevegg. Det bestemte målene på leilighetene i første etasje, som ble 6x18 meter.

Det er flere aktører som allerede har innsett at retningslinjene gir for trange parkeringsplasser. Thon Eiendom eier eller forvalter 79 kjøpesentre i Norge og 11 i Sverige. De har noen tusener parkeringsplasser.

– Når vi bygger kundeplasser i p-hus på kjøpesentre er de minimum 2,8 meter brede. Vi har praktisert denne bredden de siste 15 år og opplever at dette fungerer bra, skriver visekonsernsjef Ole-Christian Hallerud i en e-post.