Sikring mot droner: – Gode rutiner viktigere enn avansert utstyr

Youngstorget, Oslo: Selv om droneaktiviteten har økt kraftig de siste årene, ikke minst etter krigsutbruddet i Ukraina, hevder dronesjefen i politiet at gode sikkerhetsrutiner fortsatt er viktigere enn antidroneutstyr, som sensorer, radarer og lidarer.

I et innlegg om fysisk sikring mot droner på Sikkerhetskonferansen understreket han likevel at dronebeskyttelse må vurderes når det reises nye bygg som kan være av interesse for industrispionasje eller utenlandsk etterretning. Dersom man har sårbare objekter, for eksempel på taket, bør man gjøre tiltak for å beskytte dette.

– Persienner og tykke glassruter kan også være bra, men det er desto viktigere å vite hvem som gjør hva dersom det oppstår en trusselsituasjon, sa Jan Otto Johansen, fagleder for politiets droneenhet CUAS (counter unmanned aircraft system), på Sikringskonferansen til Forsvarsbygg.

Han anbefaler alle virksomheter å gjennomgå hvor sårbare de er for sabotasje eller spionasje med droner (avlytting, «avtitting», angrep). Selv om sannsynligheten er liten, kan konsekvensene være store, minnet han om.

Lett å bli avledet

Johansen understreket viktigheten av å «identifisere potensialet» for fiendtlige droneoperatører og ikke låse seg fast i at det har gått bra til nå. Han siterte Kjetil Hatlebrekke i boka «The Problem of Secret Intelligence»: «Den største trusselen mot god tenkning om beredskap er troen på at fortiden gjentar seg.»

Samtidig advarte han om at etablering av et storstilt forsvarsverk mot droner kan ta oppmerksomheten bort fra andre trusler.

– Hvis man går til innkjøp av avansert utstyr for å oppdage droner og kanskje etablerer en egen antidroneenhet, kan det være mye annet man ikke får med seg, påpekte Johansen.

Nettopp avledning kan være hovedmotivet for fienden, sa han.

Et tunnelsyn mot luftbårne trusler er på mange måter det motsatte av det Johansen selv erfarte da han var utegående politioverbetjent.

– De årene jeg kjørte politibil, kunne det ikke falt meg inn å se etter farer i lufta, tilkjennega Johansen på Oslo kongressenter.

Små fartøy – store trusler

Dronesjefen innrømte at de små, flygende objektene kan være vanskelige å oppdage.

– Det er fryktelig vanskelig å få øye på dem også for meg, sa Johansen.

Droner kan være ubemannede minifly på et kvart tonn, men også mikrofly på 30 gram. Verdens mest solgte drone, Mavic Mini 2, veier bare 209 gram. At disse dronene er små, billige og lette å få tak i, betyr imidlertid ikke at de ikke kan være farlige. Selv en liten drone kan løfte sprengstoff og giftstoffer som kan slippes ned fra lufta, advarte Johansen.

En kobbertråd veier heller ikke mye, og i fiendtlige hender kan de blant annet brukes til å kortslutte strømnett, bemerket han.

Mer utbredt er det at droner utstyres med kamera og sensorer for kartlegging av objekter eller bevegelser. På en byggeplass vil en drone kunne brukes til overvåkning av både kjøretøy, arbeidsrutiner og personell.

– Det verste er kanskje den psykologiske effekten. Mange føler usikkerhet og frykt når en drone henger der oppe uten at man får gjort noe med den, fortalte Johansen.

I fredstid er det få virkemidler for å bli kvitt brysomme droner.

– En mistenkelig person kan politiet gå bort til og konfrontere, eventuelt taue bort. En drone får vi som regel ikke gjort noe med, fastslo Johansen.

Droner på sokkelen

Den psykologiske effekten ble spesielt påtakelig da det ble meldt om mange droneobservasjoner rundt flyplasser og på sokkelen i fjor høst. Til Fjordingen fortalte oljearbeideren Hogne Reme om hvordan observasjonene påvirket ansatte på Nordsjøen:

– Det er litt uhyggelig. Dronene har dukket opp plutselig opp og kommet inn til plattformdekket og stått i ro i lufta, for så å forsvinne igjen. Andre observasjoner skal gå på at de kan holde seg lenger unna og tilsynelatende stå og observere.

Jan Otto Johansen forteller at det var så som så med de offentlige bevilgningene til droneberedskap før «sparegrisen» vår ble truet. Oljeplattformene.

– Da var det mange politikere som fikk klamme hender, beskrev Johansen.

Kort tid etter disse episodene bevilget regjeringen 57 millioner kroner til innkjøp av antidroneutstyr i Politiet, som også fikk midler til å ansette flere politifolk til å jobbe med dronebeskyttelse.

– Test dronene der de skal brukes

Samarbeid og utveksling av erfaringer er essensielt for det norske totalforsvaret, mener Jan Otto Johansen. Han tar til orde for å opprette nasjonale nettverk for dronebeskyttelse, der sektorer og virksomheter med samme beskyttelsesbehov samarbeider. Han anbefaler de som skal jobbe med dette, å sette seg inn i NSMs sikkerhetsfalige råd.

Etter innlegget på Sikringskonferansen fikk TU anledning til å stille dronesjefen et par oppfølgingsspørsmål. Blant annet om det kan ha en nytteverdi at mange privatpersoner I Norge har skaffet seg droner.

– Det er utelukkende positivt at folk gjør seg kjent med droneflyging. Bare ved å sette seg inn i hvordan dronene virker, kan man skjønne hvordan andre kan bruke dem mot oss, svarer Johansen.

Til forsvar mot droner anbefaler han å begynne i det små og tenke flerbruk.

– Og husk å teste utstyret der det skal brukes. Å fly drone i et tettbygd strøk er noe annet enn ute på en gresslette, sier Johansen.