Samler 62 solcelleanlegg på én plattform: Enklere drift og mindre nedetid

Jordal, Oslo: Oslobygg og selskapet Guard Automation fra Sandefjord har inngått en ti års rammeavtale om overvåkning av Oslo kommunes 62 solcelleanlegg.

I fjor produserte anleggene mellom fire og fem gigawattimer til sammen, men fordi de er tilknyttet forskjellige plattformer, har det vært vanskelig å se strømproduksjonen i sammenheng.

– Det er tidkrevende å jobbe med så mange ulike plattformer. Vår styrke er at vi kan samle alle slags data i én plattform uavhengig av leverandører, sier Hanne Torp Nilsen, kundeansvarlig i Guard Automation.

Alt fra innlogging til feilsøking skal bli enklere når den nye skyløsningen kommer på plass i løpet av høsten, lover hun.

Selv om Guard Automation bistår om lag 40 prosent av norske kommuner med systemer for kritisk infrastruktur, er dette den største innen datafangst av solenergiinstallasjoner, opplyser Nilsen.

Norsk skyløsning

– Nå vil vi for eksempel kunne følge med på produksjons- og degraderingskurver for alle solcelleanleggene. Det blir lettere å samle driftsdata og dra lærdom av de ulike løsningene, sier Ingeborg Høiaas, energi- og miljørådgiver i Oslobygg.

I realiteten er det et mer omfattende energioppfølgingssystem Guard Automation skal installere. Men for solcellene vil den norsk-utviklede skyløsningen gjøre det enklere å føre statistikk, hente ut rapporter og avdekke avvik.

Det skal også tilrettelegges for prediktivt vedlikehold, som betyr at vaktmestere og driftspersonell kan bytte deler og utstyr før feil inntreffer. Dermed kan kommunen unngå nedetid på anleggene.

Alle nybygg skal ha solceller

Oslo kommunes satsning på fornybar kraft innebærer blant annet et det er vedtatt at alle nybygg skal ha solceller på tak eller fasade. Helst begge deler.

– I energikravene for nybygg og totalrehabiliteringer er utgangspunktet at det skal installeres solceller. Man må søke fravik dersom man mener det ikke er hensiktsmessig i prosjektet, sier Høiaas.

– Og da må man kunne dokumentere at det er gjort undersøkelser som viser at det ikke er hensiktsmessig, understreker hun.

Kartlegger tak

De siste fem årene har mange av skoler og idrettsbygg fått solceller i Oslo, inkludert det nye Tøyenbadet, som snart er ferdig. Nå står byens helse- og omsorgsbygg for tur.

– Vi er i ferd med å utrede disse byggene nå. Til å begynne med går vi etter de mest lavthengende fruktene, sier Ingeborg Høiaas.

Det vil si bygg og takflater uten for mange oppstikk, skygger, for små sikringer eller andre kompliserende faktorer.

Noe av det viktigste er å kartlegge bæreevne og kvalitet på taktekkingen, forklarer hun.

– Det er dumt å legge solceller på et tak som må renoveres om noen få år, konstateter Høiaas.

Nullutslippsby

Oslo kommune har mål om å bli en nullutslippsby innen 2030. For å nå målet legges det også til rette for at innbyggerne skal installere solceller privat.

Nylig ble Oslo kommunes støtteordning for borettslag og sameier relansert etter at den ble lagt ned i fjor høst. Begrunnelsen var at et nytt tilskudd fra Enova skulle erstatte ordningen, men resultatet var en sterk nedgang i antall nye solcelleanlegg.

Enovas krav til energisparing viste seg vanskelig å tilfredsstille for borettslag og sameier. Derfor relanserte Oslo kommune støtteordningen i juni.

Borettslag og sameier kan nå få dekket 20 prosent av kostnadene ved å legge solceller på taket fra kommunen. Dog kan støttebeløpet ikke overstige tre millioner kroner.

Dersom et sameie også slipper gjennom Enovas nåløye, kan samlet til skudd til solceller utgjøre 50 prosent av investeringen.

– Oslo kommunes støtteordning vil gjøre det mer lønnsomt for sameier å investere i solcelleanlegg. Sammen med delingsløsningen er dette viktige virkemidler for å nå klimamålene, kommenterer Ingeborg Høiaas i Oslobygg.

Delingsløsningen, som trådte i kraft 1. oktober 2023, gir sameier med solceller rett til å dele produksjon med nettkunder på samme eiendom.