Rockwool er klar med et byggesystem til lavenergihus

Det skjer ikke ofte at et helt nytt byggemateriale for alvor kommer inn i byggebransjen, hvor velkjente og gjennomprøvde materialer som tre og betong dominerer, og hvor nye innovasjoner som MGO-plater (magnesiumoksid) kan bli dyre bekjentskaper.

Ikke desto mindre har Rockwool siden 2006 prøvd seg med en helt ny utforming av steinull. Tynnere yttervegger, enkel beregning, lave oppvarmingskostnader og enkel montering er blant fordelene til de nye systemene – men fleksibiliteten og prisen er fremdeles en utfordring, sier entreprenørene som har prøvd systemet.

Den første av flere lanseringer av konseptet skjedde i 2011:

«Rockshell er et unikt og innovativt modulsystem som oppfyller fremtidens krav om minimalt energitap, inneklimafordeler samt miljøvennlige og bærekraftige lettvekts-konstruksjoner.»

Slik ble det beskrevet i 2011, da arkitekt Simon Bullinger fra Rockwool presenterte det nye byggesystemet til bedriften. Isoleringsprodusenten hadde siden 2006 jobbet med å kunne levere et system for å bygge bærende vegger hvor isoleringen var en del av det bærende systemet.

Systemet besto av 250 mm tykke komprimerte steinullpaneler som ble klemt fast mellom stålsøyler i I-profil, som samtidig fungerte som bærende konstruksjon. I isoleringen var det frest ut slisser som passet nøyaktig rundt stålsøylene, slik at det alltid ville være minst ti cm isolering mellom søylen og yttersiden av isoleringen.

Innvendig skrudde man opp sponplater. Koblingene mellom platene ble limt og tapet, slik at konstruksjonen ble lufttett. Utvendig ble det montert laminerte trelekter. Deretter sto man fritt til å velge mellom kledning i alle materialer, fra tre til murstein.

Rockwool-konsernet var med på prosjekteringen og leverte montasjeplaner, statikkveiledning og support, blant annet gjennom et Autocad-basert tegne- og beregningsprogram.

Kom ikke ut av skallet

I 2011 var Rockwool altså klare. Det var bygd et testhus i Flensburg, og to danske bygg var under oppføring. I 2012 sto seks borettslagsboliger tilpasset bevegelseshemmede ferdige i danske Taastrup.

Samme år ble Rockwool Rockshell nominert til Ingeniørens Produktpris.

Men etterspørselen for produktet var ikke overveldende. Det er hittil derfor bare bygd 6600 kvadratmeter med produktet.

For upraktisk og for dyrt

Ifølge Marina Mazin Nielsen, som er sjef for bedriftens utviklingsavdeling, viste det seg at Rockwool hadde begått to feil:

– Det var logistiske utfordringer rundt Rockshell-konseptet, både på byggeplassen og i forbindelse med transport.

På byggeplassen var problemet at Rockwool hadde valgt å produsere alle isoleringselementene etter mål. Det skulle gjøre monteringen raskere, siden håndverkerne ikke måte skjære til isoleringen på byggeplassen. Men det fikk samtidig den konsekvensen at håndverkerne i stedet brukte lang tid på å finne det helt rette isoleringselementet. I noen tilfeller måtte de tømme en hel pall før de fant det elementet de trengte. Det andre problemet var at isoleringsproduktene bare ble produsert på Rockwools fabrikk i Nederland, og transporten gjorde produktet for dyrt.

Tilbake til tegnebrettet

Dermed måtte utviklingsavdelingen sette i gang med å forbedre Rockshell, som i den nye versjonen har fått navnet Rockzero.

– Vi gir naturligvis ikke opp selv om vi ikke lykkes i første forsøk, sier Marina Mazin Nielsen.

– Vi har lært mye av Rockshell-systemet ved å lytte til kundene våre, så nå blir isoleringsprodukter til Rockzero produsert lokalt og i standardmål. Siden systemet er bygd opp i moduler og dimensjonene i isoleringen passer til modulen, er det nå minimalt med tilskjæring. Det har forbedret logistikken i både transporten og på byggeplassen.

Nytt system isolerer enda bedre

Samtidig forbedret konsernet isoleringsevnen til systemet.

– U-verdien i Rockshell-systemet var nede på rundt 0,14 W/m²K. Men det var ikke nok til å leve opp til de kravene som vi inntil for få år siden trodde ville komme til å gjelde fra 2020. Derfor gikk vi i gang med å jobbe videre med systemet, slik at vi i dag kan bygge med murer som har en U-verdi helt ned til 0,10 W/m²K.

Den lave U-verdien har blitt oppnådd ved å endre på de bærende stålsøylene. I Rockshell-systemet dreide det seg om I-bjelker av stål, og de ble pakket inn i isolering mot både inn- og utsiden. Men i Rockzero-systemet har det blitt lagt inn et ekstra lag isolering i selve søylen, slik at det ikke blir noen kuldebroer.

– Omkring 20 prosent av varmetapet i moderne bygninger skjer gjennom kuldebroer i fasaden. Så man kan spare ganske mye ved å fjerne alle kuldebroene. Dessuten innebærer dette at ingeniører ikke trenger å ta hensyn til kuldebroer i energiberegningene sine, men bare kan skrive 0,10 i U-verdi for hele veggen. Dette gjør det enklere og raskere å beregne ting.

Klarer 2020-krav uten solceller

Ifølge Rockwool isolerer systemet så godt at hus oppført med systemet vil bruke 25–30 prosent mindre energi enn et hus oppført etter dagens byggeforskrifter. Så i likhet med Rockshell-systemet er det ikke nødvendig med solceller eller andre energiproduserende anlegg for å leve opp til byggeforskriftene.

Beboerne får dessuten et større areal å boltre seg på enn i normale hus, hvor veggene noen ganger blir opptil 50 cm tykke for å kunne få plass til nok isolering. Med Rockzero-systemet kan veggene være omkring halvparten så tykke.

Den første entreprenøren som fikk lov til å bruke systemet kommersielt, var det danske Huscompagniet, som siden 2015 har bygget 11 hus med Rockzero-systemet.

Like raskt som vanlig

Hos Huscompagniet har de erfart at byggingen går omtrent like raskt med Rockzero som med alternative metoder, forteller Martin Ravn Nielsen, som er administrerende direktør for bedriftens danske avdeling.

– I begynnelsen tok det litt lenger tid enn vi vanligvis bruker på denne delen av husene. Men etter at vi har prøvd det noen ganger, er det stort sett ingen forskjell på tidsforbruket. Og vi forventer at det vil gå enda raskere jo mer erfaring vi får med å bygge med det.

Gjør husene 150.000 kroner dyrere

Huscompagniets egne folk prosjekterer selv med byggesystemet, men får tegningene verifisert av Rockwool før delene blir produsert og levert på byggeplassen.

Et normalt hus oppført med Rockzero vil ifølge Martin Ravn-Nielsen være 100.000 – 150.000 danske kroner (cirka 130.000 – 190.000 norske kroner) dyrere enn et hus som oppfyller dagens standard. Til gjengjeld vil det oppfylle kravene til bygningsforskriftenes frivillige lavenergiklasse 2020, og man kan spare omkring 30 prosent av varmeforbruket, få tynnere vegger og slippe solceller, selv om huset kanskje ikke ligger helt perfekt orientert etter lysinnfallet på bakken.

– Dette er en av fordelene ved systemet: I dag er vi noen steder nødt til å sette solceller på et hus slik at det oppfyller energikravene i byggeforskriftene. Men Rockzero-husene er så godt isolerte at det ikke er nødvendig, selv om det ikke har optimal beliggenhet. I tillegg til at noen liker estetikken i et hus uten solceller bedre, har det også den fordelen at det ikke er noe teknisk anlegg som må vedlikeholdes og byttes ut på et eller annet tidspunkt. Isoleringen holder i hele husets levetid.

Bedre akustikk enn med betongvegger

Ettersom oppvarmingsutgiftene i moderne hus allerede er lave, betyr det ikke så mye at det blir kuttet omkring en tredel av dem. Derfor framhever Martin Ravn-Nielsen også at systemet gir bedre akustikk enn i hus med betongvegger.

– Den innvendige veggkledningen er Fermacell-plater som demper lyden bedre enn betongvegger. Så selv om du har stor takhøyde eller skråtak, blir ikke akustikken et problem.

Huscompagniet bygger årlig omkring 1400 hus i Danmark. Men Martin Ravn-Nielsen kan ikke si hvor mange han regner med vil bli bygget med det nye byggesystemet.

– Det er for tidlig å si. Det avhenger også av hvordan prisen utvikler seg. For tiden koster det oss 865 kroner mer per kvadratmeter enn alternativene.

Langsomt å bygge i høyden

I tillegg til eneboliger har Rockzero-systemet også blitt brukt på et leilighetsprosjekt i Roskilde. I området som kalles Tunet har boligbyggerlaget KAB oppført en avdeling med hus i 2,5 etasjer for boligselskapet Roskilde Nord med Rockzero som bærende system.

Hos Adserballe & Knudsen, som var entreprenører på KABs byggeprosjekt, roser byggeleder Ammar Ali systemet for å være enkelt å håndtere.

– Systemet er svært lett å montere. Nesten som når man monterer en gipsvegg opp på stållekter. Og det er ingen deler som er tyngre enn de grensene som arbeidsmiljøloven har satt for hvor mye du har lov til å løfte.

Isoleringsgraden imponerer også.

– De første beboerne har nettopp flyttet inn der ute. Og noen av dem har slått varmeanlegget helt av, siden den varmen de selv genererer er nok til å holde en behagelig innetemperatur. Skulle du oppnå det samme med en betongvegg eller et CLT-element, måtte ytterveggene ha vært dobbelt så tykke.

Til gjengjeld gikk ikke monteringen på langt nær så raskt som entreprenørbedriften hadde håpet på.

– Med elementer av betong, tre eller CLT ville man kunne sette opp en slik blokk på en uke. Men med Rockzero tok det tre uker, siden du er nødt til å reise hele første etasje og skru på sponplater før det er stabilt nok til at du kan legge på et etasjedekke og gå videre til neste etasje. Vi hadde regnet med å kunne gjøre det på omtrent halve tiden.

Gjør ikke byggingen billigere

Målet med bygget i Roskilde var å kunne bygge veldig billig, siden boligene er beregnet på studenter og flyktninger. Men slik systemet er konstruert og prissatt, oppnår man ikke en vesentlig lavere anleggskostnader med Rockzero, påpeker Jesper Birn Lindebjerg fra byggherren KAB. I stedet kan man hente inn besparelser i driften, mener han.

– Man kan muligens sette opp bygningene litt hurtigere når man har gjort dette flere ganger, men erfaringen vår er nok at byggingen ikke blir veldig mye billigere med Rockzero. Men oppvarmingskostnadene må forventes å bli lavere, sier han.

Rockwool: Man må ta med alle effekter

Men Marina Mazin Nielsen mener ikke at Rockzero bør sammenlignes med prefabrikkerte betongelementer.

– Selvfølgelig ser en entreprenør bare på den delen av prosessen som foregår på byggeplassen, og det er korrekt at man jobber mye raskere med elementer. Men det ligger mye jobb i å produsere elementene. Dessuten er isoleringsevnen betydelig bedre for en Rockzero-vegg sammenlignet med en lettbetongvegg med samme tykkelse. Sammenligningsgrunnlaget vårt må være andre lette konstruksjoner, sier hun.

Det er derfor, i hennes øyne, for tidlig å si om Rockzero totalt sett er billigere eller dyrere enn alternativene.

– Det går raskere enn om du bygger en tradisjonelt lett trekonstruksjon, siden monteringen er raskere og fordi det er minimalt som må legges til rette på byggeplassen. Det betyr også at det blir veldig lite svinn, og dermed begrensede mengder avfall som må kjøres vekk. Det gir også noen besparelser som det ikke ser ut til at man har kalkulert inn, sier hun.

Hun mener at det må bygges flere bygg før man kan avsi en dom over byggekostnadene for systemet.

– Det vil bli en gjentakelseseffekt som først oppstår når man har prøvd systemet flere ganger. I tillegg til dette må man kalkulere inn at man får en markant lavere oppvarmingskostnad og bedre akustikk og inneklima.

Venter spent på ettårs-gjennomgang

I utgangspunktet er KAB positive overfor å bruke systemet igjen, men Jesper Birn Lindebjerg vil gjerne se resultatet av ettårs-gjennomgangen for bygget før KAB bygger med systemet igjen.

– De første beboere har jo nettopp flyttet inn, så vi venter spent på å se om byggesystemet lever opp til de positive forventningene våre.

Bør leveres som veggelement

Rockwool er ifølge Marina Mazin Nielsen i dialog med flere ferdighusprodusenter som vurderer å bruke Rockzero-systemet. Konsernet jobber dessuten videre med å utvikle systemet til bruk i bygg med flere etasjer.

Det virker fornuftig, mener Ammar Ali.

– Systemet er bra for bygging i ett plan, og det kan utvikles til å fungere for flere plan – for eksempel ved at man leverer et slags element, slik at man ikke selv må montere hver eneste søyle på plassen. Dermed kan det konkurrere tidsmessig med betong- og treelementer. Men om det vil være billigere, se det vet jeg ikke.

De ideene vil Marina Mazin Nielsen gjerne jobbe videre med.

– For tiden prøver vi å få systemet til å fungere praktisk på byggeplassen. Men det er en interessant tanke å levere hele veggelementer. Det er en god mulighet for utviklingen framover.

Rockwool jobber i tillegg også med å tilpasse systemet, slik at det kan brukes i bygninger med enkel takhelling, og andre steder hvor man vil ha høyere takhøyde enn det systemet for tiden tillater. ble først publisert på Ing.dk.

Denne artikkelen ble først publisert på Ing.dk for Ingeniørens Plus-abonnenter, og publiseres på tu.no som følge av vår samarbeidsavtale med Ingeniøren.