Robothunden Spot har egenskaper som en geit – og skarp nese for byggefeil og farligheter

Løren, Oslo: Sammenligningen med en geit er ikke tatt helt ut av det blå. Føttene til den mye omtalte robothunden minner mer om klover enn om poter, og på rivningstomten hvor vi møtte Spot, fikk vi se den firbeinte skapningen klatre rundt i en røys av betongstein uten å falle.

– Dette må vi sende til Boston Dynamics! utbryter Halvor Jensen, daglig leder i NTI, selskapet som har rettighetene til robothunden i Norge.

Boston Dynamics er selskapet som har utviklet Spot, og som har publisert video på video med hunden i ulike situasjoner og utviklingsstadier de siste årene.

– Dette er det råeste jeg har sett! Jeg kan ikke huske å ha sett en video der de kjører den så hardt, utdyper Jensen opprømt.

For øyeblikket er det Alexander Pauluson fra det nordiske distribusjonsleddet Amkwo som styrer Spot. Han har god trening med hunden, og på Løren har han åpenbart glede av å se hva den får til i det ulendte terrenget. Hauger av knust betong, søle, sleipe bordbiter – ingenting vipper Spot av pinnen.

Fra ruinene vi befinner oss på, hvor TU er innvilget en eksklusiv visning av den amerikanske roboten, skal det – som overalt på Løren – reise seg en seks til åtte etasjers bygård. AF-gruppen er entreprenør og deltar også på visningen. Foreløpig er det bare Aker-gruppen som har sikret seg en utgave av Spot i Norge.

Unngår kollisjoner

Halvor Jensen i NTI er tydelig tilfreds med robotens klatreferdigheter og evne til å finne nye veier når den sklir eller støter på hindringer. Et sett av sensorer og gyroskoper sørger for kunstig god balanse, og når vi gir metallhunden et kraftig dytt i siden, tar den umiddelbart et støttesteg for ikke å gå over ende.

Snutepartiet er utstyrt med et sanseapparat som gjør at roboten ikke kolliderer med folk eller andre obstruksjoner. For å understreke at det virker, løper Jensen att og fram i veien for den. 360-kameraer, sensorer og langtidsutviklede datakommandoer gjør at hunden stanser opp hver gang, før den liksom tenker seg om et øyeblikk og finner en vei utenom hindringen.

– Tør du å styre den rett mot bilen din? fleiper Jensen når det er Øyvind Kjøllesdals tur til å prøve fjernkontrollen.

Forretningsutvikleren fra fra AF-gruppen smiler skjevt og nøyer seg med å klikke Spot hit og dit på den sølete grusveien. Så er det vår tur.

Snuser seg fram til feil

Heller ikke vi klarer å sette den firbeinte ut av spill. Samme hvor hullete eller steinete det er der vi styrer den, kommer den seg fram. Det skyldes ikke inkompetanse, at vi rett og slett ikke klarer å sette den på prøve, for fjernkontrollen er lekende lett å betjene. Den ser ut som et håndsett til et spill med plusstegn-knapper på hver side, bare med en skjerm i midten som viser det Spot «ser».

Hunden holder per i dag ut i halvannen time før batteriet må lades opp. Den fjernstyres via et innebygd wifi-nettverk, men i løpet av kort tid vil den også kunne styres via radiosignaler. Da vil den i prinsippet kunne styres fra hvor som helst i verden.

Hunden kan også programmeres til å følge bestemte ruter, hvor den kan samle data og utføre ulike oppgaver underveis. Oppgavene får den ved å skanne QR-koder på de ulike stasjonene.

Nattevakt på byggeplassen

Det får oss til å tenke på en reportasje fra det nye veterinærbygget på Ås. I en 70 meter lang korridor støtte vi på en kar som gikk rundt med en laserskanner. Hensikten med den møysommelige skanningen var å avsløre avvik fra byggetegningene. For hver tiende meter eller så stilte han opp stativet, lot skanneren jobbe et halvt minutt før han tuslet videre. Det må ha vært en tidkrevende oppgave, for bygget er på 63.000 kvadratmeter.

Med Spot på laget kunne de simpelthen ha montert laserskanneren på hunderyggen, hvor det er en festebrakett, og lagt inn faste ruter og stopp i hundeminnet. Denne bikkja kan lufte seg selv, og den går gladelig turer om natta mens bygningsarbeiderne sover.

– Det vil gi bra grunnlag for morgenmøtet. Hvis den for eksempel har oppdaget en usikret utsparing i dekket eller andre feil som medfører fare for liv og helse, er det bare å sende ut noen for å fikse det først som sist, sier Øyvind Kjøllesdal.

– Spot kan også inspisere stillaser og byggegjerder. Med bildegjenkjenningsteknologi kan den avdekke mangler ved monteringen, skyter Halvor Jensen inn.

I tillegg til HMS-feilene er det likevel byggetekniske feil og fremdrift som er mest naturlig å bruke Spot til på en byggeplass. Da vil man få fortløpende varsler dersom punktskyen fra de nye skanningene ikke stemmer overens med bim-modellen, byggets «digitale tvilling».

Detekterer støy og farlige gasser

Jensen og Kjøllesdal kommer stadig på nye bruksmuligheter for Spot mens fjernkontrollen går på rundgang. På ryggen til Spot kan man også feste for eksempel en IR-teknologi, sensorer for akustisk visualisering og røyk- eller gassdeteksjon.

– Tenk på sikkerheten. I framtida kommer vi til å le av hvordan vi gjorde det før, da vi sendte inn folk for å undersøke steder med mulig lekkasje av farlige gasser, sier NTI-direktøren hoderystende.

– Det kommer til å bli en no-brainer, noe ethvert brannvesen burde disponere, istemmer Kjøllesdal.

Spot kan foreta inspeksjoner på farefulle steder før man sender inn folk, og med infrarødt kamera vil den kunne identifisere mennesker i brann- eller rasområder. Å måle temperatur og gassverdier kan også ha interesse på mistenkelige steder, samt å framskaffe bilder av hvordan det ser ut der. Brannvesenet bruker av og til hjulgående roboter til slike oppdrag, men de har neppe samme fremkommelighet som Spot.

Alexander Pauluson kan fortelle at i Sverige er robothunden under utprøving av et gruveselskap. Den skal kunne komme seg opp bakker med opptil 30 graders helning, og i tunneler og gruver kan det tidvis være både trangt og helsefarlig å bevege seg. Hunden ble tross alt utviklet for det amerikanske militæret i sin tid, for å frakte utstyr i risikoutsatte områder. Den kommersialiserte versjonen har en lastekapasitet på 14 kilo.

– Et spørsmål om tid

Det er også mulig å montere en robotarm på ryggen til Spot slik at den kan utføre enkle, mekaniske operasjoner, som å skru av en hovedbryter i et elektrisk anlegg eller stenge en ventil i et prosessanlegg, opplyser Halvor Jensen.

Han leker med tanken på å utvikle tilleggsprogramvare tilpasset norske forhold og byggeplasser, slik at hunden kan bli enda mer anvendelig. Målet for NTI er jo å selge den.

Tidligere på dagen har flerfoldige entreprenører og andre potensielle kunder vært på Løren og fått prøve.

Refrenget fra alle som har sett robothunden i aksjon, er, ifølge Halvor Jensen, at det «kun er et spørsmål om tid» før slike robotiserte verktøy blir et alminnelig skue på norske byggeplasser.

Jensen mener at prisen på rundt 700.000 kroner for innstegsmodellen fort vil kunne regnes hjem. Den såkalte enterprice-modellen har lengre rekkevidde og dockingstasjon som gjør at Spot sørger for å lade seg selv, på samme måte som en robotgressklipper.

Øyvind Kjøllesdal I AF-gruppen er overbevist om at byggeplassroboter vil få samme utvikling som støvsuger- og gressklipperroboter.

– Fagarbeidere og funksjonærer vil få god hjelp av forskjellige byggeplassroboter. De vil ikke bli erstattet av dem, men vi tror de vil være et viktig bidrag for å redusere belastningsskader og kanskje også øke effektiviteten og kvaliteten – akkurat som da snekkerne for mange tiår siden tok i bruk spikerpistol som et supplement til hammeren, sier han.