Rekordhøyt massivtrebygg for studenter

Massivtre regnes fortsatt som et nytt bygningsmateriale, og om man ser bort fra småhus og eneboliger brukes det ikke i mer enn drøyt to prosent av nyoppførte bygg.

Studentboligene er tegnet av Dyrvik Arkitekter i samarbeid med Rodeo Arkitekter, og det er første gang de får bygget et prosjekt med massivtre. De to arkitektkontorene sørger for å markere seg – det blir blant de høyeste trebyggene i verden, og kanskje det aller høyeste massivtrebygget.

– For vår del har dette vært uproblematisk. Vi har hatt med kompetente rådgivere, og både byggherre og entreprenør kan massivtre, sier Kjetil B. Alfarnes hos Dyrvik Arkitekter.

Han forteller at de lenge har ønsket å bruke massivtre, og foreslått det i flere prosjekter.

– Jeg er glad for at vi nå har fått et byggeprosjekt, det blir mye lettere å få gjennom bruk av massivtre når vi har et slikt prosjekt på CV-en.

Frykter ikke fukt

Det er Ove Skår AS, med hovedkontor i Sarpsborg, som fører opp bygget. Lars-Otto Eliassen, prosjekteringsleder, forteller at byggefasen går raskere med massivtre enn om stål og betong hadde blitt brukt.

Det skyldes raskere montering og ikke minst at bygget er ferdig prosjektert ved byggestart, sier han og peker på ferdige hull for rør og kabler forhåndsboret fra produsenten av elementene.

I lett januarregn står det ennå uferdige råbygget uten tildekking. Eliassen avviser at de er i ferd med å pådra seg et fuktproblem.

–Treet trekker ikke mye fukt og vi har nøyaktige målerutiner for å kvalitetssikre dette. Planen er å tørke bygget uten tilført varme. Noen vifter, og naturlig trekk skal være tilstrekkelig, sier Eliassen.

Han legger til at bygget må holde romtemperatur når malerne skal begynne. Om våren blir kald kan det lede til behov for oppvarming.

– Vi bygger en veldig sunn yttervegg når vi bruker massivtre som byggemateriale. Massivtre fungerer som en dampbrems og utenfor massivtreet har vi et sjikt med steinullisolasjon som er uorganisk og drenerende. Yttersjiktet av isolasjonen fungerer som en vindsperre. På denne måten har vi et uorganisk materiale ved kondenspunktet i ytterveggen, forteller Eliassen.

Overtrykk og sprinkleranlegg

For bygg over åtte etasjer inntrer strengere brannkrav. For studentboligene har de prosjekterende løst det ved å sette overtrykk i de to trappeløpene, til hovedtrappene og den ekstra branntrappen. Dette kommer i tillegg til sprinkleranlegg.

For lette trebygg er lyd et tilbakevendende tema. I dette prosjektet er det brukt elastiske sjikt. Belastningen blir størst i de nedre etasjene. Derfor er det brukt forskjellige kvaliteter, med hardere plater nederst og mykere lenger opp. I tillegg er det brukt gips. Det er satt stendere med et par centimeters klaring til veggen, og så gipsplater. Men ikke alt der dekket til, inkludert himlingen gir det synlig massivtre på knapt halvparten av alle åpne flater.

Så er det lagt inn betong i etasjeskillerne, tyngden bidrar til å redusere svingninger og dermed også redusert lydsmitte.

Over de to nederste etasjene er det en utkraging. Der kan ikke massivtreskivene hvile på veggelementene, i stedet blir det satt inn V-bjelker i limtre.

Eliassen sier at V-bjelkene var arkitektens valg for å redusere antall søylepunkter på bakkeplanet.

–Vi brukte en del tid på dimensjoneringen. Det er krevende der linjelaster går over i punktlast, mye av den rådgivende ingeniørens jobb ligger der, sier Eliassen.

Venter økt bruk

Han sier at mye linjelaster er et særtrekk ved massivtre, og det ikke er på langt nær så mange søylepunkter som i et mer tradisjonelt stål- og betongbygg. På dette prosjektet ligger en del av utfordringene for statikeren i overgangen fra linjelaster og over til søylepunktene. Betongen har god kapasitet til å ta opp kreftene fra massivtre.

Så langt er det offentlige byggherrer som står bak de fleste større byggene som er ført opp med massivtre. Mange av dem studentboliger. En årsak kan være at små hybler ikke krever lange spenn, dermed blir det enklere å ta massivtre i bruk.

–Mange byggherrer har en sunn konservatisme. Jeg tror stadig mer oppmerksomhet rundt bærekraft, og at Splitkon bygget sin fabrikk, har vært en gamechanger. Fokuset på klima og miljø har bidratt til at kundene lettere prøver nye løsninger der man har mindre erfaring. Med Splitkon blir treet også både lokalt produsert og kortreist. Bruken vil nok øke, sier Helge C. Haugen, eiendomsdirektør for Studentsamskipnaden SiO.

Bukseseler og belte

Alfarnes sier seg enig. Han gjetter på at mange aktører til nå har ventet på mer erfaring i bransjen, men forventer at vi fremover kommer til å se den nødvendige veksten i bruk av massivtre og bærekraftige løsninger generelt komme på plass.

Eliassen ser også at om de kommer i kontakt med rådgivere med lite erfaring med massivtre så går gjerne dimensjoneringen, og dermed også kostnadene, opp.

– Vi har ikke opplevd dårlig prosjektering hos noen rådgivere. Men vi ser en tendens til at om de er usikre, så tar de på seg både bukseseler og belte på en gang. Det kan bli overdimensjonert. Sier Eliassen.

Alle aktørene vi har snakket med i denne omgangen venter vekst i bruken av massivtre. Første gang massivtre ble benyttet i Norge var høyst sannsynlig paviljongen som stod på Expo 2000 i Hannover. En kikk i arkivet viser at Teknisk Ukeblad skrev om dette første gang i 2001, da massivtreelementer fra Moelven limtre for første gang ble brukt som etasjeskiller i en vertikaldelt tomannsbolig som Byggholt førte opp i Lommedalen i Bærum.

Rekordjakt

Verdens høyeste trebygg er en tittel som er vanskelig å smykke seg med, det finnes en rekke konstruksjoner og som blir omtalt som verdens høyeste. En massivtreblokk på 18 etasjer med studentboliger knyttet til University of British Columbia i Vancouver i Canada, var høyest i verden til Mjøstårnet i Norge stod ferdig. Med sine 53 meter huser den 400 studenter. Riktignok er det ikke et rent massivtrebygg, som det i Blindernveien. Heissjakten er betong.

Boligblokken «Treet» i Bergen har 14 etasjer og rager 51 meter, men heller ikke der er bygget helt og holdent i massivtre. Det inneholder både betong som bærende del, og mye limtre.

Studentboligene i Blindernveien vil, når det åpner for innflytting i august i år, ikke kunne konkurrere med disse – men som rent massivtrebygg ender det uansett i verdenstoppen med sine 39,5 meters høyde.