Denne porten på Mastemyr er egentlig en vei inn til regjeringskvartalet.

Brevposten og mange varer havner først på dette nye kontrollsenteret.

Senteret har fått såkalt blågrønt tak, som både er reservoar for overvann og et grøntområde med ti blomsterarter.

– Papirpost blir det stadig mindre av, men det er mye varer, sier Øyvind Eckhardt i Statsbygg.

bygg

Regjeringskvartalet starter ved en port i skauen

Et område i Nordre Follo blir en viktig sluse inn til landets utøvende statsmakt.

Mastemyr, Akershus: Navnet eimer jo av skog.

De måtte være prima skipsmaster, de høye, ranke furuene som en gang sto her på myra som ikke finnes lenger.

I nyere tid kom Kodak og IBM, og dermed måtte det også bli hotell.

Det aller nyeste her omkring er en slags redutt.

Et vern mot fienden

Planområdet og perimeterne for regjeringskvartalet, i hvert fall slik den statlige reguleringsplanen med konsekvensutredning så ut i 2016. Illustrasjon: Statsbygg
Planområdet og perimeterne for regjeringskvartalet, i hvert fall slik den statlige reguleringsplanen med konsekvensutredning så ut i 2016.

Statsbygg lager et nytt regjeringskvartal som blant annet får ytre og indre perimeter (sikkerhetssoner).

På ett vis bygger de en borg.

Planer og kart over området og perimeterne kan minne om et klassisk befestningsverk, med bastioner og kurtiner i 1600-tallets stil.

Fra hovedstadens sentrum har så etaten løftet sin hånd og pekt med en lang finger mot sørøst – der skal redutten ligge.

Mastemyr, altså.

Stedet for det eksterne kontrollsenteret for post og varer til det nye regjeringskvartalet. Alt det som man ikke kjenner bakgrunnen til.

Utposten har til og med fått en slags vollgrav, for rundt deler av tomta sildrer nå 100 meter av Mastemyrbekken, som før har ligget i rør.

Prøvetid

Bygningene og anlegget står ferdige. Skannere og annen utrustning er levert og montert. Den 12 måneder lange prøvedriften har akkurat startet.

Langt bak i det fjerne: Regjeringskvartalet, hovedbølet. Foto: Eirik Helland Urke
Langt bak i det fjerne: Regjeringskvartalet, hovedbølet.

Dette anlegget er ett av seks systemer som skal brukes til det som skal inn i regjeringskvartalet, ifølge prosjektleder Øyvind Eckhardt.

– Matvarer kommer ikke denne veien. Heller ikke store og kjente leverandører med regelmessige leveringer til kvartalet. Der har vi en annen terskel, sier han.

– Hvorfor Mastemyr?

– Man jaktet på tomter og fant at dette var en god tomt, nær viktige veier, sier Eckhardt.

Kontrollsenteret til regjeringskvartalet

  • Kjøretøyhall på 900 kvadratmeter og kontrollhall for post og varer på 1200 kvadratmeter.
  • Kontraktsverdi: Cirka 130 millioner kroner eks. mva.
  • Totalkostnad: Cirka 350 millioner kroner inkl. mva.
  • DSS (Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon) skal stå for den daglige driften.
  • 15 personer skal jobbe her.

Her var en skogkolle og myr, og entreprenøren startet med å sprenge berg i juni i fjor.

– Trauste bygg, sier daglig leder Paal Engebretsen i entreprenørfirmaet Mebyr (Mesterbygg Ringerike).

Han har erfart at Statsbyggs rutiner kan være mer krevende enn det firmaet vanligvis er borti.

– Litt hodebry og mye jobb med dette senteret, sier Paal Engebretsen, daglig leder i Mebyr. Foto: Eirik Helland Urke
– Litt hodebry og mye jobb med dette senteret, sier Paal Engebretsen, daglig leder i Mebyr.

– Og så er det sikkerheten i tillegg. Litt hodebry og mye jobb med dette senteret, men vi har dratt med oss gode erfaringer. Dette er morsomt å ha på CV-en.

Kontrollsenteret er viktig for å få selve regjeringskvartalet i drift.

Senteret skal fylle funksjoner som DSS (Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon) håndterer andre steder i dag.

I kontrollhallen havner post og varer fra eksterne kilder. Her er byggherren temmelig restriktiv: Vi slipper så langt inn at vi får sett skannere for varer og paller, men ikke lenger.

Hit skal mellom 25 og 30 vare- og lastebiler levere varer hver dag, ifølge beregningene.

Disse bilene skal laste av fra 150 til 200 esker og paller. Etter kontroll blir de sendt til regjeringskvartalet og andre departementsbygninger med den elektriske kjøretøyflåten til DSS.

Bygningene har fått varierte farger, så de ikke blir monotone. Utstikkende pergola på toppen av veggene skal bare gi skyggeffekt i solvær. Dette er baksiden av kjøretøyhallen, hvor vare- og lastebilene kommer ut etter kontroll. Foto: Eirik Helland Urke
Bygningene har fått varierte farger, så de ikke blir monotone. Utstikkende pergola på toppen av veggene skal bare gi skyggeffekt i solvær. Dette er baksiden av kjøretøyhallen, hvor vare- og lastebilene kommer ut etter kontroll.

Den andre bygningen, kjøretøyhallen, har to høye porter. Bak den ene er det hallen for håndfast, manuell kontroll som skjuler seg.

Den andre og viktigste hallen er strålingssone og inneholder en avansert kjøretøyskanner.

Kapasitet: Mellom fire og åtte kjøretøy i timen.

Palleskanneren i mottakshallen. Folk flest slipper ikke lenger inn i bygningen enn dette.

Porten til kjernen i anlegget: Den store røntgenskanneren.

Røntgenskanneren skal kunne kontrollere mellom fire og åtte kjøretøy i timen.

Ifølge anslagene skal opptil 40 kjøretøy bli kontrollert hver dag. Når de er godkjent kan de kjøre inn til regjeringskvartalet og der passere det ytre perimeteret.

Skannerhallen er stedet for mye lyd og bråk og ikke minst mye stråling, og betongveggene rundt er 40 centimeter tykke. Sjåføren blir sendt ut i venterom så lenge.

– I bunn og grunn en svær røntgenmaskin, sier Øyvind Eckhardt.

Akkurat hva den har kostet, vil han ikke si noe om, men prisen er med i prosjektets totalkostnad på 350 millioner kroner.

Geir Kjønigsen er assisterende prosjektleder for Statbyggs kontrollsenter. Foto: Eirik Helland Urke
Geir Kjønigsen er assisterende prosjektleder for Statbyggs kontrollsenter.

– Skanneren er i stand til å lese gjennom svært tykt stål, forteller Geir Kjønigsen i Statsbygg, han er assisterende prosjektleder og har ansvaret for anskaffelsene av skannerne.

– I og for seg samme type som Tollvesenet bruker. Den har mye software som gjør at den kan gå i dybden, sier han.

En typisk bil som må gjennom denne skanningen kan for eksempel være en elektriker som skal til en av Thon-Gruppens eiendommer innenfor kvartalet for å gjøre en jobb.

Da bestiller elektrikeren en time for kontroll på dette senteret.

Stadig mindre post

Det er jo enkelt å forestille seg at et kontrollsenter for post kan få mindre å gjøre etter hvert. Men mengden av pakker øker.

Prosjektleder Øyvind Eckhardt i Statsbygg bekrefter at posten skal fram, selv om det blir mindre og mindre av den. Foto: Eirik Helland Urke
Prosjektleder Øyvind Eckhardt i Statsbygg bekrefter at posten skal fram, selv om det blir mindre og mindre av den.

Riktignok har regjeringen selv nylig sagt at det å sende papirpost skal være en rettighet.

– Men postvolumet går vel ned, Øyvind Eckhardt?

– Ja, det gjør det. Men det er fortsatt mye varer som skal gjennom systemet.

Kjøretøyet blir stående på en rampe, slik at skanneren kan lese fra ti centimeters høyde over rampen og oppover. Foto: Eirik Helland Urke
Kjøretøyet blir stående på en rampe, slik at skanneren kan lese fra ti centimeters høyde over rampen og oppover.
Powered by Labrador CMS