Regjeringen vil ha utslippsfrie anleggsplasser – Bellona og Zero slakter planen

Regjeringen vil innføre avgift på 2000 kroner per tonn klimagassutslipp om ni år. Planen slaktes av miljøorganisasjonene.

Regjeringen skriver i Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportrektoren at målet er å overoppfylle forpliktelsene i klimaavtalen med EU. Likevel får den nylig fremlagte planen hard kritikk av både Bellona og Zero. Ingen av de to miljøorganisasjonene har noe som helst pent å si om hvordan regjeringen vil redusere utslipp.

Svært bratt oppoverbakke

– Planen er blottet for ambisjoner, nye ideer og løsninger. Hvis næringslivet skal drive omstilling kun basert på slike dokumenter har de en svært bratt oppoverbakke foran seg, skriver fagsjef Christan Eriksen i Bellona i en e-post til Teknisk Ukeblad.

I Zero er Kilen Rørhold, rådgiver for bygg og materialer, ikke mindre kritisk.

– Regjeringen har hatt to et halvt år på å legge frem denne planen. Likevel virker ikke samferdselsministeren sikker på å nå egne mål. Å tro at vi kommer langt før 2025 holder ikke, vi må ha tiltak som sørger for at målene nås, skriver Kilen Rørholt.

Regjeringens viktigste grep er en gradvis øking i CO2-avgiften. Regjeringen vil øke CO2-avgiften til om lag 2000 kr per tonn CO2 i 2030. Kjøretøy og maskiner på anleggsplasser i transportsektoren er ilagt CO2-avgift. Beregninger anslår at dette kan gi kraftige utslippsreduksjoner, står det i planen.

Mangler tro på norsk teknologi

– Målet om fossilfri anleggsplass skal nås allerede om fem år. Regjeringen har ikke lagt frem en opptrappingsplan for CO2-avgiften som viser at fossilfrie løsninger er lønnsomt allerede i 2025. For å få til omstilling i anleggssektoren, er det avgjørende med krav i offentlige anskaffelser, kombinert med insentiver for å utvikle nye løsninger, svarer Zero.

Nye løsninger har også Bellona merket seg, og Eriksen mener regjeringen tar feil i sin beskrivelse av situasjonen.

I handlingsplanen heter det at «De maskinene som er elektrifisert i dag er enten de største, som drives direkte med strømforsyning fra nettet (plugin), eller de minste som drives batterielektrisk – typisk noen få tonns vekt. Det store antallet som selges av anleggsmaskiner ligger imidlertid et eller annet sted imellom de største og de minste, på 14-33 tonn.» Videre heter det at «Ikke-veigående maskiner og kjøretøy produseres utenfor Norge og det er usikkert om Norge kan påvirke teknologiutviklingen på dette området i særlig grad uten at dette er uhensiktsmessig kostbart.»

Norsk teknologiutvikling

– Dette er direkte feil og det viser både mangel på ambisjoner og at de ikke følger med i markedet, svarer Eriksen.

Det er utviklet elektriske gravemaskiner i Norge, basert på dieselmaskiner. Denne utviklingen har skjedd med støtte fra produsent. Ikke bare gravemaskiner, elektrifisering av betongbiler har også skjedd i Norge.

Zero peker på at i gjennomsnitt kommer en tredjedel av utslippene fra fossil energibruk i maskiner og massetransport, mens to tredjedeler er utslipp forbundet med produksjon og frakt av materialer.

– Regjeringens handlingsplan tar kun for seg utslipp fra maskinene. Skal vi få til store utslippskutt fra bygging av infrastruktur, må utslipp fra materialene inkluderes. Dette vil også gi incentiver til grønn omstilling av industrien, skriver Kilen Rørholt.