Rådgiver: Frykten for innvendig etterisolering er overdreven

Kvadraturen, Oslo sentrum: Grete Kjeldsen mener at fem til ti centimeter isolasjon kan gjøre underverker for både strømutgifter og inneklima.

– Bare fem centimeter isolasjon på alle vegger kan redusere energibehovet. Det er mye, mye bedre enn ingenting, sier Kjeldsen.

– Vi pleier å anbefale mellom fem og ti centimeter. Da får man stor effekt uten at så mye areal går tapt, sier hun.

Grete Kjeldsen er senior bygningsfysiker i Asplan Viak. Hun har vært rådgiver ved rehabilitering av eldre bygninger, særlig murbygninger, i 30 år. Hun understreker at også mange bygg fra 70-, 80- og 90-tallet kan ha mye å vinne på etterisolering.

– Det er oppført ufattelig mange dårlig isolerte bygg også i nyere tid, hevder hun.

Utvendig isolasjon er tryggest

Først i 2010 og 2017 kom forskriftene som har gitt dagens velisolerte bygningsmasse. Derfor krever moderne bygg langt mindre energi til oppvarming, som tradisjonelt har utgjort rundt 70 prosent av energibehovet i norske bygg.

I eldre bygg er varmetapet stort om vinteren. Da kommer man ikke utenom etterisolering dersom man ønsker å redusere energibehovet. Byggene må tettes mot luftlekkasjer. Dette blir ofte fremhevet som den mest lavthengende frukten for å bøte energimangelen i Norge.

Å etterisolere kan imidlertid være lettere sagt enn gjort. For mange hus- og gårdeiere kan det være vanskelig å isolere fra utsiden, som er anbefalt fordi det er mest effektivt.

Å isolere utvendig under terreng forutsetter ofte drenering, men ikke alle har mulighet for å grave på utsiden av bygget. Særlig ikke i bystrøk. Dyrt er det også.

Også over bakken han det være hindringer.

– Å endre på fasaden er et søknadspliktig tiltak som det ikke er gitt at man får tillatelse til. Mange bygg kan se ganske rare ut med tykkere vegger dersom man ikke tenker helhetlig. Andre bygg kan absolutt ha behov for en ansiktsløfting, men mange kvier seg for å starte en slik prosess. På verneverdige og fredete bygg er det forbudt, oppsummerer Kjeldsen.

– Overdreven frykt

Dermed kan innvendig etterisolering være eneste mulighet. Det er ikke et søknadspliktig tiltak, og som regel er det både enklere og rimeligere enn å isolere utvendig. Man slipper å rive kledningen, og effekten kan være stor selv med relativt beskjedne mengder isolasjon.

– Da er det trist at en del i byggebransjen driver skremselspropaganda mot innvendig etterisolering. Frykten for fukt- og frostskader er overdreven. For mange har frykten tatt overhånd, mener Kjeldsen.

Ved å isolere innvendig flyttes nullpunktet (frysepunktet) innover i veggen. Når mindre varme går ut i veggen, blir fasaden kaldere, og da tørker den saktere opp. Dermed kan materialer som har ligget lunt i årevis, bli utsatt for frost.

Kondensfaren inne i veggen kan også øke. Materialer som har ligget tørt i alle år, kan bli eksponert for fuktighet. Dermed kan faren for fuktskader øke. Som fremvekst av muggsopp og råte.

– Det betyr ikke at det aldri er trygt å isolere innvendig, understreker Kjeldsen.

Anbefaler dampsperre

Hun minner om at fuktskader forutsetter tilstedeværelse av fukt, enten den slipper inn i veggen gjennom fasaden eller fra innsiden. Tørre vegger forutsetter fasader i god stand, god ventilasjon, riktig overflatebehandling av fasader og dampsperre mot fukt innenfra.

– I Norge er som regel innelufta veldig tørr om vinteren. En dampsperre er likevel viktig for å stoppe fukt fra menneskelig aktivitet.

Samtidig er det ikke slik at alle materialer er utsatt for fukt- og frostskader.

– En bygning av naturstein, for eksempel, vil ikke ta skade av at nullpunktet trekkes litt inn i veggen, sier Kjeldsen.

Råteskader forutsetter at det er tre aller andre organiske materialer i veggen.

– Trebjelkelag i eldre murbygninger er utsatt og må undersøkes nøye, anbefaler hun.

Unødige fuktbelastninger?

Utvendig kan det være lurt å undersøke om ytterveggene eksponeres for unødig fukt, anbefaler Kjeldsen. Hun forteller at hun har observert mange kilder til vannstrømmer på fasader opp gjennom årene.

– Det som går igjen, er skader på veggene på grunn av defekte takrenner eller nedløp. Men man bør også se på gjennomføringer, beslag og horisontale og skrå partier på fasaden, sier hun.

– Men dårlig vedlikehold og maling er de vanligste feilene, fastslår Kjeldsen.

Forskjeller fra bygg til bygg

Hun vektlegger viktigheten av å vurdere hvert bygg for seg.

– Trematerialer er mer sårbare enn betong og stein, men det er også forskjell på stein, understreker Kjeldsen.

– Man må finne ut hva veggene er bygd opp av, hvordan isolasjon vil påvirke temperaturen i veggen og hvordan det igjen vil påvirke materialene.

– Du mener å kontakte en bygningsfysiker?

– Ja, en bygningsfysiker vil kunne beregne dette. Ikke minst må man se på hvor stor fuktbelastningen er. Her er det store forskjeller i Norge. Man kan ikke legge samme føringer for et bygg i Innlandet som i Bergen, svarer Kjeldsen.

– Hva med gamle hytter og hus?

– I Norge er jo nesten all småhusbebyggelse oppført i tre, så de ville jeg vært forsiktig med å isolere bare fra innsiden. Særlig under bakken er det risikosport, advarer hun.

Økt komfort

Å isolere innvendig er heller ikke et tiltak uten omkostninger. Bruksareal går tapt, kanskje må innredning, rør og elektriske komponenter flyttes.

– Om man ikke kan isolere utvendig, er det likevel et tiltak man mest sannsynlig vil tjene på i lengden. Både ved lavere strømregninger og økt velvære. Varme vegger gir en helt annen komfort, sier Kjeldsen og legger en hånd på nærmeste vegg.

– Kjenn her! utbryter hun.

Bygningen vi befinner oss i, Asplan Viaks hovedkontor, ligger i Kvadraturen i Oslo. De eldste delene av bygningen er fra 1600-tallet. Selv om rommet er varmt, er de malte murveggene iskalde.

– Her er det ingen isolasjon. Tenk så mye mer behagelig det hadde vært her om veggene var varme! sier Kjeldsen.