Prisen for norgespris overgår alle estimater

21,5 milliarder er like mye som gikk til drift av hele den norske politietaten i 2024.

– Både kostnadene og virkningene av ordningen er helt på jordet, mener Bård Baardsen, rådgiver i Norsk Varmepumpeforening (Novap).

I mai 2025 advarte Novap om at «norgespris vil koste mer enn det smaker» i en pressemelding.

21,5 milliarder er flere ganger mer enn regjeringen forespeilet befolkningen da de presenterte ordningen i januar 2025. Da ble den priset til 3,8 milliarder kroner i året.

Dette ble dessuten fremstilt som et høyt estimat ettersom det innebar at samtlige husholdninger i Sør-Norge valgte norgespris. Det vil si rundt 2 av landets 2,6 millioner husholdninger.

Lavt estimat

Baardsen går langt i å antyde at regjeringen har villedet det norske folk. Energidepartementets estimater har ligget langt under analysene til Thema Consulting, et byrå som er spesialisert på kraftmarkedet, og som blant annet NVE bruker i sine prognoser av strømprisen.

– Energidepartemenet har verken lyttet til Thema Consulting eller oss i bransjen, som har advart mot konsekvensene av norgespris i høringer, sier Baardsen.

I februar 2025 beregnet Thema Consulting norgespris til 11,5 milliarder i et normalt værår. I revidert nasjonalbudsjett på denne tiden i fjor hadde regjeringen høynet sitt estimat til 7 milliarder. Nå anslo de at 70 prosent av husholdningene i Sør-Norge ville slå til på norgespris. Det er i disse tre kraftregionene strømprisen er høyest.

– Andelen på 70 prosent er nok ikke så langt fra virkeligheten. Det som er synd, er at det hovedsakelig er folk med høy inntekt og høy utdanning som benytter seg av tilbudet. Ikke de som har størst behov for den, kommenterer Baardsen.

– Slik er det ofte med ordninger som krever at man setter seg inn i en sak og aktivt velger det som er best for en selv, påpeker han.

Ny pris i statsbudsjettet

Baardsen hevder at Energidepartementet har nektet å dele underlaget for beregningene sine. Da Regelrådet gjennomgikk høringsgrunnlaget våren 2025, ga de rødt lys til Energidepartementet.

– De mente at grunnlaget var for dårlig, men dette ble ikke tatt til følge. Det ble aldri satt av tid til en ordentlig utredning av norgespris, sier Baardsen.

– Tre måneder senere avviklet regjeringen Regelrådet, tilføyer han.

Etter valget, da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober 2025, hadde riktignok regjeringens estimat for norgespris økt til 11,5 milliarder. Det samme som Thema Consulting anslo ni måneder tidligere.

Økt forbruk

Analysebyrået estimerte også at strømforbruket ville øke med 2,5 prosent som følge av norgespris. Novap var en av flere organisasjoner som fryktet at ordningen ville motvirke strømsparing og bremse markedet for klimatiltak som solceller, etterisolering og varmepumper.

– Norgespris går imot alt Norge ønsker å oppnå i energi- og klimapolitikken med mindre grønn omstilling og økt forbruk, sier Elisabet Haugsbø, president i Tekna, i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett.

– Norgespris blir stadig dyrere, og bevilgningene på revidert nasjonalbudsjett dobles. Regjeringen må nå få evaluert konsekvensene av norgespris. Vi trenger en mer bærekraftig ordning som bedre ivaretar folk, bedrifter og kraftutbygging og energisparing, uttaler Haugsbø.

Tall fra januar og februar viser at strømforbruket har økt 4–6 prosent fra samme periode i 2025.

Konkurser

Flere selskaper innen fornybar energi har måtte melde oppbud etter at vi fikk norgespris på strøm. Bård Baardsen i Novap sier at varmepumpebransjen også har merket lavere etterspørsel på privatmarkedet, men ikke like kraftig som i solbransjen, der vi har sett en rekke konkurser.

– Nedgangen var merkbar allerede i januar 2025. Bare nyheten om at det kanskje ville komme fast lavpris på strøm, var nok til at folk satte seg på gjerdet, sier Baardsen.

Novap og 28 andre organisasjoner har klaget norgespris inn for Eftas overvåkningsorgan ESA for det de mener er konkurransevridende subsidier i strid med EU-reglene. Subsidier som dessuten vil øke presset i energisektoren.

– Energidepartementet har benektet at dette er subsidier og kaller det et tilbud om fastprisavtale. Men siste ord er ikke sagt i denne saken, sier Baardsen.

– Men Enova melder om økt tilstrømning til støtteordninger for energitiltak som etterisolering og vindusutskiftning?

– Ja, men det er litt feil fremstilling. De har endret ordningen fra bare å støtte utførte tiltak til å gi tilsagnsstøtte. Det vil si at man får tilsagn og senere må rapportere på utført tiltak. Fordi ikke alle tiltak blir benyttet, er ikke dette sammenlignbart, svarer Baardsen.

– Bør utformes annerledes

Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro er kritisk til måten norgespris er innrettet på.

– Ordningen gir ikke insentiv til å spare energi eller produsere selv, og den ødelegger motivasjonen for å bruke strømmen smart gjennom døgnet, uttrykker han i en melding

Han mener støtten bør utformes annerledes.

– Jeg ville heller sett på ordninger der kunder blir eksponert for markedspris, og at man gir strømstøtten på en annen måte – eventuelt gjennom subsidier, sier Strandskog.

– Nødvendig ordning

Bård Vegar Solhjell, direktør i Fornybar Norge, er enig i at norgespris er en utfordring for alle som forsøker å finne lønnsomhet i solkraft og energieffektivisering. Begge deler er viktig for å redusere strømprisene og for å redusere behovet for nytt strømnett og produksjon med større naturinngrep, understreker Solhjell.

– Derfor forventer vi at regjeringen ser på løsninger som gjør at solkraft får tilbake den lønnsomheten den hadde før norgespris ble innført, sier Solhjell til TU.

Han er ikke udelt negativ til ordningen.

– Norgespris tilbakefører deler av statens kraftinntekter direkte til strømkundene og bidrar til mer forutsigbare strømregninger. Ordningen er ikke perfekt, men nødvendig i en tid med stor internasjonal uro og lite vann i magasinene, noe som har medført høye strømpriser. Det er naturlig at regjeringen må justere budsjettet etter de faktiske kostnadene for ordningen, sier Solhjell.

Utenforliggende faktorer

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har argumentert med at faktorer som lav fyllingsgrad i magasinene, kald vinter og energimangel i Europa har ført til høyere strømpriser enn forutsett. Dette har økt kostnadene for norgespris, der regjeringen betaler differansen mellom timeprisen på strøm og norgespris – når timeprisen er høyest.

Det var den konstant i første kvartal i år. Faktisk har strømprisen aldri vært høyere i et kvartal enn den var i den perioden.

– Samtidig har vi hatt økt forbruk fordi folk bryr seg mindre om å spare når prisen er lav døgnet rundt. Det har også drevet prisene opp, mener Bård Baardsen i Novap.