Plusshuset er også et nullhus: Se hvordan Ingolfs hus faktisk sparer CO2

Hellerud, Oslo: Eneboligen til Ingolf Gullesen har et energi- og klimaregnskap som vi hittil bare har sett for offentlige bygg og næringsbygg med miljøambisjoner.

Ambisjonen til Gullesen har vært å bygge et plussenergihus som tilfredsstiller kravene til klassifiseringen ZEB-O og energimerket Grønn A – til tross for at det er naturlig ventilert hus uten lufttette vegger – altså ikke et passivhus. ZEB-O vil si at byggets energiproduksjon kompenserer for utslippene fra drift av bygget.

Forrige fredag publiserte TU en reportasje fra plusshuset til Ingolf Gullesen på Hellerud i Oslo, som første del i en serie på fem. Her ser vi på energi- og klimaregnskapet som skal gjøre huset til en «zero emission building».

Klimaregnskapet defineres i prosjektbeskrivelsen som nøkkelen til å oppnå ZEB-O-klassifiseringen. Ingolf Gullesen forteller at han har håp om at den bærekraftige energiproduksjonen på huset skal veie opp for CO₂-ekvivalenter fra byggematerialene også. I så fall vil huset oppnå klassifiseringen ZEB-OM.

– I løpet av noen år vil energiregnskapet kunne gi viktig informasjon om hvordan systemet kan optimaliseres for å nå dette målet, sier han.

Veggene kan demonteres

Så langt det lar seg gjøre er det valgt materialer med lave livsløpsutslipp. Alle byggevareprodusenter som tar klimaspørsmålet seriøst, utarbeider såkalte EPD-er (environmental product declarations) for det de produserer, slik at kundene kan sammenligne utslipp fra produkt til produkt.

Klimaregnskapet for bygninger skal imidlertid inkludere utslipp fra hele livsløpet, fra produksjon til avhending. Blant annet har teknologien materialene er produsert med mye å si, det samme gjelder utslipp fra vedlikehold og rivning eller demontering. CO₂ fra transport til og fra fabrikk er naturligvis også utslagsgivende.

– Dette huset er nesten bare bygd av kortreiste materialer, forsikrer Gullesen.

Han ramser opp en rekke norske og en og annen nordiske produsent, og trekker fram Tewos veggelementer som et forbilledlig eksempel. De består av massivtre og trefiberisolasjon fra Innlandet og er produsert på fabrikk i Hurdal, hvor mengden svinn (avkapp) er redusert til et minimum.

– Og hvis huset en dag skal rives, kan elementene enkelt trekkes fra hverandre og brukes på nytt et annet sted, tilføyer han.

I klimagassberegningen premieres Tewo-elementene med en gjenbruksfaktor, det samme gjelder bruk av biogent karbon (trevirke). Gullesen sparte også mye CO₂ ved å bestille solceller fra Europa og ikke fra Kina, hvor de fleste solcellepaneler er produsert.

Huset sparer 16 kilo CO₂ i året

I planleggingsfasen ble det nedsatt en prosjekteringsgruppe med arkitekter og rådgivere fra henholdsvis Gaia Prosjekt og Asplan Viak for å lage klimaregnskap for huset. De fant tidlig ut at det ikke foreligger gode løsninger for små byggeprosjekter, og innså at de måtte utvikle det selv: «Et verktøy som er detaljert nok og samtidig enkelt nok til at det i tillegg til å kunne dokumentere bygningens klimafotavtrykk, kan være et designverktøy i prosjekteringen,» heter det i prosjektbeskrivelsen.

– De beregningsmodellene som fantes for små prosjekter, var for generiske. Man kan for eksempel bare velge en materialgruppe, ikke spesifikke materialer, sier Rolf Jacobsen, arkitekten som har tegnet plusshuset.

– Dette er noe av det vi ønsker å sette fokus på ved å lage et separat klimaregnskap for huset, forklarer Ingolf Gullesen.

Verktøyet som prosjekteringsgruppen har utviklet, er skjematisk og Excel-basert, og inneholder i hovedsak en database med klimatall for produkter og materialer basert på EPD.

– Det må nok utvikles et mer intuitivt grensesnitt for at det skal bli mye brukt, tror Jacobsen.

Her er hovedtrekkene i beregningene for Gullesens hus:

Klimautslipp fra produksjon utgjør 37 tonn CO₂-ekvivalenter. Livstiden for bygget er beregnet til 60 år, slik at årlige CO₂-utslipp blir 608 kilo. Med fratrekk for biogent karbon og den nevnte gjenbruksfaktoren står huset igjen 160 kilo CO₂-ekvivalenter per år.

Eksport av solcellestrøm gir en kompensasjonefaktor på 0,08 i ZEB-systemet. Energioverskuddet, som er estimert til 2200 kWh/år, gir sparte, årlige CO₂-ekvivalenter på 176 kilo.

Dermed skal Sommerfrydhuset til Ingolf Gullesen gå med et CO₂-underskudd på 16 kilo i året.

Den mystiske X-faktoren

Det er allerede konstatert at boligen oppnår energimerket Grønn A, som innebærer toppskår i både energieffektivitet og i bruk av bærekraftig energi til oppvarming. Boligens energisystem består av vedovn med vannkappe, termisk solfanger på vegg og et stort, sørvendt solcelleanlegg.

Dette gjør boligen til et plussenergihus som netto vil eksportere solenergi til nettet.

Her er energiregnskapet:

Byggets netto energibehov er beregnet av Asplan Viak ved hjelp av programmet Simien og i henhold til reglene i NS 3031.

Beregningene viser at det vil gå mest energi til romoppvarming (7958 kWh/år), deretter følger varmtvann (5304 kWh), teknisk utstyr (3114 kWh), belysning (1566 kWh), vifter (876 kWh) og ventilasjonsvarme (264 kWh).

Tida vil vise hvor godt energirådgiverne har truffet med estimatene sine.

– Det blir veldig spennende å følge med på, sier Gullesen.

– Du vil alltid ha en mystisk X-faktor. Det vil alltid være tap i slike systemer, og det er umulig å regne ut på forhånd, utdyper han.

– Vil bli billigere

Arkitekt Rolf Jacobsen medgir at det ville vært lettere å oppnå miljøstandardene med et mindre hus med enklere form. På Sommerfryd er det vinkler og utstikk på alle kanter, mye begrunnet i Gullesens ønske om å utnytte tomta og å følge linjene fra tidligere bebyggelse.

Med et firkantet hus ville blant annet veggelementene vært enklere å sette opp, og ventilasjonskravene ville vært enklere å møte. Huset har ikke mekaniske ventilasjon, i stedet er det diffusjonsåpne vegger, og i midten av huset er det en avtrekkskanal fra bunn til topp som skal bidra til luftskiftet.

– Det er krav om at et visst antall kubikkmeter luft skiftes ut i timen, bemerker Jacobsen.

Gullesen understreker at de ville ha et aktivhus med naturlig ventilasjon, og at det var derfor de kontaktet Gaia Prosjekt, som har lang erfaring med dette.

– Arkitekt Rolf Jacobsen la stor vekt på helhetsperspektivet, og at det også er andre kvaliteter enn CO₂-ekvivalenter og energiregnskap som er viktige, sier Gullesen og nevner blant annet godt inneklima, brukervennlighet og robusthet som mål for husprosjektet.

Han legger ikke skjul på at eneboligen deres er blitt en god del dyrere enn et tilsvarende hus med standard byggemetode og utstyr.

– Men tatt i betraktning de løsningene vi har fått, har det sannelig vært verd det, fastslår Gullesen.

Han spår at de teknologiske løsningene vil bli billigere etter hvert som flere tar dem i bruk, og håper at klimaregnskap blir vanligere også for småhusbebyggelse.

– Det er mye snakk om bærekraftig byggeri, men det aller meste handler om større bygg. Nå har vi vist at dette også lar seg gjøre også med småhus, sier Jacobsen.

Serie: Sommerfrydhuset – plusshus med naturlig ventilasjon

1. Bruker arven på aktivhus med pustende vegger

2. Gratis oppvarming med solfangere og vannmagasiner

3. Bruker regnvann til sisterner, bilvask og blomsterbed

4. Kan bruke elbilen som batteri for solcelle-energien

5. Energi- og klimaregnskap: Slik går huset i pluss (denne artikkelen)