Otovo-sjefen ønsker «polske tilstander» i Norge: – De har vist hva som er mulig med solenergi

Homansbyen, Oslo: Da polakkene bestemte seg for å slutte å kjøpe russisk gass, skjøt utbyggingen av solkraft fart for alvor. I 2021 og 2022 installerte de nærmere 700.000 solcelleanlegg, 400.000 bare i 2022.

Det betyr at de på ett år bygde ut solkraft tilsvarende det største vannkraftverket i Norge, fortalte Andreas Thorsheim fra scenen på Nelfos teknologikonferanse i Oslo. Thorsheim er daglig leder i Otovo, som selger solceller til privatmarkedet i Norge. Han forklarte at i Europa var det installert 210 gigawatt solkraft ved utgangen av 2022, hvorav en firedel (41 GW) ble installert i fjor.

Hva med Norge? I skrivende stund er vi oppe i om lag 100 MW solkraft (0,1 GW). Ifølge Elhub har vi rundt 30.000 prosumenter, men vi ligger likevel langt bak Sverige og andre land det er naturlig å sammenligne oss med i Europa. Prosumenter er strømkunder som har egen kraftproduksjon, og som mater strøm ut på nettet når de produserer mer enn de selv bruker.

– Mange tenker at solceller på hustak er en søt, liten kraftform for miljøvernere som er vegetarianere, harselerte Thorsheim på konferansen.

– Men faktum er at det var den solkraften som vokste mest i fjor, fastslo han.

Otovo-sjefen legger ikke skjul på at han ønsker «polske tilstander» i Norge.

Folk slipper å søke om tillatelse

Han tror hovedgrunnen til at utbyggingen av solkraft på hustak går så fort i Polen, er at husholdningene ikke har innmeldingsplikt. For anlegg inntil 15 kW er det fritt fram. De fleste solcelleanlegg på hustak i Norge er under 10 kW.

– Det betyr i praksis at man kan smelle opp 35 paneler på et tak og koble det til strømnettet uten å søke om tillatelse, sier Thorsheim til TU.

– Hva skal til for at vi får polske tilstander i Norge?

– Det krever at man slipper små solcelleanlegg til på nettet uten søknad, og det krever nok litt mer push fra Enova, svarer Thorsheim.

Han mener at gulrøtter fungerer bedre enn pisk og trekker fram Tyskland som et eksempel til etterfølgelse: De har ikke moms på solceller, og privatpersoner kan få opptil 120.000 kroner (10.200 euro) i støtte dersom de kjøper solceller, batterier og lader på én gang.

– Tyskerne kliner til for å gjøre husholdningene mer uavhengige av nettet, kommenterer Thorsheim.

Snur problemet på hodet

I Norge møter solkraftutbyggere motstand fra nettselskapene, som advarer om at prosumenter kan sprenge nettkapasiteten og gjøre strømforsyningen usikker. For å begrense investeringene i nettet må antallet prosumenter begrenses, har både nettselskapene og energimyndighetene i NVE tatt til orde for.

– I Polen har de snudd denne problemstillingen på hodet. I stedet for å si at de ikke kan bygge mer solenergi enn nettet tåler, sier de la oss bygge ut nok solenergi og sørge for å ha et nett som tåler det, sier Thorsheim.

Det er en ganske enorm kraftutbygging som har skjedd på kort tid der, oppsummerer han.

– Hvordan løser de polske nettselskapene denne bølgen av solkraft?

– Det går ikke smertefritt, og de klager der også. Men det viser at smertegrensene går langt høyere enn de fleste har trodd, og det viser vei til en fremtid der det er solceller på de fleste tak, sier Thorsheim.

Skal muliggjøre en dobling i strømforbruket

Han ønsker de nye planene til Statnett velkommen. Tirsdag meldte det statlige foretaket, som har ansvaret for det sentrale elektrisitetsnettet i Norge, om en kraftig økning i investeringene i strømnettet. De neste ti årene skal det gå 100–150 milliarder kroner til kraftsystemet. Investeringene skal muliggjøre en dobling i strømforbruket fram mot 2050.

– Dette er gledelig. Statnett investerer for et nett med mer trafikk. Det betyr mer ren elektrisitet, som er akkurat det klimakampen handler om.

– Men Statnett har ikke ansvaret for de regionale nettene?

– Statnett har ansvaret for det store nettet, ja. Men med mer trafikk på motorveien blir det jo mer trafikk også i det lokale nettet. Statnett har gitt et sterkt signal som jeg tror nettselskapene følger, sier Thorsheim.

– Mange av tiltakene er reinvesteringer i gammelt nett hvor vi øker kapasiteten ved å oppgradere eksisterende strømnett, og mye av planen må gjøres uavhengig av veksten i kraftforbruket, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett i en pressemelding.