Nytt senter for teknologi-utvikling: Skal gjøre Norge best på havvind, sol og hydrogen

Tidligere i sommer vant Veidekke oppdraget med å bygge det nye teknologisenteret på Rubbestadneset i Bømlo, i partnerskap med Multiconsult og Holon arkitektur. Med et energisystem bestående av solceller, vindturbiner og batteri- og hydrogenlagring av strøm skal bygget i seg selv vise vei for elektrifiseringen av Norge.

– De to vindturbinene på taket vil sannsynligvis ikke produsere nok energi til å forsvare investeringen. De skal vi ha mest for læringens skyld, sier Gunnar Birkeland, administrerende direktør i Unitech Energy Group.

Flytende hydrogenproduksjon

Selskapet eier en betydelig større turbin ute på havet. I fjor høst kjøpte de Equinors demoturbin fra Hywind-prosjektet – en flytende vindmølle som ligger for anker ti kilometer vest av Karmøy. Denne skal kunne oppnå en effekt på 2,3 megawatt og en årsproduksjon på 9,2 GWh.

– Med denne turbinen kan vi utføre fullskalatester og simuleringer av ulike energikonsepter. Turbinen vil sende live data til teknologisenteret døgnet rundt. Her er det fremdeles mye å forske på, sier Birkeland.

Som et eksempel nevner han hydrogenproduksjon til havs.

– Dette er noe av det vi ønsker å teste ut.

Eierne av teknologisenteret, Selskapet for industrivekst (Siva), Unitech Energy Group og Los-Elektro, ønsker å gjøre senteret til en spydspiss for elektrifiseringen av primært offshore- og oppdrettsnæringen.

Hybrid energilagring

Elektrolysører og brenselceller for hydrogen vil plasseres i konteinere utenfor selve teknologisenteret, som blir på vel 8000 kvadratmeter og skal stå klart våren 2022.

Unitech kommer til å dekke deler av tak og fasade med et sveitsisk solcellepatent, som de selv har agenturet på i Norge. Det er solceller innbakt i bøyelige, gjennomsiktige plastpaneler som tåler mye juling, skal vi tro importøren, som regner med å legge om lag 1500 kvadratmeter av panelene på teknologisenteret.

– Disse panelene kan tråkkes på og egner seg godt til flytende solcelleanlegg på havet, sier Birkeland.

Mens klassiske, stive solcellepaneler må fundamenteres i faste stålkonstruksjoner til havs, vil disse kunne flyte fritt på bølgene, forklarer Unitech-sjefen.

En batteripark vil også inngå i energilagringsenheten til senteret for å ta vare på strøm fra særlig sol og vind, som ikke produseres like jevnt og trutt som vannkraft. Birkeland snakker også om termisk energilagring.

– Men dette ikke er ferdig prosjektert ennå, kommenterer han.

Nasa-inspirert

Teknologisenteret vil være tilgjengelig for alle som ønsker å teste ut nye, maritime produkter eller diskutere løsninger med det som ifølge Birkeland vil bli et av verdens fremste kompetansemiljøer innen maritim industri og elektrifisering.

I samme distrikt ligger blant annet The Switch-senteret for maritim kraftelektronikk, Wärtsilä, som kan bli først ut med en ammoniakkmotor i drift, og Bremnes Seashore, selskapet bak landets første helelektriske oppdrettsanlegg. I samme nabolag ligger også Unitechs egen offshore-enhet, som produserer sjøkabler fra flytende kabeltanker.

Det statlige foretaket Siva (Selskapet for industrivekst) er medeier i teknologisenteret. Formålet deres er å fremme nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, og de har forlangt at testanlegget som blir bygd opp i Bømlo, skal kunne brukes av alle.

– Test- og demonstrasjonshallen vil bli satt opp etter modell av Nasa-anlegget i Texas. Kongstanken er at alt du trenger av lab-er og utstyr, skal være lett tilgjengelig, forklarer Birkeland.

Bakgrunnen for Nasa-inspirasjonen er at initiativtakeren til senteret, Bernt Hellesøe, har 20 års erfaring fra Nasas teknologisenter i Houston.

Fremtidsrettet utdanning

Vestland fylkeskommune blir en stor leietaker i bygget. De skal drive en ny og fremtidsrettet yrkesskole der.

Skolen skal blant annet ha linjene elektro, automasjon, teknikk- og industriell produksjon, maritim og havbruk. Skolen skal flytte inn når bygget er ferdig våren 2022.

Til Stavanger Aftenblad uttalte Gunnar Birkeland tidligere i sommer at han håper kombinasjonene av et teknologisenter og en relevant, yrkesfaglig skole kan bidra til at gründervirksomheten tar seg opp her i landet.

– De som virkelig får til noe, har gjerne yrkesskoleutdanning før de tar ingeniørutdanning, sier Birkeland til Aftenbladet.