Nytt fjellparti havner på verstingliste. Slik skal selskapet bak Mannen overvåke rasfaren

Av de syv fjellpartiene som er klassifisert med høy risiko av Norges geologiske undersøkelse (NGU), er nok Mannen i Møre og Romsdal den mest kjente. Samtlige av disse overvåkes kontinuerlig av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Nå bekrefter NVE at et fjellparti på Tussafoten innerst i Hardangerfjorden vil legges til listen.

Beveger seg opptil fem centimeter i året

Området på Tussafoten, som på det meste rager 1100 over tettstedet Øvre Eidfjord og Eidfjordvatnet, har vært overvåket av NVE siden 2018.

Bakveggen av området er om lag 700 meter lang, og deler av fjellpartiet beveger seg med opptil fem centimeter i året. I området under fjellsprekken skal det befinne seg større mengder ustabile steinmasser.

– Klassifiseringen er ennå ikke avsluttet, men vi er i ferd med å gå fra periodisk til kontinuerlig overvåking av fjellpartiet. Bakgrunnen er blant andre de påviste bevegelsene, sa Lars Harald Blikra, seksjonsleder i NVE, i en pressemelding.

Tirsdag bekrefter Blikra i en SMS til TU at partiet på Tussafoten vil havne i gruppen av fjellpartier med høyeste risikoklassifisering, og dermed må følges tett.

Tre metoder for å overvåke Tussafoten

Selskapet Cautus Geo skal bistå NVE i den kontinuerlige overvåkningen av Tussafoten.

Det blir ikke første gang de prøver seg på et stort og ustabilt fjellparti.

Cautus Geo har flere års erfaring med å overvåke områder som Mannen, Åkneset og Nordnesfjellet, samtlige på listen over de nå åtte fjellpartiene med høy risiko.

– Per i dag er to ulike type radarløsninger i bruk i overvåkningen av Tussafoten, forklarer Lars Krangnes, teknologidirektør i Cautus Geo.

En bakkebasert InSAR-radar, som ble plassert i dalen ved Øvre Eidfjord i 2018, har målt bevegelser på framsiden av fjellet. I tillegg ble flere satellittreflektorer montert på fjellpartiet av NVE i 2019.

– Så har vi systemet som vi satte opp nå, som blir fremtidens overvåkningssystem. Det er en totalstasjon som måler posisjonen til 18 prismer, eller små speil, som er satt opp ulike steder i fjellsiden. De kan måle 3D-forflytninger med millimeters nøyaktighet, sier Krangnes.

Totalstasjonen er plassert ovenfor fjellpartiet, og dekker dermed et stort område som ikke kan sees fra dalen.

– Ras kan forårsake flodbølge

Øvre Eidfjord har om lag 200 innbyggere, men antallet mennesker som oppholder seg i og rundt bygda øker kraftig i turistsesongen. Bygda huser blant annet Hardangervidda natursenter, og turistmagneten Vøringsfossen ligger en drøy mil unna.

Går det et større ras, kan over ti millioner kubikkmeter steinmasser rase nedover fjellsiden mot Øvre Eidfjord. Ifølge Blikra i NVE kan det potensielt forårsake en flodbølge i Eidfjordvatnet.

– Mest trolig kommer det ikke et stort skred som tar med seg alt, men skred kan ikke matematisk beregnes og forutsies. Derfor er kontinuerlig overvåkning metoden vi benytter. Da kan vi følge med på utviklingen og kommunen kan iverksette beredskapstiltak som gjør at liv og helse ikke settes i spill, sier Blikra.

Kan bli aktuelt med flere måleinstrumenter

Da TU intervjuet Cautus Geo om overvåkningen av Mannen i 2019, var en rekke måleinstrumenter inne i bildet. I tillegg til laser og GNSS-målere, var rystelsesmålere i form av geofoner, lydsensor og strekkstag på plass.

Kragnes utelukker ikke at de kan ta i bruk flere overvåkningsmetoder på Tussafoten, men mener at instrumenteringen per dags dato er et godt utgangspunkt for å dekke det relativt store området.

– Vi må kanskje supplere med GNSS-løsninger for å dekke hele området, men det er opp til NVE. Kombinert med totalstasjonen vil det gi en særdeles god sanntidsovervåkning av fjellområdet, sier han.

Fordelen med satellittbaserte navigasjonssystemer som GNSS, er at man kan måle uavhengig av vær, vind og føre, forklarer han. Radaren som står nede i dalen fungerer ikke spesielt godt hvis det er mye snø, men bidrar blant annet til å sikre redundans.

– Vil få en akselerasjonsfase før det blir kritisk

Framover innebærer den kontinuerlige overvåkningen at data fra måleinstrumentene på Tussafoten skal registreres en gang i timen.

– Det vil komme en akselerasjonsfase i god tid før noe kritisk skjer. Og hvis det går mot en mer kritisk fase, måler vi helt kontinuerlig, forsikrer Blikra.

– Men inntil det skjer, er det ikke noe vits i måle ekstreme datamengder, når vi vet at en gang i timen er mer enn bra nok.