Ny tunnel kan kollidere med energibrønner – huseiere raser

Bjølsen, Oslo: Høyspentforbindelsen mellom øst og vest i Oslo skal oppgraderes. Statnett fikk konsesjon til tiltaket i 2021 og er i gang med drivingen av en 6,6 kilometer lang kabeltunnel. Anleggsarbeidene er planlagt å ta seks år og koste rundt fire milliarder. Spenningsnivået økes fra 300 til 420 kilovolt.

Tunnelen vil gå gjennom til dels svært tettbygde strøk. Både eneboliger, næringsbygg og blokkbebyggelse vil bli berørt av sprengningsarbeidene, som praktisk talt foregår under føttene på folk.

– For de som bor nærmest, rister det skikkelig når vi sprenger, sier Hans Herlofsen, prosjektleder i Statnett.

Han forklarer at eksplosjonene ikke kommer som enkeltstående drønn, men som sekvenser av smell på fire–fem sekunder. Dette kan Teknisk Ukeblad bekrefte. Etter å ha meldt oss på en varslingstjeneste fra Statnett får vi tekstmeldinger om nye sprengninger før de avfyres. Det drønnet vi hørte på Tåsen klokka sju mandag kveld, fortonte seg som et buldrende, underjordisk tordenskrall. Akkompagnert av en lett skjelving i bakken.

Av beredskapshensyn kan ikke Statnett opplyse nøyaktig hvor tunnelen går, men huseiere langs traseen har nok en viss anelse. Nå frykter huseierne at sprengningene kan føre til setninger og skader på eiendommene. Til sommeren vil tunneldriverne nærme seg de første energibrønnene på ferden mellom trafostasjonene på Sogn og Ulven.

I alt finnes det rundt hundre energibrønner i nærheten av tunnelkorridoren, viser en kartlegging Statnett har foretatt. 30 av brønnene tilhører eneboliger, 78 står i brønnparker tilhørende borettslag.

– Vil få alternativ oppvarming

Alle brønneierne er tilbudt løsning der Statnett erstatter brønner som måtte bli stengt eller skadet på grunn av tunnelen.

Det er ikke godt nok for styreleder Michael T.N. Møller i Maridalsveien borettslag, som har en brønnpark med 58 energibrønner.

Vi møter ham i bakgården mellom fire av de sju teglsteinsblokkene i borettslaget. På flytende dansknorsk forklarer Møller hvor tunnelen vil passere, og hvor energibrønnene ligger.

– Det blir ikke mye plass til overs, sier han gestikulerende.

– Den beste plasseringen for energibrønner er her, hvor det er mest sol, men nå blir det kanskje bare skyggelagte kroker igjen, sukker han.

Borettslaget har fått varsel om at det særlig er åtte av brønnene som er utsatt. Hvilke som eventuelt må avvikles, får de ikke svar på før tunneldriverne er framme hos dem vinteren 2025.

– Vi er frustrert fordi plasseringen av de 58 brønner nettopp var et resultat av et samarbeid mellom borettslaget og Statnett, der borettslagets fulgte alle kravene fra Statnett, sier Møller.

– Vil få alternativ oppvarming

Hans Herlofsen i Statnett lover at de 356 husholdningene i Maridalsveien borettslag, og likhet med andre brønneiere langs tunnelstrekningen, skal få erstatning dersom brønner må stenges. Kan hende holder det at enkelte brønner kobles fra mens arbeidene pågår på den aktuelle delen av strekningen.

– I så fall skal vi sørge for alternativ oppvarming for beboerne, forsikrer han.

Han tror panelovner og dekning av strømutgifter er den beste løsningen. Og dersom noen av energibrønnene må stenges permanent, vil Statnett bore nye eller tilby økonomisk kompensasjon.

– Det vi ødelegger, erstatter vi, fastslår han.

– Dessverre har det ikke har vært mulig å bli enige om et prinsipp for avregning av merkostnadene til strøm, kommenterer Michael Møller.

Han tar oss med ned til teknisk rom i kjelleren i en av blokkene, som ble oppført på 1930-tallet. Her står åtte moderne industrivarmepumper, en varmeveksler og varmtvannstanker på rad og rekke.

– Her kom kullet ned i gamle dager, sier Møller og peker på et gjenmurt hull i taket.

Borettslaget har beholdt en av de store, gamle vanntankene. Den er tilkoblet elkjel.

– Så vi trenger ikke panelovner for å varme opp leilighetene, sier Møller.

– Kan tape en halv million i året

Totalt kostet varmeanlegget 20 millioner da det ble etablert i 2019. Men det er ikke investeringskostnaden Møller er bekymret for. Han er bekymret for at energiutbyttet fra brønnparken skal bli redusert på grunn av tunnelen.

– Statnett har tilbudt å finansiere erstatningsbrønner hvis noen må stenges, men vi har ikke så mye plass igjen på tomta. Hva om det ikke lar seg gjøre, hvem skal dekke energitapet da? spør Møller.

Energibrønner må plasseres med minst 15 meters avstand for at de ikke skal konkurrere om den samme bergvarmen. Selve kabeltunnelen blir bare fem meter bred, men det vil etableres en restriksjonssone på ti meter på hver side av tunnelen. På dette 25 meter brede beltet, som krysser diagonalt over borettslagets eiendom, vil det være forbud mot nye energibrønner.

Ifølge Halvor Langkaas i Dråpe Entreprenør, som installerte brønnparken, kan borettslaget gå glipp av energi til en halv million kroner i året dersom åtte brønner går tapt. På hundre år utgjør det 50 millioner kroner, påpeker han.

– Hva er verdien av en evigvarende energikilde? spør Langkaas.

Han gjør et forsøk på å svare selv.

– Egentlig er det ingen begrensning for varigheten til en energibrønn. Hvis vi likevel regner med en levetid på hundre år, vil åtte brønner utgjøre cirka 440.000 kroner i året, sier Langkaas, som er elektroingeniør og styreleder i Dråpe.

– Da har jeg regnet med en strømpris på én krone og seksti øre. Det mener jeg er et konservativt anslag, sier han.

Tillatelse til ekspropriasjon

På grunn av usikkerhet om mulighetene for å bore erstatningsbrønner, og for vilkårene for erstatning ved et eventuelt energitap, har ikke Maridalsveien borettslag undertegnet avtalen om forhåndsoppgjør med Statnett, forklarer styreleder Møller.

Likevel har Statnett startet arbeidene med tunnelen.

– Vi har vedtak om forhåndstiltredelse, som betyr at vi kan starte arbeidene før vi har avtaler med alle grunneierne, sier Herlofsen i Statnett.

Det er ventet at de støter på den første energibrønnen til sommeren. Med en snitthastighet på 10–20 meter i uka vil de være framme i Maridalsveien i januar eller februar 2025.

Statnett har fått tillatelse til å gjennomføre ekspropriasjon og har sendt ut skjønnsbegjæring. Ifølge Statnett ønsker de å forhandle med grunneierne om løsninger og erstatninger. Uavklarte erstatningsspørsmål vil bli fastsatt av en uavhengig domstol.

– Lovfestet rett til brønnene

Borettslaget og flere andre grunneiere som er berørt av tunnelen, har engasjert advokater.

– Vi fikk nettopp refusjon på søknad om tilbakebetaling av utlegg til advokat, sier Møller.

Statnett opplyser imidlertid at de har utbetalt kostnadene til borettslagets advokat som et forskudd, men at de har svart borettslaget at endelig sum må fastsettes ved inngåelse av avtale med borettslaget, eller at beløpet fastsettes av skjønnsretten.

Halvor Langkaas hos Dråpe understreker at det er borettslaget som eier energibrønnene, og at de ifølge matrikkelloven har retten til dem på sin side: «Grunneigedom ... strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar.»

Borettslaget har innhentet en juridisk vurdering av bestemmelsen. Den lyder som følger: «Det lar seg ikke gjøre å oppstille en generell eiendomsgrense nedover, men har grunneieren først tatt deler av undergrunnen i bruk, tilhører disse deler han.»

Kan miste råderett til egen grunn

Det er flere grunneiere som ikke har signert avtalen om forhåndstiltredelse med Statnett.

Dersom de ikke kommer til enighet, kan Statnett ty til ekspropriasjon, noe de allerede har benyttet seg av for eiendommer der det er etablert eller planlegges energibrønner. Det innebærer at huseierne kan få begrenset eiendomsrett til grunnen under tomtene sine.

– I vårt tilfelle skjedde det etter planleggingen av våre energibrønner, men før brønnparken ble tatt i bruk, sier styredeler Møller i Maridalsveien borettslag.

Det er Olje- og energidepartementet som har gitt Statnett tillatelse til ekspropriasjon. Begrunnelsen er at de samfunnsmessige fordelene med kabeltunnelen «utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre».

– Men ekspropriasjon er siste utvei, sier Hans Herlofsen i Statnett.

TU snakker med Herlofsen og Lars Erik Nyhaug Jensen, ingeniørgeolog i Statnett, i et videomøte. Begge har tro på at prosjektet skal klare å unngå de fleste energibrønnene på strekningen, og at de vil kunne bore fullverdige erstatningsbrønner der det ikke lar seg gjøre.

– Vi har bygd en tilsvarende tunnel mellom Smestad og Sogn. På den strekningen var det fem brønner som ble ødelagt, og som ble erstattet med nye, sier Nyhaug Jensen.

Vil overvåke energibrønnene

Om Maridalsveien borettslag kan han fortelle at det er foretatt undersøkelser som tilsier at brønnene ikke vil bli ødelagt eller negativt påvirket.

– Det gjøres ytterligere undersøkelser denne vinteren for å få bedre grunnlag for risikovurdering av brønnparken. Det gjøres også undersøkelser før vi passerer og i etterkant, sier han.

Ifølge Herlofsen og Nyhaug Jensen ønsker Statnett å overvåke alle private energibrønner langs den planlagte tunnelkorridoren.

– På den måten vil vi kunne iverksette tiltak dersom det registreres avvik. For eksempel hvis det oppdages skader på en energibrønn, sier Herlofsen.

– Hvor mange av brønnene i Maridalsveien som blir påvirket av tunnelarbeidene, er for tidlig å si. Vi får oppdaterte rapporter fra undersøkelsesfirmaet i løpet av våren, sier Nyhaug Jensen.

– Dersom brønnene ikke blir skadet, er det ikke grunnlag for erstatning til grunneier. Eiendomsretten går så langt ned i grunnen som det er naturlig at en grunneier vil utnytte, fortsetter han.

Frykter energitap

Michael Møller i Maridalsveien borettslag synes fortsatt usikkerheten er for stor. Han skjønner ikke hvorfor de skal inngå en avtale om forhåndsgodkjenning når det er så mye som er uklart.

– Hvorfor kan vi ikke bare vente til tunnelen er ferdig og se hva som blir resultatet? spør Møller.

Han tror ikke Statnett vil kunne tilby en fullgod erstatning for ødelagte brønner.

– Nye brønner vil mest sannsynlig være mindre effektive fordi det ikke er flere gode plasser igjen på tomta, sier han.

Det er Halvor Langkaas i Dråpe Entreprenør enig i.

– Om erstatningsbrønner skal være likeverdige, forutsetter det tilstrekkelig med areal å bore disse på for å oppnå nødvendig avstand til andre energibrønner, sier han.

Også han er bekymret for at erstatningsbrønnene Statnett eventuelt vil bore, vil være mindre effektive enn de eksisterende. Skader på brønner kan også redusere effekten.

– Vi har forståelse for bekymringene. Men erfaringene fra tidligere prosjekter tilsier at effekten forblir den samme, sier Hans Herlofsen i Statnett.