Ny, norsk fabrikk skal skreddersy solfanger-paneler til fasader og tak. Lover kort nedbetalingstid

Etter 13 år med forskning og utvikling måtte forløperen til Inaventa Solar gi seg på oppløpssiden. Det vil si, Aventa Solar var i mål med en solfanger basert på plastmaterialer (høytemperaturbestandige polymerer), men produksjonslinjen holdt ikke mål. Det verste var den høye vrakprosenten, nesten halvparten av panelene måtte kastes på grunn av produksjonsfeil.

Fordelene med polymersolfangerne var demonstrert, men produksjonsutfordringene var for store til at det var kommersielt forsvarlig å fortsette uten å investere i en ny og spesialtilpasset produksjonslinje.

Her er de største fordelene ved bruk av polymerer:

• Raskere og billigere produksjon
• Dimensjonene kan tilpasses hvert enkelt bygg
• Panelene vil veie mindre og være enklere å montere
• Rent vann kan brukes som sirkulasjonsmedium
• Bedre energieffektivitet og miljøregnskap
• Uten kobber er produktet fritt for korrosjon – og mindre attraktivt for tyver

Det siste kunne vært en problemstilling i fattige land. Målet har hele tiden vært å selge solfangere over hele verden. Med den nye produksjonslinjen ville Aventa ha kunnet produsere 600.000 kvadratmeter med paneler i året, langt mer enn etterspørselen her hjemme, inkludert både privatmarkedet, industrien og landbruket.

De norske gründerne manglet imidlertid 80 millioner kroner for å stable en ny fabrikk på beina, penger de aldri fikk tak i. Dermed var det snipp snapp snute for det norske solfangereventyret. 16. juli 2019 ble det åpnet konkurs i Aventa. Styreleder John Rekstad, som hadde vært med siden oppstarten i 2005, var da 76 år og tok det som et tegn på at tiden var inne for å gå av med pensjon.

Men så fikk han en telefon som forandret alt.

Ekstruder fra Italia

De neste ukene gikk den kjente forretningsmannen Atle Brynestad inn i prosjektet med både penger og egeninnsats. To måneder etter konkursen i Aventa var selskapet Inaventa Solar etablert med formål om «utvikling, kommersialisering og installasjon av fornybare energikilder samt salg og relatert forretningsutvikling,» for å sitere opplysningene som ble sendt til Brønnøysund.

Atle Brynestad er styreleder i selskapet, og det er han som eier det (via morselskapene One Earth Energy og 3 Norske). John Rekstad, som nå utsatte pensjonisttilværelsen på ubestemt tid, gikk inn som daglig leder. Endelig skulle den nye produksjonslinjen realiseres.

I skrivende stund er en spesialbestilt maskin nesten ferdig i Italia. Meningen er at den snart skal fraktes til Jevnaker, hvor Rekstad og co allerede har en produksjonslinje for festebraketter og endestykker fra Aventa-tiden.

Det de nå får, er en industriell ekstruder, som blir kjernen i den nye panelproduksjonen. I ekstruderingen vil et stempel presse en polymerpasta gjennom en dyse, som kan programmeres etter hvilken form man ønsker på sluttproduktet, i dette tilfellet hvor lange de skal være. Bredden på 60 centimeter er fast.

– Unikt patent

Solfangere har eksistert så å si siden tidenes morgen, men Inaventa Solar hevder at de vil være alene om den typen solfangere de nå har utviklet, med god hjelp fra diverse EU-programmer og det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer.

– All den tid vi har jobbet med dette, har vi ikke hørt om andre som har noe tilsvarende, altså ekstruderte solfangerabsorbatorer i høytemperaturbestandige polymermaterialer, presiserer Ingvild Skjelland, markeds- og kommunikasjonsleder i Inaventa Solar.

– Det er mange som har solfangere som er satt sammen av deler fra Kina og andre land. Vi har et helt eget patent, basert på teknologi vi har utviklet selv. Ytelsen kommer til å bli like god som for konvensjonelle, metallbaserte løsninger, men polymermaterialer gir bedre økonomi, bærekraft og estetikk, sier Skjelland.

Hun forklarer at selv om polymerer har dårligere varmeoverføringsegenskaper enn kobber og aluminium, vil dette kompenseres ved at deres innvendige kanalstruktur sørger for større kontaktflate mellom vannet og absorbatoren. Med den nye ekstruderen vil de kunne produsere solfangerpaneler i et mye høyere tempo enn tidligere. Før var det flere deler som måtte settes sammen til slutt.

– Vi skal ned til Italia og teste ekstruderen i mai. Dersom den fungerer som den skal, vil vi få den til Norge på sensommeren. I oktober håper og tror jeg at vi kan starte produksjonen av de nye solfangerne, sier John Rekstad til TU Bygg.

Slipper frostvæske

Rekstad forklarer at de er nødt til å ha en ekstruder som tåler temperaturer på 290–320 grader for å kunne fremstille absorbenten, den svarte dekkplata som varmes opp av sollyset, og som blir bygningenes værhud. Råmaterialet er en polymer som Inaventa har utviklet sammen med det belgiske konsernet Solvay, som er verdensledende på polymerkjemi.

Kort fortalt består polymerer av molekylkjeder som kan settes sammen i et utall ulike strukturer for å oppnå ønskede egenskaper. Alt fra plastposer til vitale bil- og flydeler kan bestå av polymerer. For Inaventa Solar har blant annet gjenvinningsgrad, vekt og formbarhet vært viktig.

– Vår polymer blir ikke til mikroplast, og den kan resirkuleres. Opp mot 20 prosent av materialet kan dessuten gjenvinnes direkte i produksjonen av nye solfangere, sier Ingvild Skjelland.

Hun og Rekstad forklarer at panelene deres heller ikke trenger frostvæske, som er vanlig for solfangere i kalde strøk. Med kanalstrukturer av polymer i stedet for spiraler av metall er det ingen rør som kan sprekke, og panelene vil dessuten tømmes når det ikke er sol. Å slippe å tilsette glykol gjør dessuten at solfangerne blir billigere i bruk.

– Rent vann er gratis. Med glykol blir det også mer vedlikehold, sier Skjelland.

Drivhuseffekt i miniatyr

Et solfangerpanel inneholde en sløyfe eller labyrint av kanaler for at vannet skal få lengst mulig kontakt med absorbenten før det renner ned i en akkumulator. Fra denne tanken kan det varme vannet pumpes ut som varmt tappevann eller for eksempel vannbåren gulvvarme.

– I nybygg er det vanlig å legge inn anlegg for vannbåren gulvvarme i dag. Det gir jevn varme og høy komfort inne om vinteren, mener Skjelland.

– Men man kan naturligvis nøye seg med å bruke solfangere til oppvarming av tappevann dersom man ikke ønsker å legge rør i gulvet, for eksempel ved enkle rehabiliteringer, sier hun.

Varmeoverføringen fra absorbenten til vannet i panelene skjer på flere måter. De termiske begrepene er konduksjon og konveksjon, i tillegg inneholder patentet til Inaventa et luftlag mellom dekkplata og absorbenten som gjør at det oppstår en drivhuseffekt inne i panelet. Dekkplata slipper sollyset gjennom, men hindrer utstråling av varmen som avsettes på absorbatoroverflaten. I stedet for at solstrålene forsvinner ut i atmosfæren igjen, reflekteres solstrålene fram og tilbake mellom disse lagene og øker oppvarmingen.

– Denne funksjonen er vi ikke alene om. Den benyttes av de fleste produsenter av plane solfangere, understreker Skjelland.

Mest energi til oppvarming

Under optimale forhold der sørvendte paneler er vinklet rett mot sola, kan dette i sum føre til at opptil 78 prosent av solenergien utnyttes til oppvarming av sirkulasjonsvannet, ifølge Inaventa. Det er en betydelig mer effektiv utnyttelse av solstrålene enn tilfellet er for solceller, som sjelden har virkningsgrad over 20 prosent. I tillegg fortaper solcelle-energien seg ytterligere noen prosent når den omdannes til elektrisitet, vendes og sendes til sikringsskapet, for å si det enkelt.

– Ved å utnytte varmen direkte går mindre energi til spille. Over lengre tid vil effektiviteten i gjennomsnitt ligge på 40–50 prosent, anslår John Rekstad.

Fordelen med å omforme solenergi til strøm er selvsagt at den da kan nyttiggjøres på flere måter enn til oppvarming, for eksempel til å lade opp elbiler. Men det er en kjensgjerning at mesteparten av energien i Norge går til oppvarming, faktisk så mye som 70 prosent (tappevann inkludert). Selv i Europa sett under ett utgjør oppvarming femti prosent av energibehovet.

– Og til det er moderne solfangere billigere og mer effektive enn andre kraftkilder, poengterer Ingvild Skjelland.

– Å produsere 500 kilowattimer per kvadratmeter i året er innenfor rekkevidde for panelene våre, mener John Rekstad.

– Men det er ikke mye solvarme å skryte av i Norge om vinteren?

– Nei, her i landet er ikke dette en helårsløsning, og man må ha andre energikilder som backup. Men slik er det med solceller også. Vi mener likevel at vi kan være med på å dempe presset på kraftnettet i Norge ganske betydelig, og det på en svært arealeffektiv måte, sier Skjelland.

Nedbetalt på 6 til 8 år

Inaventa Solars standardpaneler vil bli 60 centimeter brede, opptil seks meter lange og seks centimeter tykke. De bygger altså ikke stort mer enn alminnelige fasadeplater eller taktekking, som de er konstruert for å kunne erstatte. I et nybygg må man altså ta med i beregningen at man vil spare utgiftene til disse materialene. I eksisterende bygg kan man montere solfangerkassetter utenpå klimaskallet.

Skjelland og Rekstad lover at nedbetalingstiden for deres solfangeranlegg skal være maks åtte år. Markedsansvarlig Skjelland forklarer at de alltid foretar en energisimulering av et prosjekt, og at de beregner sannsynlig tilbakebetalingstid ut fra dette.

– Som regel ser vi at tilbakebetalingstiden ligger mellom seks og åtte år. Er tilbakebetalingstiden lengre, anser vi prosjektet som mindre egnet og vil dermed ikke anbefale det ut fra rent økonomiske hensyn.

Hun legger til at større prosjekter, spesielt såkalte signalbygg, ofte har en alternativkost for tak- og fasadekledning som er «minst like høy» som prisen for solfangerne.

Kan bli plusskunder

Selv om produksjonen av polymerplatene krever høy temperatur, skal produksjonsenergien være innspart på fem måneder, ifølge Inaventas beregninger. Etter fem måneder vil panelene ha produsert like mye energi fra sola som det ble brukt til å produsere dem.

Mye av den grunn har selskapet fått støtte av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og flere andre institusjoner for ferdigstille fabrikken.

John Rekstad understreker at næringslivskunder og boligeiere med jord- eller bergvarme vil kunne sesonglagre solenergi i bakken. Det varme vannet du ikke trenger om sommeren, kan du med såkalte blå batterier i stedet ta fram når kuldegradene er mange og strømprisen høy.

Som eksempler på typiske kundegrupper nevner han eiere av industribygg, bondegårder, svømmehaller, idrettshaller og hoteller.

– For alle som har bygg med et kontinuerlig oppvarmingsbehov, vil solfangere være gunstig, sier han.

– Hva med boligmarkedet?

– Der er det nok mest aktuelt for litt større leilighetskomplekser og typehus, sier han.

Skjelland og Rekstad forteller også at de ser på muligheter for å utveksle varmtvann med leverandører av fjernvarme.

– Det vil bli på samme måte som for solcelle-eiere, som selger strøm de ikke har bruk for til nettleverandøren. Man blir plusskunde, sier Ingvild Skjelland.