– Norske demninger er oversikret mot sabotasje og krigslast

Det er gjennomført flere angrep mot demninger opp gjennom historien. Konsekvensene har vært katastrofale, millioner av mennesker har måttet flykte på grunn av oversvømmelser. Det militære formålet har vært å hindre fiendens fremrykning.

Det verste eksempelet er oversvømmelsen av Guleelven i det nordlige Kina 1938, en såkalt falskt flagg-aksjon der den kinesiske nasjonalistregjeringen sprengte diker for å stanse japanernes fremmarsj. Oversvømmelsen kostet mellom 500.000 og 900.000 mennesker livet. Tre millioner måtte flykte fra hjemmene sine.

Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj truer russerne nå med en sabotasjeaksjon i Kherson som ikke bare vil tvinge titusenvis på flukt, det kan også føre til nedsmelting av reaktorer på atomkraftverket i Zaporizjzja, som henter kjølevann fra det samme reservoaret.

– Ingen fare i Norge

Sabotasjen mot gassledningen Nord Stream 2 i Østersjøen har skapt frykt for aksjoner mot kraftinstallasjoner i Norge, som i dag er Europas største gassleverandør. Norge eksporterer også store mengder vannkraft til Kontinentet. Den største eieren av norske demninger er Statkraft, og det er ikke utenkelig at også de kan være mål for terrorhandlinger.

På Sikringskonferansen 2022, som Forsvarsbygg avholdt i oktober, listet Arne Nordbø i Statkraft opp følgende mulige motivasjonsfaktorer for fiendtlige handlinger mot Statkraft og deres installasjoner:

• De er et vestlig selskap.
• De er hundre prosent statseid. Et angrep på Statkraft er et angrep på den norske staten.
• Selskapet er en stor, internasjonal aktør.
• De har mange ansatte (4800 i 19 land), hvilket øker risikoen for at innsidere kan ha trengt seg inn i organisasjonen.
• De opererer i land med forhøyet sikkerhetsrisiko.
• De foretar kontroversielle utbygginger.

Likevel hevder Nordbøs kollega Leif Basberg, rådgiver i Statkraft, at norske demninger er trygge. Det skal svært mye til for å sprenge dem i stykker.

– De norske demningene er dimensjonert for ti-tusenårsflommer, jordskjelv og andre naturlige ekstremlaster. De er overdimensjonerte, sier Basberg til TU.

I foredraget sitt på på Sikringskonferansen illustrerte han poenget med at forsikringspremien for enkelte av dammene ligger på 20.000 kroner.

– Det er ikke mer enn premien for en enebolig. Det sier litt om forsikringsselskapenes risikovurdering, mente Basberg fra scenen.

– For mange dammer er sikret mot krigslast

Den lave risikoen for sabotasje begrunnes ikke bare med konstruksjonssikkerheten, som er forankret i en egen damsikkerhetsforskrift, men også omgivelsene vannkraftmagasinene befinner seg i. De ligger ikke på steder som kan forårsake stor skade.

Statkrafts cirka 500 dammer er klassifisert etter hvor mange bygg og mennesker som kan bli berørt av en dambruddsbølge. Dersom flere enn 20 boligekvivalenter kan rammes, skal dammen sikres for «beredskapsmessig last». Dette gjelder 120 av dammene.

Altfor mange, ifølge Leif Basberg.

– En god del av disse dammene er oversukret fordi klassifiseringen bare er basert på konsekvenser av dambrudd. Før vi bestemmer oss for å sikre en dam mot krigslast i tillegg til ekstreme, naturgitte laster, burde vi vurdere sannsynligheten for at dammen vil være objekt for villede handlinger, mener Basberg.

Bruker 2 milliarder på sikring

Han tror bare et fåtall dammer faller inn i den kategorien, og i hvert fall ikke 120.

– Vi fører veldig mye tilsyn med de høyest klassifiserte dammene. Bare Statkraft bruker én milliard kroner på beredskap og vedlikehold i året, sier Basberg

Han anslår at private aktører bruker omtrent like mye.

– Kanskje en del av de to milliardene kunne vært brukt på å bygge ut mer kraft og miljøtiltak i stedet, foreslår Basberg.

Damsikkerhetsforskriften stiller detaljerte, fysiske krav til utforming av dammer, som størrelse på stein og betongtykkelse.

– Konkrete krav er enkle å forholde seg til, men de er ikke alltid så funksjonelle, påpeker Basberg.

Det kan også være motsetninger mellom krav. Om man for eksempel øker stivheten for at konstruksjonen skal tåle større missiler, vil den stå svakere mot jordskjelv.

– Ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Vi er i god dialog med NVE og Forsvarsbygg om dette og håper å få på plass et mer fleksibelt regelverk, sier Basberg.