Norsk Eiendom kritisk til Enova-praksis: – De er stridige

Lillestrøm, Viken: På Energismarte bygg-konferansen fikk Enova det glatte lag av Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.

I en paneldebatt uttrykte hun bekymring for at Enova skal overprøve stortingsvedtak om økt satsning på energieffektivisering (også kalt energisparing eller enøk), som kan være alt fra å skifte ut gamle vinduer til å bygge energisentraler.

– Enova har en direktør som ikke er glad i enøk, erklærte Tellevik Dahl fra scenen, og siktet til administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

– Enova er stridige

Før jul skal Nakstad ha fortalt Tellevik Tellvik Dahl at selv om Stortinget har vedtatt at Enova skal øke støtten til energisparing, vil Enova som fagmyndighet forbeholde seg retten til å gjøre egne vurderinger.

– De er stridige. De liker ikke å ha blitt tvunget av Stortinget til dette, sa Tellevik Dahl før hun henvendte seg til en gruppe stortingspolitikere i salen.

– Jeg ber dere om å følge nøye med på hva Enova faktisk skriver, oppfordret hun.

– Vi må ha mer fornybar energi, men samtidig må vi energieffektivisere. Det har vi alltid vært opptatt av, sier Øyvind Leistad, samfunnsøkonomi-direktør i Enova, til TU.

– Vi må finne de virkemidlene som virker, understreker han.

– Ikke manglede lønnsomhet

I innlegg på TU.no og Altinget hevder Leistad at subsidiering av energieffektivisering er et «lite effektivt virkemiddel».

Begrunnelsen er at «barrieren for de fleste bygg- og boligeiere er mangel på informasjon og kunnskap, og ikke manglende lønnsomhet eller finansiell evne».

– Hva mener du med det?

– Det finnes nye finansieringsmodeller som gjør det mulig å komme rundt informasjons- og kunnskapsbarrierene, og som kan gi stor effekt på energibruken. Se på Skien kommune, der har de hatt god effekt med energisparekontrakter. At de fornyet kontrakten før jul, viser at det virker, sier Leistad.

Mellom 2011 og 2018 støttet Enova 73 kommuner for at de skulle inngå energisparekontrakter. Det vil si at kommunene overlater driften av energianlegg og enøk-tiltak til en profesjonell tjenesteleverandør. Dette skal angivelig ha ført til at kommunene har redusert energibruken med over 30 prosent.

– Må tenke smartere

– Norge går mot kraftunderskudd. Hva har du å si til Tone Tellevik Dahl og andre som er bekymret for at Enova likevel ikke vil innføre støtteordninger for velkjente enøk-tiltak med dokumentert effekt?

– Vi har fått et tilleggsmandat som går ut på at ekstra midler og nye føringer skal utløse stor, potensiell energieffektivisering med modne teknologier. Vi har vært tydelige på at det er sterk sammenheng mellom energibruk og lavutslippssamfunnet. Vi må ha mer fornybar energi, men samtidig må vi energieffektivisere. Det har vi alltid vært opptatt av, svarer Leistad.

Han kan ikke love at gamle Enova-klassikere, som investeringsstøtte til vinduer med trelagsglass, etterisolering og luftvarmepumper, vil komme tilbake.

– Vi må finne de virkemidlene som virker, som gir varige markedsendringer. Vinduer, for eksempel, omsettes i stort monn allerede. Vi må tenke smartere om vi skal få flere til å ta i bruk modne løsninger, selv de som allerede fremstår som lønnsomme, sier Leistad.

Han mener det finnes mange eksempler på tiltak som er lønnsomme, og som ikke trenger å koste så mye.

– Digitalisering, for eksempel, åpner for helt andre muligheter for energistyring. Det gjør det lettere å holde styr på energibruken. Det er noe flere bør installere enten sammen med eller før de gjør andre tiltak, med eller uten støtte, mener Leistad.

Skal spare 20 TWh

Dagen etter konferansen på Lillestrøm gikk regjeringspartiene og SV ut og fortalte at de er enige om å styrke satsingen på energieffektivisering gjennom Enova.

– Dette innebærer en styrket satsing hvor Enova i større grad vil kunne prioritere aktivitet som bidrar til å utløse energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, uttalte Arbeiderpartiets Marianne Sivertsen Næss, leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, til NTB.

Energi er i ferd med å bli et knapphetsgode, og politikerne strør om seg med løsninger på strømpriskrisa og forsyningssikkerheten om dagen. I høst varslet Statnett at Norge ligger an til kraftunderskudd i 2027.

Nylig svarte Energikommisjonen med forslag til tiltak som skal sikre energiforsyningen i en tid med storstilt elektrifisering. Ett av målene som ble listet opp, var at Norge skal spare 20 terawattimer (TWh) gjennom energieffektivisering innen 2030. Til sammenligning lå Norges totale strømforbruk på 140 TWh i 2021.

Foredragsholderne på Energismarte bygg-konferansen, som arrangeres av IEE (Interessegruppen for energieffektivisering), var enige om at kjente, velprøvde tiltak er best for å spare energi på kort sikt. Bruk av såkalte modne teknologier.

– Enøk er klimatiltak

– Vi får ikke én kilowattime fra havvind eller utbygging av vannkraft før 2027. Men energieffektivisering har umiddelbar effekt, fastslår Tone Tellevik Dahl overfor TU dagen etter konferansen.

Sofie Marhaug (R) er en av stortingsrepresentantene som har fremmet forslag om økt enøk-satsning gjennom Enova.

– Vi må få tilbake støtten til enkle virkemidler som gjør at folk flest kan spare strøm. Det må for eksempel være mulig å få tilskudd selv om man ikke skal oppgradere hele bygningskroppen, mener Marhaug.

Ett tiltak som kvalifiserer til Enova-tilskudd i dag, er oppgradering med «ambisiøst energifokus» av hele bygningskroppen, ikke til enkelttiltak som installasjon av luftvarmepumpe, isolasjon eller utskiftning av dører og vinduer.

– Energieffektivisering har kanskje ikke samme prestisje som havvind, men det er det som funker! sier Marhaug.

Hun er også opptatt av at Enova-tilskudd bør utbetales når tiltak gjøres, og ikke etterskuddsvis.

– Samtidig utbetaling vil gjøre det lettere å investere i tiltak. Da vil også de som ikke har mulighet til å ta opp lån, kunne gjennomføre tiltak, sier Marhaug.

Varmepumper, batterier, etterisolering

I en innstilling fra Energi- og miljøkomiteen datert 16. februar rådes Stortinget til å be regjeringen fatte følgende vedtak:

1. Sørge for at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi.

2. Gi Enova tilleggsmandat om å «sørge for økt forsyningssikkerhet ved å bidra til vesentlig mer energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos husholdninger. Dette må gjøres gjennom støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i bruk av strøm fra nettet, for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. Det må gis støtte med samtidig utbetaling.»

Dette er tiltak som har falt ut av Enova-ordningen etter at etatens mandat for noen år siden ble spisset mot teknologiutvikling og klima.

– Enova har ikke den nødvendige kriseforståelsen. Det er fire år til 2027, minner Marhaug om.