Norgespris på solkraft: – 50 øre er ikke nok til å redde bransjen

De stiller seg likevel positive til en garantert minstepris på solstrøm.

– Det viktigste er at det vil gjøre investeringer i solcelleanlegg mer forutsigbare, sier Anders Besvold Hansen, daglig leder i Isola Solar.

Det viser seg at nesten halvparten av strømmen som private, norske solcelle-eiere produserer, forsvinner ut på nettet. Selv om det er langt mer lønnsomt å bruke den selv.

I næringslivet går det bedre. Ifølge plusskundestatistikk fra NVE klarer bedrifter med solceller å bruke 70–75 prosent av strømmen sin selv.

Grunnen til at så mye av solstrømmen går tapt for huseierne, er dels at størrelsen på anleggene har økt de siste årene, dels at solceller er mest produktive midt på dagen. Det vil si når folk er på jobb og bruker lite strøm hjemme.

Det er også da strømmen er billigst. Så mens plusskunder selger strøm til spottpris(!) når sola skinner, kjøper de strøm til «fullpris» på andre tidspunkter. Da med nettleie og avgifter på toppen.

Høy bruttopris

For å kompensere for dette har SV foreslått norgespris på salg av strøm for plusskunder. En garantert minstepris på 50 øre per kilowattime.

Hvor stor virkning en slik minstepris på salg vil ha, er det delte meninger om. De bransjeaktørene TU har snakket med, mener at 50 øre er for lite til å snu den negative trenden der stadig færre huseiere velger å installere solceller.

– Det mest lønnsomme er utvilsomt å bruke strømmen selv. Da slipper man alle påslagene, påpeker Trond Øines, markedsdirektør i Solar Technologies Scandinavia.

Med norgespris (50 øre pr. kWh) vil faktisk avgiftene være høyere enn spotprisen, utdyper han. Øines er medlem av tre standardiseringsråd, blant annet NK82, som omhandler solenergi. Her uttaler han seg som privatperson.

– Mes norgespris til 50 øre vil nettleie, moms og andre tillegg komme på 50–60 øre per kilowattime, fastslår Øines.

På grunn av tilleggene mener han det er feil å omtale norgespris som billig strøm. Bruttoprisen er godt over en krone per kilowattime (kWh).

– Ikke nok

– Hva bør en eventuell minstepris på strøm fra plusskunder ligge på?

– For små, private anlegg burde prisen ligge ett sted mellom 50 og 70 øre for å sikre et nullregnestykke. For næringsbygg kan 30 til 50 øre være nok, sier Øines.

– Det er jo ikke så mye mer enn norgepris?

– Nei, men selvkost på egenprodusert strøm ligger i området 50 til 70 øre. Poenget er å sikre at ingen taper penger på salg av overskuddsproduksjon, forklarer Øines.

– Det ville selvfølgelig vært bedre om norgespris for salg var for eksempel 100 øre, men vi ønsker jo ikke nødvendigvis at plusskunder skal kunne bygge en inntekt på støtteordninger.

Øines stiller seg uansett tvilende til at en minstepris på solstrøm vil være nok til å redde bransjen fra flere konkurser.

– Hvilke andre tiltak må til?

– Støtteordninger for batterier og smart effektstyring vil antakeligvis løse en god del. Det vil bedre økonomien i eksisterende anlegg, gi bedre fleksibilitet mot nettet og gi kundene mulighet for reservekraft.

En ukjent mindre

Anders Besvold Hansen, daglig leder i Isola Solar, tror ikke det er mulig å sette en pris på salg av solkraft som vil føre til et rush av bestillinger. Det er mange andre faktorer som påvirker kjøpelysten.

På den ene siden har renteøkning, dyrtid og redusert Enova-støtte gjort det dyrere å investere i solcelleanlegg. På den andre siden har strømstøtte og norgespris gjort det mindre lønnsomt å produsere sin egen strøm.

– Jeg tror det viktigste med en garantipris på innmating er at investeringer i solcelleanlegg blir mer forutsigbare. Når man vet hvilken pris man får for overskuddsproduksjonen, mister kalkylen en x, sier Besvold Hansen.

– Ingen plan

Han mener at skiftende rammevilkår har vært en belastning for bransjen i lengre tid.

Som eksempel nevner han solkonto, en ordning der plusskunder kunne lagre strøm virtuelt. I praksis ga det muligheten for å kjøpe strøm til samme pris som man solgte den for. En slags skylagring av kilowattimer.

– Denne ordningen er nå fjernet. Et annet eksempel er Senterpartiets forslag om beskatning av overproduksjon. Dette ble det heldigvis ikke noe av, men det bidro også til å skape usikkerhet, fortsetter Besvold Hansen.

Det største «sviket» mener han er regjeringens mål om åtte terawattimer solkraft innen 2030. Det førte til at mange satset på sol, men så ble ikke målet fulgt opp, mener han. Med dagens tempo vil vi ikke nå målet før i neste århundre.

– Det har ikke kommet en klar handlingsplan fra regjeringen om hvordan dette skal nås. Snarer tvert imot. Insentivene for å investere drepes av blant annet subsidierte strømpriser, sier Besvold Hansen.

Vil ha «landbruksstøtte»

– Hvilke andre tiltak må til for å gjenreise solbransjen?

– Dersom man har trygghet for at kommunene sier ja til etablering av solceller på tak, vil det gi både bransjen og byggeierne et handlingsrom. Her må sentrale politikere våkne, mener Besvold Hansen.

– Solkraft på allerede nedbygde arealer kan løse store energiutfordringer på kort tid. Investeringsstøtte på linje med landbruksstøtten, momsfritak på anskaffelser og gode programmer gjennom Enova vil også fremme interessen, sier Besvold Hansen.

– Dette handler i første rekke om forutsigbarhet og klare rammevilkår, understreker han.

– Skeptiske

– Det er klart at 50 øre som minstepris for solkraft vil bedre regnestykket for de som vurderer å installere solceller – spesielt i boligsegmentet, sier Espen Schønningsen, salgsdirektør i Solar Norge.

– Men om det er nok, vil tiden vise. Vi er skeptiske, fastslår han.

Schönningsen har tro på subsidier og fordelaktige ordninger, og trekker fram at den norske elbil-revolusjonen aldri ville ha funnet sted uten gulrøtter. Klimaengasjementet er ikke så stort at folk flest velger grønt hvis det ikke er bra for lommeboka også, mener han.

– Det er jo en kuriositet at mens salget av solceller stuper, stiger salget av utendørs boblebad. Det er vel ikke annet å vente så lenge elektrisitet er så rimelig i privmarkedet, sier Schønningsen.

Bør gi bedre energimerke

Heller ikke han tror at minstepris på salg av overskuddsstrøm er nok til å få fart på solcelleutbyggingen i privatmarkedet.

– Vi er usikre på om markedet i det hele tatt kommer i gang så lenge strømprisene holdes nede gjennom subsidier og andre ordninger, sier han med henvisning til strømstøtte og norgespris på kjøp av strøm.

Økt Enova-støtte og bedre energimerker til hus med solceller er andre virkemidler han tror kan hjelpe.

– Energimerkeordningen påvirker prisen du får for boligen. Hvis eget solcelleanlegg får betydning for merkingen, vil det bidra positivt, sier Schønningsen.