Norges største skredsikring: Skal sikre byen mot nye dødsskred

Longyearbyen har i sin 118 år gamle historie blitt rammet av mange skred. Lørdag formiddag 19. desember 2015 dundret 5000 tonn med snømasser inn i 11 bolighus under Sukkertoppen. To mennesker omkom, to år gamle Nikoline Røkenes og trebarnsfaren Atle Husby. Ni mennesker ble gravd skadet ut av snømassene.

I 2017 kom et nytt skred som gikk tvers gjennom et rekkehus. Mellom år 2000 og 2018 har syv mennesker mistet livet i snøskred. Og det har vært mange evakueringer.

Etter skredet i 2015 ble det iverksatt lokal skredvarsling. Et stort antall boliger er revet og NVE har siden 2017 samarbeidet med Lokalstyret om å etablere en permanent skredsikring av byen som har rundt 2800 innbyggere og et stort antall turister.

– Dette er det mest omfattende skredsikringsprosjektet i vår region, sier senioringeniør Stian Bue Kanstad i skred- og vassdragsavdelingen i NVE Region Nord til Teknisk Ukeblad. Han har i syv år vært NVEs prosjektleder for sikringstiltakene.

Svært krevende

LNS Spitsbergen har hovedentreprisen for den siste delen av sikringsprosjektet: Flomskrednett som skal hindre skred og flom i Vannledningsdalen. Kostnadene dekkes av NVE og regjeringen bevilget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ekstra midler for å fullføre sikringen.

Prosjektleder i LNSS, Sverre Mejlænder-Larsen, tar oss med opp i helikopter for å få oversikt over sikringsarbeidet. Vi flyr fra de fraflyttede husene som skal rives i Lia under Sukkertoppen. Inntil videre fungerer de som base for utstyr og maskiner som kreves i sikringsarbeidet.

Helikopteret frakter oss over en seks meter høy voll av stein og de fem meter høye stive støtteforbygningene som dekker fjellsiden mot byen.

Øverst i Vannledningsdalen kan vi ta beina fatt. Mejlænder-Larsen leder oss nedover dalen med geværet på rygg – det er et krav som beredskap mot angrep fra isbjørn.

Som navnet sier, kan dette dalføret bli til en farlig elv når snøen smelter i mai og juni.

Brukte bulldoser

– De siste årene har vi doset denne dalen for Longyearbyen lokalstyre. Først med tråkkemaskin for å lage et spor. Dernest har vi kjørt en god gammeldags bulldoser med skjær foran for å fjerne mest mulig av snøen før snøsmeltingen. Det samler seg store mengder snø i dette området og det er så bratt og utilgjengelig at vi ikke kommer til med andre kjøretøy, forteller Mejlænder-Larsen.

NVE har leid inn flere konsulenter. Islandske Hnit og Skred AS har utarbeidet sikringsløsningen i samarbeid med sveitsiske Geobrugg.

Den største delen av sikringsarbeidet i Vannledningsdalen er bygging av 14 modifiserte flomskrednett. Faren for sørpeskred har økt med varmere vær.

– Et slikt skred kan potensielt ta mange menneskeliv. Vi har også hatt tilfeller av vinterregn og varme som kan utløse sørpeskred på tidspunkt hvor elveløpet ikke er doset. Utførte modelleringer og vurderinger av skredfare tilsier at skred kan gå over vollen som er etablert nederst i dalføret, forteller Stian Bue Kanstad.

I forkant av arbeidet vurderte man tre ulike løsninger for sikring:

Den ene dreide seg om å bygge en voll av stein på begge sider av elveløpet ned mot Longyearelva, den andre var å bygge kun én større svingvoll som ledet skredmasser bort fra bebyggelsen. Vollene måtte ha vært ca. 14 meter høye. Begge disse ble forkastet fordi man forventet problemer med fundamenteringen. Konstruksjonene ville i tillegg påvirke landskapsbildet negativt. Dermed falt valget på spesialkonstruerte sikringsnett som går på tvers over elvefaret.

Høyt sikkerhetsnivå

Nå er LNSS og underentreprenør DS Entreprenør i ferd med å sluttføre fundamentene for 14 sikringsnett. Nettene skal bremse de farlige sørpeskredene og bygges derfor med en åpning på en meter nederst slik at vann og slaps kan renne uhindret gjennom.

– Når det går et sørpeskred, skal nettene forhindre at skredet hele tiden øker farten og drar med seg mer snø og andre masser. Hittil i Norge er det ikke bygget en så omfattende sikring mot sørpeskred som truer bebyggelse, sier Kanstad.

I vurderingen av fare for skred har selskapet Skred AS kommet til at denne løsningen vil gi et sikkerhetsnivå med gjentaksintervall på 1/1000. Det vil si en nominell årlig sannsynlighet for skred på 0,001. Sikkerhetsnivået er kontrollert av NGI.

I skredsikringsområdet installeres også termistorer for å registrere temperaturendringer. De bores 10-14 meter ned i grunnen. Ingen andre steder i verden merkes klimaendringene så konkrete som på Svalbard.

Hvert fundament har 10 ankre med en lengde som varierer fra 6 til 9,5 meter. Disse ankrene blir etablert før armering og støp ved at de bores ned i permafrosten i ulike vinkler.

20 spesialarbeidere fra Østerrike er leid inn fordi de er vant til å jobbe i bratte fjell. De måler opp, forskalerer, borer og må bære mye tungt utstyr.

Vertikalt i fundamentet settes 4 vertikale bolter som med 2 mm nøyaktighet skal treffe hullene i en baseplate som blir montert på toppen av fundamentet.

Her ligger baseplate som er festet med 8-10 ankre som går 7-8 meter ned i permafrosten. Oppe på denne betongplaten skal det plasseres en støtte på tre tonn.

På hver side av elveleiet er det bygget armerte betongfundamenter i størrelse 1-1,5 meter

Totalt bores hull til 1000 ankre med en samlet lengde på ca. 7600 meter. Skredsikringen over Longyearbyen har en prosjektert levetid på minst 50 år, men vil trolig være sikker i 200 år.

Nettet består av stålringer med diameter 30 cm. På ca. 70 prosent av tverrsnittet festes et mer finmasket nett med diameter 5 cm. Høyden varierer fra 3 til 7 meter og vil dermed på det høyeste være 8 meter over elvebunnen.

Den største ingeniørutfordringen har vært fundamenteringen i permafrost. På hver side av elveleiet er det bygget armerte betongfundamenter i størrelse 1-1,5 meter, men på tre steder måtte man i tillegg ha et midtfundament. Disse er plassert oppe på et fundament med mager betong som kreves når man skal gardere seg mot permafrostens herjinger.

Hvert fundament har 10 ankre med en lengde som varierer fra 6 til 9,5 meter, til sammen 250 stykker med en total lengde på 1940 meter.

Disse ankrene blir etablert før armering og støp ved at de bores ned i permafrosten i ulike vinkler. På de tre øverste meterne er det foringsrør som fylles med betong. Vertikalt i fundamentet settes 4 vertikale bolter som med 2 mm nøyaktighet skal treffe hullene i en baseplate som blir montert på toppen av fundamentet. På baseplate settes støtter som veier opp til tre tonn.

I tillegg kommer strekkankre og sideankre for nettene. Alle skal bores i ulike vinkler.

– Vi skal totalt bore hull til 1000 ankre med en samlet lengde på ca. 7600 meter, sier Kanstad.

Blir ferdig i år

Selskapet DS Entreprenør fra Fredrikstad er underentreprenør for grave- og borearbeidene i fjellsidene. De sto også for sikringen av fjellsiden under Sukkertoppen der de har satt opp 2000 meter med stive støtteforbygninger som skal holde snøen på plass.

Men Teknisk Ukeblad ser ikke en eneste nordmann i fjellsidene, bare blide østerrikere.

– Dette er så tungt fysisk arbeid at det ikke er lett å finne nordmenn med kompetanse. Når det gjelder fjellsikring ligger Østerrike minst 30 år foran oss. Nå har jeg ca. 20 mann som går i skift, de er vant til å jobbe i fjell og vet hvordan de skal gå fram rent teknisk. Og de kan håndtere våpen, sier eier og daglig leder, Oddmund Sletten – det siste med tanke på isbjørn.

Anders Ringheim er byggeleder for skredsikringen, innleid av NVE fra Store Norske som har bygget mye infrastruktur i Longyearbyen.

– Vi regner med å bli ferdige med alt arbeid i løpet av året. Det har vært et komplisert prosjekt. I fjor hadde vi en fryktelig krevende sesong med masse snø, mens det i år er lite snø. Nå går det så det griner, fundamenteringen blir ferdig nå i juni og resten forhåpentlig innen utgangen av oktober, sier Ringheim til TU.

Ringheim har jobbet på Svalbard siden 1988 og er lettere oppgitt over at så mange peker på at klimaendringene er årsaken til byggene i Longyearbyen ikke har god nok fundamentering.

– Hvis vi ikke hadde hatt klimaendringer, ville også fundamenteringen ha sviktet før eller senere. Du får deformasjoner i grunnen uansett når du setter noe ned i frossen grunn, og vi må huske at mange av bygningene her oppe ikke er dimensjonert for å vare i 100 år.

Senioringeniør Stian Bue Kanstad i skred- og vassdragsavdelingen i NVE Region Nord har i syv år vært NVEs prosjektleder for sikringstiltakene.

De er kraftige dimensjoner på alle delene som inngår i sikringstiltakene mot sørpeskred. De fraktes opp i fjellet med helikopter.

Alle delene som inngår i sikringsarbeidet er fraktet til Longyearbyen med skip. Alt som blir til overs må fraktes tilbake til fastlandet.

Nettet består av stålringer med diameter 30 cm. På ca. 70 prosent av tverrsnittet festes et mer finmasket nett med diameter 5 cm. Høyden varierer fra 3 til 7 meter.

Langs hele fjellsiden under Sukkertoppen er det satt opp 2000 meter med stive støtteforbygninger som skal holde snøen på plass. Også disse er festet med ankre som er boret flere meter ned i permafrosten.

Lokalstyrets leder, Terje Aunevik(V), ved vollen som skal sikre nye dødelige skred mot boligene til høyre. Den øverste rekka hus skal rives.

Holder i 200 år

Skredsikringen over Longyearbyen har en prosjektert levetid på 50 år, men Ringheim tror den vil holde i 200 år.

– Vi har etablert flere ekstra ankre og bolter utenom sikringsanlegget, slik at vi etter 40 års drift skal kunne trekke disse ut. Da vil vi få målinger som viser om holdbarheten er like god som prosjektet har beregnet når det gjelder styrke og korrosjon, sier Ringheim.

I skredsikringsområdet installeres også termistorer for å registrere temperaturendringer. De bores 10–14 meter ned i grunnen.

– Det er store krefter som kommer fra permafrost som tiner og fryser, og vi må ta høyde for at det i fremtiden kan tine enda mer, sier Stian Bue Kanstad.

Sektorsjef for samfunnsutvikling i Longyearbyen lokalstyre, Anne Vera Skrivarhaug, sier til TU at «halve byen» må rives i løpet av de neste ti årene. Hun bor selv i en av de 107 boenhetene som skal rives.

– Det er greie boliger, men det svarer seg ikke økonomisk å fundamentere de på nytt. Ifølge Statsbygg vil det lønne seg å rive mest mulig for å bygge nytt, men de ønsker å gjøre dette over flere år, sier Skrivarhaug.

Lokalstyret har utarbeidet en plan for at 123 boliger skal overtas av Statsbygg og at det lages en boligpool for utleie til offentlige ansatte. Store Norske skal disponere boliger for utleie til ansatte i næringslivet.

– Vi risikerer boligmangel i en periode og uttrykket på Longyearbyen vil endres da vi kommer til å måtte bygge noe tettere og høyere enn før, sier Skrivarhaug.