Norges første: Fabrikken i Sandnes skal produsere betong av gruveavfall

Sandnes, Rogaland: Det går unna når Cemonite-direktør Espen Lea forflytter seg fra kontoret på Sola til den nye pilotfabrikken på Sviland i Sandnes. Det er midt på dagen og få biler på veien, men plutselig dukker det opp en politibil foran oss. Den står parkert på en bro over fylkesveien.

– Jeg håper ikke de har laser, utbryter Lea og slipper gasspedalen.

– Man merker jo nesten ikke hvor fort det går med denne bilen, klager han.

Lea forteller at han sikret seg den svarte Porschen før momsfradraget ble fjernet for elbiler i øvre prisklasse.

– Hvis ikke hadde jeg ikke hatt råd, erkjenner han.

Selskapet Espen Lea var med på å stifte i 2019, tjener fortsatt ikke penger, men nå nærmer de seg et omsettelig produkt. En sement med langt mindre CO₂-avtrykk enn tradisjonell portlandsement.

Vil begynne i det små

Sement er bindemiddelet i betong, som står for åtte prosent av verdens CO₂-utslipp. Hvert år produseres betong i en mengde tilsvarende volumet av Mount Everest.

Cemonite er ikke alene om å forsøke å finne et klimavennlig alternativ til karbonintensiv portlandsement. Fra hukommelsen ramser Lea opp initiativer i både USA, Finland og Australia.

Men de er alle små og isolerte. Foreløpig er det ingen i Norge som har klart å fremstille en konkurransedyktig lavkarbon-sement som kan masseproduseres.

De som klarer det, vil neppe være avhengig av momsfritak for å kjøpe elbil.

– Det er urealistisk at vi skal ta en slik rolle, sier Lea beskjedent.

Han tror det er lurt å begynne i det små med lokale bedrifter. Kortreist betong.

Stor interesse

Heldigvis får vi ingen blålys etter oss på veien videre til Sviland. I stedet møter vi noe annet som pirrer nysgjerrigheten. I motsatt retning kommer en betongbil fra Velde, selskapet som Cemonite leier fabrikklokaler av.

– Hvorfor ikke inngå et samarbeid med dem?

– Vi har allerede en avtale. Når sementen vår er klar, skal vi støpe et betongdekke på to hundre kvadratmeter her ute, svarer Lea i siste sving inn mot pilotfabrikken.

Støv fra et nærliggende pukkverk ligger som et teppe over asfalten. En grå sky virvler opp når Lea bremser opp utenfor fabrikken, som er verdens første i sitt slag.

Han kan fortelle at Veidekke og andre entreprenører har vist interesse for sementen, som inntil videre er forbeholdt ikke-bærende konstruksjoner. Cemonite jobber for at standardverket for betong skal bli mer ytelsesbasert og mindre produktorientert.

– Det er bare belegningsstein, heller, kantstein og andre andre enkle betongprodukter som vi har fått bekreftet at ikke krever portlandsement, sier Lea.

Sement av avfall

Ironisk nok ble grunnlaget for den klimavennlige Cemonite-sementen lagt ved Institutt for petroleum ved Universitetet i Stavanger, der doktorgradsstudenten Mahmoud Khalifeh utviklet et nytt materiale bestående av en geopolymer, som kunne erstatte sement til plugging av oljebrønner.

Espen Lea, som er utdannet maskiningeniør, kom i kontakt med universitetsmiljøet da han ga seg i oljeselskapet Baker Huges i 2017. To år senere startet han og to partnere Saferock, som nylig ble omdøpt til Cemonite (et navn de er alene om).

En vanlig innvending mot såkalt geopolymer-betong er at det ikke finnes nok avfallsstoffer. Det er ikke noe Espen Lea trenger å bekymre seg for.

Noritt fra Titania

Den viktigste bestanddelen i Cemonite er noritt, en bergart gruveselskapet Titania bruker til å utvinne ilmenitt til produksjon av titanoksid.

Tidligere på dagen har Lea vist et bilde av deponiet til Titania. Det dekker over en kvadratkilometer og rommer 50 millioner tonn avgangsmasse. Deponiet ser ut som en mørk innsjø mellom fjellene i Sokndal i Rogaland.

Til sammenligning: I Norge er sementforbruket to millioner tonn i året.

– Kanskje vi etablerer fabrikken vår ved deponiet når den tid kommer, filosoferer Lea.

Det er også andre gruver i Norge som har noritt som avgangsmasse, tilføyer han, og viser et kart hvor blant annet Nussir-gruvene i Finnmark er representert med en prikk.

Aktivator fra Tyskland

Han beskriver et kinderegg av fordeler med Cemonite-betongen: gruveavfall resirkuleres, det brukes ingen jomfruelige råmaterialer og sementen har en brøkdel av klimautslippene til vanlig betong.

På pilotfabrikken vil det imidlertid være noe høyere utslipp enn nødvendig, innrømmer han. I stedet for vann, som vanligvis tilsettes for at betong skal herde, tilsettes en aktivator. Aktivatoren er en væske med høy pH-verdi, som natriumsilikat eller kaliumsilikat.

Siden aktivatoren foreløpig importeres fra Tyskland, er det ikke usannsynlig at den fremstilles med fossile energikilder.

– Dette skal vi finne en bedre løsning for etter hvert. Det viktigste nå er å bevise at produktet holder mål, fastslår Lea.

Jo mindre, dess bedre

Inne i fabrikken på Sviland, som er i ferd med å bli ferdig, ligger allerede et lag finkornet noritt på transportbåndet. Fra transportbåndet faller noritten ned i en mølle som maler pulveret i enda mindre biter.

Øystein Borgersen, ansvarlig for elektro og automasjon i Cemonite, åpner en luke i bunnen av mølla. Der åpenbarer det seg en tue av nymalt noritt. Borgersen fyller en neve og lar støvet sile gjennom fingrene.

Kornstørrelsen er inntil 63 mikrometer (0,063 millimeter). For jo mindre partikler, desto raskere starter herdeprosessen når pulveret kommer i kontakt med aktivatoren.

Pilotprosjekter

Cemonites oppgave i sommer blir å optimalisere produksjonen ved pilotfabrikken, hvor noritten tørrblåses og til slutt blandes med slagg og silika for å oppnå ønsket fasthet på betongen.

Inne ved veggen står de tre første sekkene med norittbasert sementpulver. Når produksjonen settes i gang for alvor, skal Velde først støpe det nevnte dekket, deretter følger andre pilotprosjekter.

– Selv om vi har gjort utallige forsøk i labben, blir det spennende å se dette i fullformat, innrømmer Lea.

På vei tilbake til flyplassen på Sola forteller han om intensive måneder i det siste. Etter at pilotfabrikken ble påbegynt, har jobben nærmest vært altoppslukende.

– Å være syk er ikke et alternativ lenger. Jeg kjenner meg litt snufsete i dag, men å være borte fra jobben, det går bare ikke, sier Lea.

– Ikke før fabrikken er oppe og går i august.