Nettselskap i nød: Kikkan får 30.000 i måneden for å leie ut batteriet sitt

Skien, Telemark: I den hvite boksen utenfor Fargerike i Skien er det ikke et eneste malingspann. I stedet er konteineren full av battericeller. Til sammen kan bedriften lagre 792 kilowattimer der inne, tilsvarende 18 dagers strømforbruk for en normal norsk husholdning.

På store deler av taket er det solceller. Estimert årsproduksjon er over 300.000 kWh. Men det er ikke bestandig eierne har bruk for all energien de får fra solcellene. Aller minst om sommeren.

– Fra april til september solgte vi nesten hele produksjonen til Lede, sier Kikkan Christoffersen, daglig leder i fargehandelen C. Christoffersen, som eier bygget.

Lede er et datterselskap av Skagerak Energi, nettselskapet i denne delen av Telemark. Nå har butikkeieren funnet en ny måte å tjene penger på. Han leier ut batteribanken til Skagerak Energitjenester som reservestrøm.

– De betaler 30.000 i måneden for å disponere batteriet til nettbalansering, forklarer Christoffersen.

Rask respons

De norske nettselskapenes viktigste oppgave er å sørge for stabil energiforsyning. Det betyr at spenningen skal holde en viss kvalitet, og at frekvensen skal være 50 hertz. Feil frekvens kan medføre skader på elektrisk utstyr, og her finnes det ikke slingringsmonn.

– Frekvensen skal være femti komma null hertz, fastslår Stig Simonsen, avdelingsleder i Lede.

– Hvis den faller til 49.9 eller stiger til 50,1, må det iverksettes tiltak umiddelbart, utdyper han.

Umiddelbart betyr i dette tilfellet tusendels sekunder. Statnett kan korrigere frekvensen ved å justere kraftproduksjonen fra vannkraftverkene, men det tar ofte for lang tid.

– Fordelen med batterier er at de har kort responstid. På millisekunder kan avviket være utjevnet, sier Simonsen.

Beredskap

Han forteller at Skagerak Energi forvalter en portefølje av batterier som Statnett bruker i nødstilfeller. Dette er kapasitet de offentlige nettselskapene kjøper av private batteri-eiere, deriblant C. Christoffersen i Skien.

Fagbetegnelsen for slike frekvensreserver er FFR-markedet. Verdien av reservestrømmen avgjøres på auksjoner og kan variere fra sesong til sesong.

Leien hos C. Christoffersen sikrer nettselskapet tilgang til batteriet hvis behovet for frekvensutjevning plutselig skulle oppstå. Bruken er som regel minimal. Kanskje et par ganger i året, anslår Simonsen.

– Hvorfor kjøper dere ikke egne batterier til dette?

– Som nettselskap er det strengt regulert hva vi har lov til å bruke egne batterier til, svarer Simonsen.

Tosidige solceller

Tilbake til parkeringsplassen hos C. Christoffersen. Daglig leder Kikkan Christoffersen forteller at batterikonteineren kostet rundt fem millioner kroner, men at det er vanskelig å estimere nedbetalingstiden.

– Den er jo helt avhengig av hva vi sparer på å produsere vår egen strøm. Det er noe dritt med de lave strømprisene om dagen, sier han med et smil.

Så tar han oss med inn på et møterom for å tegne og forklare mer om energiløsningen, som han beskriver som fremtidens industristandard. Fra møterommet ser vi utover et tak med tosidige solceller. Noen steder er de plassert på grønne sedumplanter, andre steder på en hvitmalt takpapp.

– Hvitfargen reflekterer mer av solstrålene enn sedumen, så vi venter mer strøm fra baksiden av panelene der, sier Christoffersen, som har fått offentlig tilskudd til de innovative løsningene.

De grønne partiene på taket fordrøyer regnvann og bidrar til å redusere overvann på bakken. En del av prosjektet går ut på å finne ut om sedum har negativ innvirkning på strømproduksjonen.

– En hyggelig bieffekt er at vi får trivelig utsikt fra kontorvinduene. Den hvite pappen ville vi blitt blenda av, sier Christoffersen.

Sparer nettleie

Når bedriften ikke leier ut batteriet, bruker de det til effektutjevning (peakshaving) for å spare nettleie. Trappetrinnsmodellen som nettleia er basert på, gjør at kunder straffes dersom de bruker unormalt mye strøm en periode. Én time er nok til å rykke opp på gebyrstigen.

I Skien-bedriften har de satt en grense ved 120 kilowatt. Hvis strømforbruket passerer denne verdien, hentes det overskytende fra batteriet, ikke fra nettet.

Christian Skugstad, økonomisjef i C. Christoffersen, viser et øyeblikksbilde av situasjonen samme dag klokka halv ti, da sola akkurat hadde tittet fram bak horisonten. Forbruket på huset var da 154 kilowatt, hvorav solcellene leverte 11. Batteriet leverte 34 kW, slik at kjøpet fra nett holdt seg under 120 kW.

– Matematikken går ikke helt opp på grunn av treghet i systemet. Utladningen av batteriet reduseres når solcelleproduksjonen registreres, presiserer Skugstad.

Han viser en graf fra en time senere på dagen. Da leverte solcellene nok strøm til å holde kjøpet fra nett under 120 kW. Da ble ikke batteriet tappet i det hele tatt.

Ønsker seg geotermos

Kikkan Christoffersen forteller at batteriet også gir forsyningssikkerhet for varelageret. Det kan være prekært om vinteren.

– Vi har produkter som ikke tåler frost. Det ville vært bittert å se at varer for kanskje 30 millioner bli ødelagt fordi et strømbrudd varer for lenge, påpeker han.

Bedriften har også plusskundeavtale med Lede. Når batteriene er fulle, selges overskuddet til dem.

Christoffersen ser allerede på nye muligheter for energiutnyttelse, og vurderer blant annet geotermos; et varmelager under bakken som kan brukes til vannbåren varme i vinterhalvåret.

– Det ville vi belastet nettet enda mindre og utnyttet egenprodusert strøm enda mer, konstaterer Christoffersen.