NCC vil redusere arbeidsulykker med kunstig intelligens

Byggeindustrien er blant de mest ulykkesutsatte næringene som finnes. Tre områder skiller seg ut med 90 prosent av alle alvorlige ulykker i bransjen. Det er tunge løft og kranarbeider, arbeider i høyden og områder der både personell og tunge kjøretøyer må dele på plassen står for nesten alle ulykker.

NCC har gått sammen med Luleå tekniske universitet, Linköpings universitet og Smart built environment, et svensk prosjekt for å fremme digitalisering i byggsektoren, om å bruke kunstig intelligens for å redusere farene ved kranarbeider.

Målet med prosjektet har vært å gi kranføreren bedre muligheter til å oppdage og identifisere kritiske situasjoner. I en rapport om prosjektet sammenlignes det med ryggevarlser og ryggekameraer i biler.

Trøblete med fugleperspektiv

To kameraer ble plassert på armen på en tårnkran, 20 og 40 meter fra kabinen der kranfører sitter. Teknikken er i utgangspunktet enkel, å bruke kameraer til overvåking og identifikasjon. I praksis er det ikke en lett jobb. Å få kombinasjonen kamera og programvare til å gjenkjenne mennesker fra så stor høyde er ikke lett, det stiller store krav til programvaren. I prosjektet er det brukt kunstig intelligens der algoritmer læres opp til å identifisere mennesker, og ikke varsle om andre objekter.

Prosjektet viste også at objektidentifikasjon fra fugleperspektiv ikke var så lett. De fleste systemene forutsetter at kameraene arbeider horisontalt. Opprinnelig ønsket NCC å kunne gi kranføreren varsler om både mennesker og kjøretøy som kom inn i faresonen. De måtte gi opp kjøretøyene. Hovedårsaken til det var at systemet ikke klarte å skille kjøretøy fra andre store objekter. I rapporten fra prosjektet heter det at det høyst sannsynlig skyldes fugleperspektivet, som systemene ennå ikke takler godt nok. En annen teknisk utfordring er at kraner har forskjellig høyde, som igjen leder til at avstanden mellom kameraene må endres. Også det viste seg å være en utfordring for programvareutviklerne og den kunstige intelligensen.

NCC valgte et nybygg for Uppsala universitet til forsøkene, der de skulle føre opp et nytt laboratorium for byggherren Akademiska hus. Alt skjer i sanntid, kameraene sender informasjon til en datamaskin plassert i førerkabinen.

Lokal databehandling

Under utviklingen av systemet ble Microsofts Azure Cloud brukt. Det var to årsaker til at skyløsningen ikke ble valgt når systemet skulle brukes. Det ene er at det går raskere med maskinen i førekabinen, det andre er at man ikke er avhengig av nettilgang for å bruke systemet.

Ulykker knyttet til løft er svært alvorlige, de ender ofte med dødsfall når de skjer. Men heldigvis skjer de sjelden. Så sjelden at det skapte utfordringer. Utviklerne fikk ikke inn tilstrekkelig med reelle hendelser til å vurdere sterke og svake sider ved systemet, ut over kranførernes oppfatning og teknisk driftsikkerhet.

Konklusjonen så langt er at kombinasjonen kameraer og kunstig intelligens gjør kranførerens arbeid lettere og at risiko for alvorlige ulykker blir redusert. Men det gjenstår mye arbeid før man har et robust system som fungerer på forskjellige byggeplasser med varierende høyder og faser i byggeprosjektet.

– Ennå har vi ingen prosjekter i Norge der dette skal benyttes. Utviklingen er ikke ferdig, men vi følger med, det kan bli aktuelt å bruke dette på norske byggeplasser i fremtiden, sier Tor Heimdal, kommunikasjonsansvarlig i NCC Norge.

Oppkoblet byggeplass

NCC-prosjektet er det delprosjekt i det større svenske forskningsprogrammet Uppkoplad byggplats der Linköpings universitet og Luleå tekniska universitet samarbeider med store deler av byggenæringen og en rekke selskaper innen IKT om digitalisering. Målet er å effektivisere byggeprosessen ved å bruke digitlisering som katalysator.

Programmet ledes av professor Martin Rudberg ved Linköpings universitet. I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver han at fra forskernes side er NCC-prosjektet med kameraer på tårnkraner avsluttet.

– De involverte partene kan godt drive det videre, men det blir mer en forretningsmessig vurdering mellom selskapene enn noe for oss akademikere.

Rudberg skriver også at initiativet kom fra NCC.

– Så vidt jeg vet var dette et unikt prosjekt, teknikken har aldri før vært brukt til et slikt formål. Både Microsoft og Arrow har vært pådrivere og løftet det internt i egne organisasjoner, på messer og konferanser, det er et tegn på at prosjektet har vært unikt, skriver Rudber.