Når én stor varmepumpe kan gjøre jobben, hvorfor installere små på hvert eneste rekkehus?

Unødvendig mange varmepumper i boligområder bråker og tar seg ikke pent ut – og så er det dyrt.

Det mener Morten Stender Christensen, ingeniør og tidligere sjefkonsulent i danske Energistyrelsen, et direktorat under Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet.

Han har observert nye rekkehusbygg der hver bolig er forsynt med egen varmepumpe. Han mener det er ineffektivt og fører til unødig mye støy.

Det er bedre å varme opp flere hjem med en større pumpe, sier han.

– Hvis alle boligene er koblet til én eller noen få store varmepumper, vil virkningsgraden bli betydelig høyere og strømforbruket dermed mindre, sier Christensen.

Billigere å gå sammen

Etableringskostnadene vil også være lavere. En stor luft-til-vann-varmepumpe vil kanskje koste tilsvarende 200.000-260.000 norske kroner pluss rør mellom boligene, som vil koste rundt 65.000 kroner. Det er mye billigere enn for eksempel ni separate luft-til-vann-varmepumper til 80.000-90.000 kroner stykket.

Når varmepumpen trenger vedlikehold, blir kostnadene også lavere. Og hvis boligene senere skal kobles på fjernvarme, vil tilkoblingen være mye lettere fordi boligene allerede er forbundet i en felles varmekilde.

Flere relativt tett plasserte varmepumper kan også skape en såkalt sikade-effekt, der lydbølgene forsterker hverandre. Én stor varmepumpe er ikke noe problem, men mange små kan være det.

– Estetisk er det heller ikke spesielt pent, påpeker Christensen i en melding på LinkedIn.

Relevant også i Norge

Jørn Stene, som er spesialist i varmepumper og kjøleanlegg i COWI, mener Christensens poenger er relevante også i Norge – men med litt andre forutsetninger.

Luft-til-vann-varmepumper og bergvarmepumper, som er velegnede til sentraliserte løsninger, er nemlig kun egnet i bygg med vannbåren varme.

Vannbåren varme er vanlig i boliger i Danmark, men mindre utbredt her til lands. De som har vannbåren varme i Norge, er dessuten stort sett tilknyttet fjernvarmenettet, forteller Stene.

Christensens budskap om at deling kan være gunstig, står seg likevel, mener han.

Mulig å dele luft-til-luft-varmepumpe

I Norge har luft-til-luft-varmepumper vært mer populært, som regel som supplement til panelovn-basert oppvarming i eksisterende bygg. Da strømprisene krøp oppover i fjor, resulterte det i rekordsalg.

– Det er for så vidt mulig å «dele» én luft-til-luft-varmepumpe mellom flere boenheter, sier den tidligere Sintef-forskeren.

Slike multisplit-systemer (VRV) finnes det imidlertid svært få av i Norge foreløpig.

– Det benyttes da én stor utedel og en eller to innedeler per bolig. Men da må det være tett bebyggelse, ettersom rørlengden er begrenset.

Kan kutte strømregninger

Det bør på sikt bli mer vannbåren varme tilknyttet varmepumper i Norge, mener Stene. Det vil kutte strømregninger og frigi store mengder dyrebare kilowattimer til andre formål.

For dem som vil gå for en delingsløsning, vil bergvarmepumper og luft-til-vann-varmepumper være høyaktuelle.

Prisen for installasjon av bergvarme anslår han til å ligge på 200-250.000 kroner for én enebolig.

– Den store utfordringen ligger i om de forskjellige husstandene klarer å bli enige om fordeling av investeringen, samt drift og vedlikehold, sier Stene.

– Et alternativ kan være at én leverandør er ansvarlig for alle investeringer, drift og vedlikehold og at de har en avtale om pris per kilowattime varme.

Radiatorer og gulvvarme

I tillegg til at alle boligene i en slik fellesløsning må ha et vannbårent varmesystem i form av gulvvarme eller radiatorer, bør de helst også ha samme temperaturkrav.

– Radiatorer vil for eksempel kreve høyere temperaturer enn gulvvarme. Og jo høyere temperaturkrav, jo mindre energieffektivt blir varmepumpesystemet.

Deler av denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.