Nå skal plusshusene bli allemannseie

– Min visjon er at en alenemor med sykepleierlønn skal ha råd til å bo i et av våre plusshus.

Det er Tor Helge Dokka, sjefrådgiver i Skanska teknikk som sier dette til TU.no. Til nå er det kun yrkesbygg som kontorbygg, skoler og barnehager som er ført opp som plusshus. På Kjørbo i Bærum er et eldre bygg rehabilitert til plusshus, og på Brattørkaia i Trondheim er et splitter nytt næringsbygg åpnet.

Fra entusiastbygg til allemannseie

Da passivhus ble introdusert i det norske markedet, sto boliger sentralt. Med plusshuskonseptet har søkelyset i hovedsak vært på yrkesbygg. Nå vil Skanska bruke leilighetsprosjekter til å teste ut plusshus-konsepter. Selskapet ser på flere prosjekter i Oslo-regionen og på Vestlandet, både i egen regi og for eksterne oppdragsgivere, sier Dokka.

Til nå har plusshusprosjekter vært få og ikke minst eksklusive prosjekter, gjerne prosjektert og ført opp av entusiaster.

Ifølge Dokka er ikke overgangen så stor som den kan synes. Han mener det har skjedd en stille revolusjon i byggenæringen som har fått lite oppmerksomhet, og trekker paralleller til elbilutviklingen.

Viktigere enn elbil

– Se på hvor mye som skrives om elbiler og om Tesla, også hos dere. Jeg leser det selv, det er interessant og det er mye. Tidligere skrev pressen mye om passivhus, mens plusshus har av en eller annen grunn gått litt under radaren. Den revolusjonen som har skjedd i byggenæringen er det knapt noen som har fått med seg.

Dokka mener bygg spiller en mye viktigere rolle for både energisparing og klimagassutslipp enn elbiler. Han viser til beregninger som viser at om hele bilparken, varetransport inkludert, går over til batterielektrisk drift vil det kreve et sted mellom 10 og 15 TWh.

– Men i bygg kan vi halvere energibruken fra dagens 80 til 40 TWh og dermed frigjøre tre til fire ganger så mye som vi vil trenge til å drive elbilparken. Jeg har selv vært med på disse beregningene i Arnstad-utvalget.

Utvalget mente det ville være mulig å halvere energibruken i bygg.

Dokka legger til at mens utbygging av ladenett til elbilparken og nye energikilder som havvind vil kreve store investeringer i infrastruktur, så ligger de fleste byggene sentralt. Siden de bruker mindre energi, er det ingen krav til omfattende utbygging av strømnettet.

– Rimeligere enn passivhus

Vel og bra, men hvordan skal entreprenøren klare å bygge slike leiligheter til en pris som gjør at den nevnte alenemoren med sykepleierlønn kan vurdere å kjøpe en?

– Lia barnehage på Ellingsrud er plusshus. Da vi prosjektert det, kom det rimeligere ut enn om vi hadde valgt passivhusstandard. Vi regnet da med samme inntjening, og mye av dette kan vi også overføre til boliger, sier Dokka.

I dag er det ikke lenger verken dyrt eller vanskelig å bygge passivhus, det behersker enhver byggmester eller entreprenør.

Tynnere lag med isolasjon

– I våre plusshus reduserer vi nå faktisk isolasjonen noe, vi går gjerne ned fra 30–40 cm yttervegger som var vanlig i passivhus, til cirka 25 cm yttervegger. Det er lite å vinne på de siste centimeterne, og vi kompenserer dette med andre og mer kostnadseffektive tiltak.

Dokka peker på at da de første plusshusene ble påbegynt i 2012 skjedde dette uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i mediene.

– Både teknologien i seg selv har blitt dramatisk forbedret de siste årene, men også kompetansen til å bygge denne typen bygg har blitt meget god i store deler av byggebransjen.

Det er denne utviklingen jeg mener har vært en «stille revolusjon», og som nå er moden for å bli rullet ut i stor skala på lik linje med elbiler.

Geotermisk kjøling og oppvarming

Det er på varme og ventilasjon det er mest å hente. Ved å bruke behovsstyrt ventilasjon med lavt trykktap, er det mye å spare. I alle Skanskas plusshusprosjekter brukes i dag geotermiske brønner i kombinasjon med varmepumper, både til oppvarming og kjøling av byggene.

– Av det vi kjører ned i brønnene om sommeren kan vi hente tilbake mellom 50 og 60 prosent til oppvarming om vinteren. Det er en meget effektiv metode for oppvarming og kjøling av bygg.

– Energibehovet til belysning er halvert.

Utfasing av glødelampene og innføring av LED spiller en viktig rolle for energibruken. Det blir mindre behov for kjøling om sommeren og noe økt behov for oppvarming om vinteren.

Et siste element i plusshustrategien til Skanska er solceller. Solfangere er per i dag ikke en del av plusshuskonseptet. De gir for stor kompleksitet og er i tillegg for kostbare.

Snart konkurransedyktig på pris

Dokka forteller at passivhus, som for få år siden kostet en god del mer enn boliger bygget etter gjeldende krav i TEK, nå i mange tilfeller ikke har noen ekstra kostnader. Snart vil plusshus være der også.

– Uten noen form for støtte vil merkostnaden være tilbakebetalt på fem til ti år. Men med støtte fra Enova og grønne lån går plusshus i null fra dag én, mener Dokka.

I Obos blir signalene fra Skanska godt mottatt. Administrerende direktør i Obos Nye Hjem, Even Jermstad, kaller dette «gledelig».

– Det har vært en bekymring fra vår side at nye tekniske krav gir høyere priser. Det Skanska nå sender er et sterkt og klart signal som vi må ta på alvor. Det er Nordens største entreprenør, og til å stole på. Dette håper jeg andre entreprenører merker seg, sier Jermstad.

Erfaringene med plusshus skal diskuteres på konferansen First Nordic ZEB+ neste uke.