Nå skal også bygg gå på batterier. Norsk selskap lanserer autonome dører og vegger

Wheelme-gründeren ønsker naturligvis at arkitekter og eiendomsutviklere skal stille samme spørsmål som han og de 30 medarbeiderne i selskapet hans har gjort: Hvorfor må rommene i boliger og næringslokaler være stasjonære?

– Tenk på all tiden som går med til å planlegge og utforme det perfekte kontorlokalet. Bare for å rive alt etter halvannet når det kommer nye leietakere, sukker Atle Timenes, daglig leder i wheel.me (heretter bokstavert Wheelme i denne artikkelen).

Selskapet som han grunnla i 2013 har i dag like mange patenter som det har ansatte, og nå er hovedproduktet deres satt i serieproduksjon: Et batteridrevet smarthjul som styres trådløst med stemmen, en app eller etter forhåndsprogrammerte innstillinger.

Hjulene kan innlemmes i vegger og skyvedører og løfter hundre kilo hver. De er formet som små sylindre der hjulet kan trekkes inn mellom løftene slik at gjenstandene står støtt.

Farvel til bruk og kast?

Atle Timenes setter det på spissen når han antyder at alt i et kontorlokale må rives for hver ny leietaker. Ifølge eiendomskjempen Selvaag Eiendom er det vanlig å bygge om kontorlokaler mellom åtte og ti ganger før bygg flest rives etter 40 til 60 år. Det vil si at de renoveres innvendig hvert fjerde til åttende år.

Og ofte er det ikke bare skilleveggene som rives. Nye romløsninger gjør også at ventilasjonsanlegget og andre tekniske løsninger må omrokeres, det vil si rives helt eller delvis og settes opp på nytt.

I butikker og serveringssteder, hvor slitasjen er større og behovene endres raskere, foretas disse ombyggingene enda oftere. Praksis er at alt som tas rives blir kastet, og dette er en av grunnene til at bygg og eiendom er avfallsverstingen i det norske næringslivet og en av de største kildene til klimagassutslipp. Det som rived ned, erstattes av nyproduserte materialer og inventar.

Et av kronargumentene til Wheelme er at fleksible, autonome dører og vegger vil føre til mindre bruk og kast.

– Det vil også bli billigere for eierne av byggene, lover Timenes.

– Mitt motto er at du kan planlegge hva du vil, men fleksibilitet vinner alltid.

Han viser til en undersøkelse hvor det fremgår at eiere av bygg i gjennomsnitt bruker et beløp tilsvarende 20 prosent av byggets kostnad på endringer og nye løsninger etter at bygget er oppført.

Fleksible kontorer

Selv om Wheelme-hjulene kan ettermonteres på det meste av frittstående elementer, kommer de til sin fulle rett dersom de tas med i planleggingen av nye bygg, mener Timenes.

– Da slipper arkitekter og byggherrer å bruke verdifull tid på å detaljplanlegge romløsninger, sier han.

La oss ta kontorbygg som eksempel. Pandemien er i ferd med å slippe taket, og stadig flere vender tilbake til arbeidsplassene sine – mange med forventninger om økt fleksibilitet. Flere ønsker å velge hvor de vil jobbe. Hvor mange som til enhver tid er på kontoret, blir mer uforutsigbart.

Hvis man da har lokaler med autonome vegger som kan flyttes med en stemmekommando, eller som forflytter seg etter forhåndsprogrammerte oppsette, kan man utnytte lokalene til beste for dem som er der. Er det få til stede en dag, kan kanskje alle få cellekontor. Er det mange, kan kanskje et møterom tas bort for å gi mer plass, eller gjøres om til flere stillerom. Møterommenes størrelse vil til enhver tid tilpasses antall tilstedeværende.

– Diskusjonen om hva som er best av åpent landskap og cellekontor, vil nærmest bli borte. Å få til dette krever en viss tilrettelegging av tekniske anlegg, men det er en éngangsjobb, sier Timenes.

Fra soverom til stue

Å sørge for at det er færrest mulig hindringer for de autonome veggene er selvfølgelig enklere med et nybygg enn et eksisterende bygg. Med bæring av stål eller massivtre kan man legge opp til store spenn, slik at man slipper bærevegger på kryss og tvers.

Riktignok kan Wheelmes lettvegger også reguleres i høyden. Dermed kan de til en viss grad dukke under hindringer og strekke seg når himlingen overstiger 2,40-standarden.

– Sist vi skulle leie lokaler, spurte vi om utleieren kunne fjerne alle skilleveggene. Det var han forståelig nok ikke villig til. Da ville han jo blitt nødt til å bygge dem opp igjen etter at vi hadde flyttet ut, sier Timenes.

Også eiere av trange leiligheter i storbyene kan ha glede av fleksible vegger, mener han. Hvorfor skal for eksempel soverom ta opp plass på dagtid? spør Timenes retorisk.

Ellers er det særlig helsesektoren og industrien Wheelme har rettet seg mot. Næringer hvor mye skal flyttes på.

Batteridrevne dører med adgangskontroll

Atle Timenes understreker at han ikke ønsker å kritisere byggebransjen, men håper at en debatt om hva som er gode løsninger for brukerne og miljøet i større grad kan aktualiseres og gi konkrete resultater.

– Villigheten til å prøve ut ny teknologi i byggebransjen er lav, dessverre, oppsummerer han.

Som budbringer av batteribaserte løsninger har han åpenbart møtt veggen i møte med byggenæringen mer enn én gang. Han forstår seg ikke på motstanden mot å følge en trend som er på full fart inn i andre energikrevende sektorer.

Han tror at skepsisen kan skyldes at mange har kjent på frustrasjonen over flate batterier, og at det der og da ikke har vært mulig å oppdrive et annet eller å lade det opp raskt nok.

– Før eller siden vil bransjen bli innhentet av utviklingen. Det er batterier som er fremtiden. De er allerede blitt mindre og varer lenger enn for bare få år siden. Dessuten gir sensorer varsel før batteriene må byttes ut eller lades opp, sier Timenes.

Wheelme bruker oppladbare 21-700 litiumbatterier (tallene står for diameter og lengde) med typisk kapasitet på 5000 mAh. For Wheelme-gründeren er det en selvfølge at også dører bør gå på hjul. Batteridrevne, autonome dører er en ny oppfinnelse i patentkatalogen til det norske selskapet.

– Det er mange penger å spare på batteridrevne skyvedører, for eksempel. Å kable opp alle dørene i et nytt bygg er kostbart. Våre dører har også innebygd geofencing, argumenterer han.

Geofencing kalles også adgangskontroll, og gir de som har en rett programmert databrikke på seg, åpne dører der hvor de har adgang.

– Vanlige dører opptar fire kvadratmeter mer enn skyvedører. Det betyr at man kan bruke dette arealet til andre ting. Eller man kan bygge mindre og spare penger, sier Atle Timenes.