Nå kan Norge få sin første «vertikale skog». Bygget skal absorbere 10 tonn CO₂ i året

På Moholt i Trondheim har eiendomsutvikleren Rett Hjem Bolig planer om å bygge Norges første boligblokker med skogkledde fasader, slik vi har sett i flere verdensmetropoler de siste årene.

Kledningen på boligkvartalet i Trondheim vil bli nesten like tett beplantet som en alminnelig åsside, med blomster, busker og småtrær stikkende ut fra fasaden. Til sammen vil vekstene absorbere 10 tonn CO₂ i året, har Rett hjem regnet ut, basert på et tilsvarende prosjekt i Italia.

Betydelig mer enn tomten deres bidrar med i dag, med andre ord. Den består av lite annet enn et fem etasjers teglsteinsbygg og en asfaltert parkeringsplass. CO₂-opptaket er nærmest ikke-eksisterende.

– Selv om vi hadde revet alt og plantet 12 mål skog på tomten, ville ikke CO₂-opptaket overgått det vil få med disse fasadene, sier Christoffer Søbstad, daglig leder i Rett Hjem Bolig.

De grønnkledde fasadene på Moholt vil, dersom byggeplanene realiseres, sluke like mye CO₂ som 15 mål skog, ifølge utbyggeren.

Fra Milano til Moholt

Søbstad forteller at Moholt-prosjektet er direkte inspirert av Milanos Bosco verticale (vertikal skog). Den italienske millionbyen var først ute i Europa da de begynte med beplantede høyhusfasader for seks–sju år siden. I en av disse boligblokkene bor det i dag 480 mennesker og 1600 fugler og sommerfugler. Floraen på bygget består av 60 tresorter og 94 plantesorter.

– Er ikke dette en byggeskikk som passer best i storbyer som sliter med tung forurensning?

– Jo, men at den passer best i tungt forurensede byer, betyr ikke at den ikke egner seg andre steder. Også i Trondheim kan det danne seg et lokk av forurenset luft om vinteren, og klimautfordringene er globale, svarer Søbstad.

Krav om fortetting

Planene på Moholt, som fremdeles er på skissestadiet, innebærer et boligområde for rundt 500 mennesker ved en av de mest trafikkerte kollektivtransportrutene i Trondheim. Boligkomplekset vil romme 300 boliger og være på til sammen 18.000 kvadratmeter.

Også i Trondheim er det behov for fortetting av boligmassen, og ifølge Søbstad ønsker politikerne at dette skal konsentreres rundt kollektive knutepunkter, akkurat som i Oslo. Det høyeste bygget i Rett Hjems planskisse er på 15 etasjer.

– Det er ingen tvil om at det er høyt i en by som Trondheim. Samtidig vil jeg påstå at det er en mer skånsom løsning for nærmiljøet enn en lavere bebyggelse som legger beslag på mer av grunnarealet. Med et høyhus kan vi ha større grøntanlegg rundt bygget, og alt i alt vil det skygge mindre for sola til naboene, argumenterer Søbstad.

– Hva svarer du dem som mistenker at de skogkledde fasadene bare er et påskudd for å kunne bygge høyere og tjene mer penger?

– Den opprinnelige planen vår var å søke om å få bygge like høyt, men uten de botaniske tilskuddene. Etter å ha sett hva de har fått til i Milano, har vi innsett at det er et mye bedre konsept, både for miljøet og for estetikken, sier Søbstad.

– Positive politikere

De siste ukene har Rett Hjem presentert prosjektet for kommunens politikere fra Ap, MDG, Sp, Høyre og FrP.

– Tilbakemeldingene har vært positive. Vi har inntrykk av at dette treffer bra med tanke på nullvekstmål, ønsket fortetting og fremtidig strategi for byutvikling, forteller Søbstad.

Eiendomsutvikleren har fremlagt planene i det han kaller uformelle møter med politikerne. Alle synes konseptet virker spennende, hevder Søbstad.

– Samtidig er det ingen tvil om at slaget kommer til å stå om høyden på bygget, tilføyer han.

– Hva er plan b?

– Vi har ingen plan b. Alternativet er å ikke foreta seg noe og bare fortsette å leie ut det eksisterende bygget.

Dyrere enn et tradisjonelt bygg

Den opprinnelige planen om et tilsvarende høyhus uten de grønne elementene, har utbyggeren slått helt fra seg. Hvis de først skal bygge høyt, skal det bygges grønt – selv om det vil bli dyrere enn å bygge tradisjonelt. Det må blant annet legges opp et sinnrikt vanningssystem, for beboerne skal slippe å vanne fasadetrærne selv, forsikrer Søbstad.

– Andre har fått det til, så da kan vi klare det også. Vi ønsker å tilføre genuint nye verdier til byen. Dessuten er prosjektet i tråd med Trondheims mål for bærekraftig utvikling, sier Søbstad.

Han forklarer at de ennå ikke har planlagt i detalj hvilke tresorter og vekster som skal dyrkes på byggene. Først må de få tillatelse til å bygge, sier han.

Den videre prosessen går ut på at Rett Hjem Bolig sender et planforslag til byplankontoret, hvorpå prosjektet vil bli gjenstand for politiske drøftinger. Christoffer Søbstad anslår at den politiske behandlingen av forslaget vil ta ett års tid.