Nå er smarthus-heisen her. Men hvor mye mer vil folk betale for en litt enklere hjemkomst?

Det var vel bare et spørsmål om tid før også heisene ble koblet til en digital sky. KONE, som er en av verdens største heis- og rulletrappleverandører, har gjort nettopp det.

I juni startet selskapet opp et pilotprosjekt i Finland der et nytt leilighetsbygg ble utstyrt med tre løsninger som skulle gjøre livet litt lettere for beboerne:

• Digital porttelefon, der du ser hvem som står utenfor, kan prate med dem og slippe dem inn via smartelefonen.
• Informasjonssystem der vaktmesteren eller andre anleggsforvaltere kan sende info rett til beboernes smarttelefoner eller til skjermer i heisen eller andre steder i bygget.
• Mobilen din blir husnøkkelen din, og du kan gi andre tilgang til huset når du ikke er tilstede selv. Tilgangen kan automatiseres på dag og tidspunkt. I tillegg kommer heisen automatisk ned til inngangsetasjen og tar deg til riktig etasje når du kommer in

Det siste har KONE foreløpig ingen konkurrenter på når de nå beveger seg ut i markedet. Flere har løsninger for digitale nøkler og informasjonssystemer, men heisen har til nå ikke vært mulig å kontakte.

Sky og Bluetooth

Anders K. Andraa, som er ansvarlig for Residental Flow-løsningen i KONE, forklarer at alle de tre løsningene er basert på mobil- og skyteknologi, og naturlig nok deres egne heiser.

- Det eneste man trenger for å installere dette systemet i et leilighetsbygg er en ny eller opprustet heis fra oss, sier Andraa.

For å få heisen til å lystre må du forhåndsinnstille den til din etasje.

IBM sine skyløsninger sørger for at alle systemene snakker sammen, og mobilen styrer det hele ved å kommunisere med adgangsleseren utenfor boligen via Bluetooth.

Betalingsvilje

Så hva er egentlig fordelen med denne siste nyvinningen - å tilkalle heisen automatisk i stedet for å trykke på riktig etasjeknapp? Vel, ikke så mye mer enn at det blir litt mindre styrete å komme hjem.

Hele smarthus-løsningen skal kort fortalt sørge for en mer «hassel-free» hverdag, som Andraa sier.

I reklamemateriellet til KONE blir vi servert bilder av beboere overlesset med varer eller flyttelass som febrilsk prøver å trykke på heisknappen med foten eller åpne inngangsdøren med nøklene mellom tennene, mens matvarer og flyttelass detter i bakken.

Hvor gjenkjennelig disse scenariene er kan diskuteres, men det store spørsmålet er hvor mye mer folk er villige til betale for leiligheten for å slippe slik potensiell lugging i hverdagen.

Svaret er ganske mye, ifølge KONE.

Smarthjem gjør livet lettere - mener de yngre

- De undersøkelsene vi har gjort viser at folk er villige til å betale 5 prosent ekstra for en leilighet med smarthus-løsning. Investeringen ved å installere et slikt system er langt under 5 prosent, sier Andraa.

Han viser til en undersøkelse som Syno International gjennomførte via et nettpanel i august 2018. Her skal 1002 nordmenn i alderen 18-80 år ha svart på spørsmål knyttet til smarthjem.

I aldersgruppen 18-22 år var det 60,9 prosent som foretrakk en digital løsning, ifølge undersøkelsen, men den digitale entusiasmen faller i takt med alderen.

OBOS: - Den jevne boligkjøper vil ikke betale ekstra

Blant dem mellom 23 og 35 år var andelen 56,8 prosent, og i aldersgruppen 56-65 var det bare 27,9 prosent som mente et slikt smarthjem ville gjøre hverdagen enklere.

Når det kommer til betalingsvilje hersker det noe uenighet. Mens KONE hevder at folk er villige til å betale 5 prosent ekstra for smarthus-løsninger, hevder Norges største boligbyggerlag noe ganske annet.

I en SMS til TU skriver kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS:

- Vår erfaring så langt er at den jevne boligkjøper ikke er villig til å betale ekstra for dette i dag.

KONE retter seg mot eksisterende og nye leilighetsbygg. Første reelle kundeleveranse ble satt i gang for tre uker siden, forteller Andraa, og går til Finland. To ytterligere leveranser forventes til England og Frankrike i nær fremtid.

Andraa er på IBM sine kontorer i Oslo onsdag for å snakke med nye potensielle kunder her i landet.