Mye bygg-emballasje går til forbrenning. Nå skal Norske Skog og Borregaard utvikle sterkere og mer resirkulerbar plast

Materialer som blir fuktige eller skadet under transport eller lagring på byggeplassen, fører til reklamasjoner, mer transport og forsinkelser. Derfor er byggevareprodusentene og -forhandlerne blitt flinke til å pakke inn varene sine. Veldig flinke.

Det er bare det at mye av emballasjen består av plast som ikke kan gjenvinnes, som stroppebånd, hardplast og laminater der ulike plasttyper er limt sammen. Samtidig har EU stilt krav om at 70 prosent av byggavfallet skal kunne gjenvinnes eller brukes om igjen som det er innen utgangen av 2020.

Sorterer nesten alt

Mye tyder på at dette direktivet kan bli vanskelig å etterkomme. Ikke minst fordi det kan tyde på at så mye som 29 prosent av byggavfallet i Norge består av plast, ifølge entreprenøren JM, som har gransket avfallsfraksjonene på sine mange byggeplasser rundt omkring i landet.

– Vi er blitt flinke til å sortere avfall på byggeplassene i Norge. I JM sorterer vi i snitt 86 prosent av avfallet, på det beste har vi vært oppe i 98 prosent. Da er det synd at mye av det som er sortert for gjenvinning, likevel går til forbrenning, sier Cecilie Nødtvedt, rådgiver for bærekraft og miljø i JM Norge.

Svensk samarbeid

I Sverige er det satt i gang et utviklingsprosjekt som tar sikte på øke gjenvinningsgraden for plastemballasje i byggenæringen. Prosjektet ledes av Chalmers Industriteknik og har fått navnet CirEm, som står for «cirkulär emballageplast», og er et samarbeid mellom 15 partnere. Det meste fra råvareprodusenter til entreprenører og gjenvinningsbedrifter er representert.

– For at det skal bli fart på utsorteringen av plast, må vi kunne vise at materialet virkelig blir til nye produkter, fastslår Marianne Hedberg i bransjeorganisasjonen Byggföretagen i en pressemelding.

Selv om det er flere kjente navn i samarbeidet sett med norske øyne, som JM, NCC, Optimera og Ragn-Sells, er det ingen norske avdelinger med enn så lenge, opplyser prosjektleder Ulrika Kron.

Plastguide

En forstudie til det svenske utviklingsprosjektet ble påbegynt i 2019. Den viste at det er stort potensial for å utvikle et sirkulært system for emballasjeplast. Dermed satses det nå for alvor på CirEm.

I fase to av prosjektet har deltakerne blant annet samlet inn plastavfall fra et stort antall byggeplasser. Nå skal de teste ut ulike gjenvinningsalternativer, for å se hvilke metoder som fungerer best for de mange ulike plasttypene som finnes der ute.

– Dere har også plastprodusenter med på laget, hvorfor ikke forsøke å utvikle plastemballasje som er lettere å gjenvinne enn for eksempel laminater?

– Ja, produsentene har helt sikkert tanker om nye produkter, men i dette prosjektet skal vi først og fremst se på hvilke gjenvinningsalternativer som egner seg best for den emballasjeplasten vi har samlet inn, svarer Ulrika Kron.

Nytt produkt

– En del av denne plasten er sannsynligvis svært vanskelig, om ikke umulig å gjenvinne til ny emballasje, som stroppebånd og hardplast. Hvordan skal dere løse det?

– Det er et interessant spørsmål. Vi tror det er viktig å diskutere hvorfor designet av plasten er slik. Må den for eksempel være laminert, eller lar det seg gjøre å utforme den annerledes uten at den mister funksjonen? En del av prosjektet kommer til å handle om dette. Målet er å lage en guide til gode valg for plastavfall, sier Kron.

Hun kan tillegge at en av deltakerne i prosjektet, Trioplast, i september lanserte en strekkfilm som består av 75 prosent gjenvunnet plast, derav «minimum 51 prosent plast fra forbrukermarkedet».

CirEm-prosjektet skal avsluttes sommeren 2022. Utvikling av sirkulære forretningsmodeller inngår også i prosjektet.

Klar plast er favoritten

Ifølge Kristine Laake, som er prosjektleder i innovasjonsavdelingen til Norsk Gjenvinning, er plastkompositter og behandlet plast den største utfordringen for gjenvinningsbransjen. Såkalt uren plast kan for eksempel være behandlet med flammehemmende midler.

– En av hovedutfordringene er når plastemballasjen består av sammensatte materialer og ulike plasttyper. For å kunne gjenvinne plast må vi ha rene strømmer, og det vil si at vi trenger å få sortert plasten basert på plasttype, for eksempel PET, PE, PP og PVC, sier Laake.

I dag stilles det ikke krav til produsentene om at plastemballasje skal kunne gjenvinnes.

– Laminater og svart plast er for eksempel dårlige nyheter for oss, selv om vi gjør alt vi kan for å gjenvinne mest mulig. Det som er avfall for andre, er råstoff for oss, sier Laake.

– Hva er galt med svart plast?

– Fargen gjør at det kan være vanskelig å kartlegge hvilke plasttyper emballasjen består av. I tillegg vil svart plast påvirke fargen på produktene som lages av den resirkulerte plasten, forklarer Laake.

Favorittplasten til Norsk Gjenvinning er klar plast ettersom den kan brukes til både produksjon av nye, klare produkter, og til å gi produktene ønsket fargetone.

Samtidig har Kristine Laake forståelse for at ikke alle byggematerialer kan pakkes inn i gjennomsiktig folie.

– Likevel etterlyser vi flere plastprodukter som vi i gjenvinningsbransjen kan gjøre noe med. Det får vi til gjennom gode samarbeid med produsentene, sier hun.

Biokompositter

Også i Norge pågår det prosjekter som skal bidra til å øke gjenvinningsgraden for plastemballasje for byggevarer, eller redusere mengden oljebasert plast i produktene. Borregaard og Norske Skog har til sammen mottatt 17 millioner i støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle nye produkter til blant annet dette formålet, ikke helt ulikt det konkurrenten Stora Enso har utviklet i Sverige.

– Vi er godt i gang med å utvikle pellets iblandet trefiber som plastindustrien kan bruke. Ved å erstatte deler av den fossile plasten med biologisk nedbrytbare fibre, vil vi få et langt mer miljøvennlig produkt, forklarer Kjell-Arve Kure, administrerende direktør i Norske Skog Saugbrugs.

Han forteller at trefibrene vil gjøre denne biokompositt-plasten betydelig sterkere enn vanlig plast, slik at plasten vil være mer aktuell for ombruk. Den vil også kunne smeltes om til nye produkter hvis den blir ødelagt, hevder han.

– Men sammensatte plastprodukter brennes i dag som restavfall hos gjenvinningsbedriftene. Hvordan skal dere unngå at det samme skjer med denne biokompositten?

– Resirkuleringsbiten må løses. Denne type produkt er godt egnet for resirkulering. Om den må sorteres ut for seg, gjenstår å finne ut av. Det som er sikkert, er at et slikt produkt vil redusere plastforbruket, sier Kjell-Arve Kure.

Fra papir til plast

Norske Skog Saugbrugs i Halden planlegger nå å bygge et demonstrasjonsanlegg for å produsere biokompositt som plasterstatter.

– For en tradisjonell papirfabrikk gir dette interessante muligheter. Det åpner seg et helt nytt marked, sier Kure.

I prosjektet beskrives det blant annet bruk av kompositt til møbler og biler i tillegg til emballasje. Kure vil foreløpig ikke anslå når Norske Skog kan være klare med et kommersielt produkt av biokompositt.

– Det jeg kan si, er at vi har kommet så langt med teknologiutviklingen at vi vet at dette vil la seg gjennomføre, sier han.

Hos Borregaard, som fikk 10 av de 17 Innovasjon Norge-millionene til utvikling av grønnere plast, er de mer tilbakeholdne med opplysningene.

– Det er for tidlig å si noe om dette. Enn så lenge har vi ikke noe konkret å vise til. Det vil ta flere år før vi eventuelt er i mål med et produkt, sier Thomas Kristiansen, driftssjef hos Borregaard.

Pant på emballasje?

Cecilie Nødtvedt i JM vil slå et slag for å utvikle emballasje som kan brukes flere ganger, såkalt sirkulær emballasje.

– Da slipper man å bruke energi til rengjøring og omsmelting, forklarer hun.

Alle som har levert en del byggematerialer på gjenvinningsstasjoner, vet at man blir svært godt mottatt hvis man har europaller i lasten. Det skyldes en god panteordning. Europaller får man flere tiere for hos selskaper som omfordeler slikt, sies det.

– Da er det klart at disse pallene blir satt til side og returnert. Det må være mulig å få til noe tilsvarende med andre emballasje- og transportprodukter også, mener Nødtvedt.

– Det beste er jo å redusere mengden avfall, understreker hun.

Ifølge SSB er bygge og anleggsnæringen den største avfallsprodusenten i Norge med 2,8 millioner tonn i 2018. Andelen gikk ned med fem prosent fra 2017, fra 29 til 24 prosent.

Kravet i EUs rammedirektiv for avfall, som Norge er bundet til å følge gjennom EØS-avtalen, er at 70 prosent av ikke-farlig bygge- og anleggsavfall skal gå til ombruk og materialgjenvinning i 2020.