Mikronett: Powerhouse skal forsyne hele Brattørkaia med strøm

I forrige uke åpnet verdens nordligste plusshus dørene. Med nesten 3000 kvadratmeter solcellepanel på tak og vegger skal Powerhouse på Brattørkaia i Trondheim produsere i overkant av 450.000 kWh per år. Godt over halvparten av dette er rent overskudd, energi som bygget kan gi fra seg.

Nærmeste nabo til Powerhouse, BI-bygget, er tilnærmet et plusshus og har også et energioverskudd. Til sammen er overskuddet på 330.000 kWh per år.

Med dispensasjon fra NVE skal byggene levere strøm til nabobygg, ladestasjon til elbuss, elbil og el-ferge i et mikronett-prosjekt.

Trønder Energi er også med på prosjektet, og vil kunne bruke mikronettet til å avlaste, og med det slippe en større utbygging av nettet.

Selge alt eller strupe overskuddet

Lenge lurte byggeier Entra på hva de skulle gjøre med overskuddsenergien fra sine to plusshus, Powerhouse og BI-bygget. I dagens lovverk er det nemlig ikke tilrettelagt for det mange mener er fremtidens energiløsninger, der for eksempel næringsbygg produserer langt mer energi enn de trenger til eget bruk, for eksempel fra solcellepanel. Det er en effektgrense på 100 kW som kan mates inn til nettet, den retter seg mot hytteeiere med et lite anlegg på taket. Alternativene som står igjen, er ikke særlig gunstige, forteller prosjektsjef i Entra, Nina Eriksen og Stine Hostad, leder for Entras virksomhet i Trondheim.

– Enten kan all overskuddsenergi strupes, eller så kan vi være en såkalt prosumer, sier Eriksen.

En «prosumer» innebærer at all energien som produseres selges til nettet, og så må byggeier kjøpe tilbake det forbruket bygget trenger.

– Men da får du tilbake en helt annen pris enn det du solgte det for, så selv om energiregnskapet ser bra ut, så blir ikke det økonomiske regnskapet like bra. Nettleien kommer jo også i tillegg, legger Hostad til.

Hun mener lovreguleringen er sterkt konkurransevridd, til fordel for monopolistene eller hytteeieren.

– Vi er midt mellom monopolisten og hytteeieren, men nå har vi sett at vi kan løse dette ved å gi nabostrøm til byggene våre på Brattørkaia og levere strøm til grønne forbrukere, sier Hostad.

Grønne forbrukere omfatter ladestasjon for elbuss, elbil og el-ferge.

• Elektrifisering av busser i Norge: Peker på Trondheim som en foregangskommune

– Ulogisk

Men med dagens regelverk har du ikke lov til å levere nabostrøm, forteller Hostad.

– Du har ikke lov til å selge strøm til et bygg som har et annet organisasjonsnummer. Det var overraskende for oss, det er helt ulogisk når vi eier alle byggene her i samme morselskap. Skulle vi levert nabostrøm til de planlagte ladestasjonene, måtte vi også eid alle bussene, bilene og fergene også, under samme organisasjonsnummer som Powerhouse, sier hun.

– Dette kan da ikke være fremtidens energiløsning. Det var alle vi snakket med, enige om, legger hun til.

Mikronett

Den tekniske løsningen på problemet har Entra hatt lenge. I fjor høst kom de med en konseptutredning i samarbeid med Skanska, der de foreslo å sette opp et mikronett på Brattørkaia. De skal sette opp et batteri i kjelleren til Powerhouse, som også skal kunne skaleres opp etter behov. Solenergien som fanges fra Powerhouse og BI-bygget skal lagres og distribueres til nabobygg, samt til ladestasjon for elbuss som skal settes opp på Brattørkaia. Det skal også å settes opp ladestasjoner til elbiler og elferge.

– I tillegg har vi 7000 kvadratmeter takflate på byggene vi eier på Brattørkaia, her kan vi sette opp solcellepaneler, sier Eriksen.

Parallelt med konseptutredningen kom Enova ut med en konkurranse i fjor vår, «Storskalademonstrasjon av fremtidens energisystem». Powerhouse deltok og fikk tilsagn på 7,3 millioner kroner. I tillegg faller prosjektet inn under «+CityxChange», som er en del av EUs forskningsprosjektet «Horizon 2020», der Trondheim har posisjon som fyrtårn- og smartby.

• Batterier i strømnettet: Nettselskapene får ikke eie batterier (TU Ekstra)

Avlaster for nettleverandør

Siden Trønder Energi er deltagere både i Enova- og i EU-prosjektet, og er de også samarbeidspartnere i Entras mikronett. Trønder Energi skal kobles på nettet, og det har klare fordeler for dem, forklarer Eriksen.

– Trønder Energi vet fra sine prognoser når de har når de har effekttopper. Vi kan garantere kapasitet til dem i tidsrom der det peaker, og så slipper de å bygge ut større nettkapasitet med kostbar trafo, sier hun.

For Entra er det to andre fordeler. For det første kan de få ned sine effekttopper, og dermed slippe å betale for dem hvis det blir aktuelt i fremtiden.

– Nummer to er at vi tar strømmen fra der den er billigst. Eksempelvis kan det være fra elbilenes batterier. Elbilistene kan lade billig hjemme og selge strøm til en gitt pris når de plugger inn bilen på jobb, foreslår Eriksen.

• Hvordan virker blokkjede: Med blokkjede-teknologi kan eierskifte skje på sekunder (TU Ekstra)

Intelligent styring med blokkjedeteknologi

Mikronettet vil styres med blokkjedeteknologi, noe som gjør at alle transaksjonene som distribueres mellom deltagerne på nettet skjer automatisk når forhåndsprogrammerte vilkår oppfylles. Hvis det for eksempel oppstår en effekttopp, vil batterianlegget til Entra ta av for lasten inn mot hovednettet.

– Det er et kjempespennede prosjekt med høy innovasjonsgrad. Her får vi demonstrert intelligent laststyring og effektflyt mellom aktører og inn mot hovednettet, sier Hostad.

Hun ser også at mikronettprosjektet vil føre til en oppmykning av regelverket som gjelder for kjøp og salg av kraft.

– EU er en sterk pådriver, samtidig som at vi har lobbet mot myndigheten, og gitt god informasjon om mulighetene for mikronett og nabostrøm, slik at de skal myke opp regelverket, sier hun.

Entra er spente på når nytt regelverk skal tre i kraft, og men trenger kanskje ikke vente på det, fordi de kan få dispensasjon fra NVE slik at de kan sette i gang med prosjektet. Det er tema på et oppstartsmøte de skal ha med Enova i slutten av mars. De er allerede i dialog med ulike leverandører av batteri, forteller Eriksen.

– Vi håper at vi kan starte med prosjektet til våren, og ser for oss at det blir en testperiode på fem år, avslutter hun.