Materialene muggsoppen elsker: – Bjørk mest utsatt

Klimaendringer gir mer fukt, varme og temperatursvingninger. En av konsekvensene er soppvekst på steder det aldri har vært et problem før. Nå advarer eksperter mot å bruke platematerialer på steder med kondensfare. Både kryssfiner-, spon- og OSB-plater er utsatt.

Velg heller heltre, anbefaler ekspertene vi har snakket med i Sintef og Mycoteam.

For der heltre fordeler fukten i hele tverrsnittet, vil limte platematerialer bremse uttørkingen. Limsjiktene er vanntette og skaper en barriere slik at fukten samler seg i det ytterste platelaget. Som igjen åpner for mer muggsopp.

– I kalde, uteluftventilerte konstruksjoner er det risikosport å bruke plater. Vi ser muggsopp i flunkende nye boder og garasjer, sier John Einar Thommesen, seniorrådgiver i Sintef Community.

Også bolighus er utsatt, sier han.

– I boliger er det særlig kalde loft og overbygde inngangspartier som er utsatt. Der brukes ofte plater i stedet for heltre. Det samme gjelder i kryperom under modulhus.

Fuktbestandig, ikke soppbestandig

Thommesen synes ikke det er rart at det bygges mye med plater i en tid med høye krav til effektivitet.

– Plater er billige, raske å montere og har gode styrkeegenskaper. Men de tåler fukt langt dårligere enn heltre, sier han.

Thommesen er utdannet bygningsingeniør og biolog og jobber med skadebefaring og fuktproblematikk. Han mistenker at mange byggherrer og håndverkere tar feil av merkingen «fuktbestandig», som plateprodusentene bruker.

– Hvis man velger plater som er merket fuktbestandig for å unngå soppvekst, har man misforstått. Fuktbestandig i denne sammenhengen betyr at limet ikke løses opp ved fuktinntrengning. Ikke at platene er beskyttet mot overflatevekst, understreker Thommesen.

Like plater, ulike kvaliteter

Det er også forskjell på plater av samme slag. I et foredrag under Nasjonalt fuktseminar i Oslo viste Thommesen fram et bilde fra en skadebefaring. Bildet viste et undertak av kryssfinerplater. Mens det var tett i tett med svertesopp på noen av platene, var det kjemisk fritt for sopp på andre.

Thommesen fant aldri årsaken til forskjellen, annet enn at platene kom fra ulike leverandører.

– Hvis det er så stor forskjell på platene, hvordan kan vi vite hvilke vi bør velge?

– Det er vanskelig. Det er en jungel av produsenter og produkter der ute, så jeg tør ikke definere hvilke som er trygge eller ikke, svarer Thommesen.

Han er også skeptisk til å stole på materialenes klimaklasser, forteller han. Thommesen har flere eksempler på at plater får skader fordi det ikke er samsvar mellom deklarerte og reelle temperatur- og fuktforhold.

– Det kan se ut som vi har endrede temperatur- og fuktforhold i dagens klima, forklarer han.

Dyr overflatebehandling

– Så hva kan vi gjøre for å unngå muggsoppdannelse?

– Vi må begynne å bygge mer robust. Det holder kanskje ikke lenger å bruke materialer etter dagens klimaklasser, sier han.

Ved siden av heltre anbefaler han oveflatebehandlede plater. Det vil si plater som er satt inn med et sopphemmende middel.

– Dessverre er ikke dette noe du får kjøpt i byggevarehandelen. Det må spesialbestilles, og det er både tidkrevende og dyrt, sier han.

– I tillegg bør behandlingen gjentas etter noen år.

Muggsopp på nye steder

Thommesen sier at det viktigste er å forstå hvor kondens kan oppstå, og analysere seg fram til trygge løsninger. Gjerne ved hjelp av måleutstyr.

– Utstyr for å måle temperatur og luftfuktighet trenger ikke å koste mer enn et par hundrelapper, påpeker Thommesen.

Samtidig er det viktig å avdekke eventuelle luftlekkasjer fra andre rom, slik at ikke varm inneluft blåser inn i et kaldt loft, for eksempel. Til det må man imidlertid ha termokamera eller røykampuller.

Kondens oppstår som kjent når luft treffer en kaldere overflate. Det nye er at dette ikke lenger er et typisk vinterfenomen. Såkalt sommerkondens er økende, og oppstår fordi inneluft ikke nedkjøles i samme tempo som tak og vegger. Raskere værskifter gir nye utfordringer i boligmassen.

– På kalde loft, for eksempel, som var vanlig på 60- og 70-tallet, ser vi at det dukker opp muggsopp nå selv om det aldri har vært et problem tidligere. Og selv om det ikke er oppstått nye skader, sier Thommesen.

Anbefaler takstein

På enkle bygg, som garasjer og boder, anbefaler han takstein fremfor asfaltbelegg rett på taket.

– Takstein fungerer i seg selv som en buffer mot temperatursvingninger. Luftsjiktet under steinene bidrar også til jevnere temperatur på takplatene, forklarer Thommesen.

Han legger til at muggsopp i nye boder og garasjer også kan skyldes at det ikke er isolert eller tettet mot grunnen, slik at varme og fukt stiger opp fra bakken.

I slike tilfeller vil god ventilasjon kunne avhjelpe fuktproblemer. I bygg eller rom som er utsatt for mye sommerkondens, kan derimot lufting gjøre vondt verre, advarer Thommesen.

Signalsopp

Fagsjef Mari Sand Austigard i Mycoteam advarer om at muggsopp har fått lengre vekstsesong og kortere dvaleperiode om vinteren.

– I deler av landet har vi nå helårssopp. Muggsopp som ikke går i dvale i det hele tatt, sier hun.

Hun forteller at Mycoteam ser stadig mer penselstrålemugg i norske bygg. Særlig i kalde loft og kjellere og i steinkirker med tykke steinvegger. Steder med kald inneluft. Hun mener at dette er et varsel om at fuktproblemene er økende i sommerhalvåret.

– Penselstrålemugg er en signalsopp for sommerkondens. Den trenger ikke mer enn rundt 70 prosent relativ fuktighet for å blomstre, sier hun.

– Bjørk er mest utsatt

Sand Austigard har doktorgrad i treteknologi og omtaler seg selv som «treskalle».

– Hvilke treslag er best å bygge med for å unngå mugg?

– Furu og eik har god motstandsdyktighet mot nedbrytere som mugg- og råtesopp. Det har med evolusjonen å gjøre. Dette er trær som vokser sakte, men lever lenge. Da trenger man et sterkt forsvar.

– Hvilke treslag er mest utsatt?

– Av de vi pleier å bygge med, er bjørk mest utsatt. Bjørk er pionertreslag som er mest opptatt av rask vekst, ikke av å leve lengst mulig. Det gjør at vedens kjemiske sammensetning og struktur er mindre motstandsdyktig mot nedbrytbare vekster, forklarer Sand Austigard.

– Bjørkefinerplater er svært sårbare for muggsopp og bør ikke brukes i fuktige omgivelser, tilføyer hun.