Mangler åpne data over rasutsatte steder: Multiconsult positiv til innmeldingsplikt

– Vi ser at disse dataene har stor samfunnsmessig verdi og vi stiller gjerne opp til debatt. Det trengs en dialog for å få det til, dataene er laget for et spesifikt formål, det er ikke gitt at de kan overføres til annen bruk, sier Odd Arne Fauskerud i Multiconsult. avdelingsleder for Geo hos Multiconsult, region Oslo.

Han vet ikke eksakt hvor mange rapporter fra geotekniske undersøkelser selskapet har, og heller ikke hvor mange som er sendt inn til den nasjonale databasen Nadag.

– Arkivet vårt er enormt. Det strekker seg tilbake til før vi kjøpte Noteby i 1990, jeg vil tro helt tilbake til 1940-årene, sier Fauskerud.

Arvesølv

Han forteller at selskapet har brukt mye ressurser på å utvikle og vedlikeholde et søkbart arkiv.

– Vi deler i dag, og vi deler gjerne mer. Dette er vårt «arvesølv» og har stor kommersiell verdi for selskapet. Det å dele data har også en kostnadsside som må ivaretas på forsvarlig vis, sier Fauskerud.

Han forteller at Multiconsult har vært i samtaler med NVE og at selskapet er kjent med NVEs initiativ om å gjøre endringer i plan og bygningsloven, slik at det blir en plikt å levere dataene til Nadag, og ikke frivillig som i dag.

Frivilligheten har ført til at det er store hull i databasen, heller ikke NVE har overført alle sine data til Nadag. Prosjektleder Inger-Lise Solberg, som har leder Nadag siden starten i 2012, sier til Teknisk Ukeblad at hun ikke vet hvor mye som mangler, men at det er mye.

Lovendring ikke tilstrekkelig

Selv om Multiconsult stiller seg positive til å sende inn sine data, peker Fauskerud på at det kreves mer arbeid enn å endre teksten i plan og bygningsloven § 28-1, som i NVEs forslag. Han ser to forhold som må avklares.

Det ene er eierskap til dataene, som i flere tilfeller ikke ligger hos den rådgiveren som har utført undersøkelsene, men hos oppdragsgiveren. Her må det blant annet avklares hva dataene kan, eller ikke kan, brukes til.

– Så må vi finne en løsning på hvordan de kan brukes. Geotekniske undersøkelser er laget for et spesifikt formål. Det er ikke gitt at de uten videre kan overføres en til en til annen bruk. Det er behov for en debatt, den er vi gjerne med på.

Tradisjonelt har det vært de rådgivende ingeniørene som har stått for geotekniske undersøkelser. I de siste årene har det dukket opp en rekke nye aktører og spesialiserte firmaer som kun driver med slikt. I tillegg er Statens vegvesen en stor aktør som har gjort mange geotekniske undersøkelser.

Likevel ser ikke Multiconsult sin egen bransjeorganisasjon RIF som den mest aktuelle deltakeren i en slik debatt Fauskerud inviterer til.

– Jeg tror det er mest formålstjenlig at vi som er de store aktørene i første omgang setter oss ned sammen for å diskutere, gjerne sammen de offentlige interessentene.

De store aktørene vil i praksis si NGI, Norconsult, Rambøll, Cowi, Asplan Viak, Sweco og Multiconsult.

Vurdering av praksis og regelverk

Etter katastrofen i Gjerdrum har det blusset opp en debatt ikke bare om hvor det bygges, men også om grunnundersøkelsene har vært gode nok. Det er også eksempler på at undersøkelser er gjennomført, så viser det seg likevel at forholdene er enda vanskeligere enn forutsatt. Et eksempel er tomten på Gaustad der Statsbygg skal føre opp det nye Livsvitenskapsbygget.

– At man avdekker mer underveis og finner andre forhold enn forventet er normalsituasjonene, sier Fauskerud, uten å kommentere Livsvitenskapsbygget spesielt.

– Men det kommer nok flere vurderinger av dagens praksis og både regelverk og metoder vil bli vurdert på nytt, tror geoteknikeren.