Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon

Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus. Det viser en ny undersøkelse som det danske Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet (SBi) har laget i samarbeid med Videncentret Bolius.

– Kravet til den maksimale radonkonsentrasjonen blir ikke overholdt i 11 prosent av husene. Og det burde jo ikke kunne forekomme, sier seniorforsker Torben Valdbjørn Rasmussen. Han står bak undersøkelsen, som er finansiert av Trafik-, Bygge- og Boligstyrelsen, Realdania, Grundejernes Investeringsfond og Landsbyggefonden.

Allerede i 2010 kom det et krav i byggeforskriftene om at radoninnholdet i inneluften i nye bygninger ikke må være over 100 Bq/m³ (Bequerel per kubikkmeter) når huset er i bruk. Kravet var en innstramming av de radonbestemmelsene som ble innført for store bygninger i 1995 og for mindre bygninger som eneboliger i 1998.

Målt i høyrisikoområder

Før 1995 og 1998 var det ingen egentlig grenseverdi, men et krav om lufttette konstruksjoner mot jord, noe som ble oppfattet som overholdt hvis en anbefalt radonkonsentrasjon på 200 Bq/m³ ikke ble overskredet i nybygg. Men i 2009 anbefalte Verdens helseorganisasjon WHO en grenseverdi på 100 Bq/m³, som ble innført i de danske byggeforskriftene i 2010.

Den nye undersøkelsen er basert på målinger som er samlet inn via kampanjen «Radonfritt hjem», som Videncentret Bolius står bak. Fordi målingene bare er utført hos personer som har valgt å betale for dem, er den ikke representativ for hele Danmark.

Derfor ligger mesteparten av boligene i områder hvor tidligere undersøkelser har vist at risikoen for radonproblemer er størst. De aller fleste boligene er oppført før 2010.

Interessante problemer

Selv om undersøkelsen ikke er representativ, er radonproblemene i de nye husene ifølge Torben Valdbjørn Rasmussen likevel interessante.

– Vi har gjennomført undersøkelsen for å se om innstrammingen av byggeforskriftene har fått gjennomslag. Og det har den. Men den viser også at det finnes bygg som ikke overholder loven, sier han.

I hus oppført mellom 1900 og 1995 er radonkonsentrasjonen dermed over 100 Bq/m³ i 42 prosent av målingene. Men for bygninger oppført mellom 1996 og 2009, er grenseverdien «bare» overskredet i 27 prosent av bygningene. I hus oppført etter innstrammingen i 2010, er det altså problemer i 11 prosent.

Ifølge Torben Valdbjørn Rasmussen kan det være to årsaker til for høy radonkonsentrasjon i nye hus: De er feil bygget, eller har for dårlig ventilasjon.

– Det er umulig å bygge helt lufttett – selv med en radonmembran. Så radon vil kunne trenge inn. Og hvis man bygger med tunge materialer som betong, vil de også kunne avgi radon. Hvis det dermed ikke blir ventilert så mye som byggeforskriftene krever, kan det skje en opphopning av radon, forklarer han.

Brukerfeil er en faktor

I moderne hus er det ofte mekanisk ventilasjon, men det er ikke alltid at beboerne bruker og vedlikeholder anlegget korrekt.

– Noen klarer å slå det av, og glemmer å slå det på igjen. Andre glemmer eller vet ikke at de skal rense og bytte filtrene. Og da fungerer jo ikke ventilasjonen.

For å komme tettere på en årsak til overskridelsene har han undersøkt nærmere fire av de nye husene med overskridelser. Eierintervjuer og byggdokumenter viste at verken eiere, entreprenører, rådgivere eller byggesaksbehandlere var særlig oppmerksomme på radonsikring.

I tegningsmaterialet var det dermed enten ikke gjort rede for hvordan man ville radonsikre, eller det var valgt metoder som ikke følger retningslinjene for hvordan man tetter mot oppstigende gasser. I tre av de fire sakene hadde man dermed valgt at den belastningsfordelende platen av svinnarmert betong skulle være den primære lufttettingen mot bakken.

– Men man kan ikke støpe så store plater som man hadde gjort, uten at det oppstår gjennomgående svinnsprekker. Hvis man vil bruke den lastfordelende platen som lufttetting, er man nødt til å dele den opp i mindre enheter og tette mellom dem, sier Torben Valdbjørn Rasmussen.

Ingen kjenner til anlagte saker

Teknisk sett kan en boligeier kreve at huset blir radonsikret hvis det måles høyere konsentrasjoner enn det loven tillater. Men verken Torben Valdbjørn Rasmussen eller Bolius kjenner til saker hvor eieren av et nybygg har gått til sak mot byggherren, som vanligvis er husselgeren eller entreprenøren. Og det er heller ikke så lett å føre bevis for det, medgir seniorforskeren.

– Det vil ikke være nok å måle over noen måneder, slik man har gjort i denne undersøkelsen. Du må samtidig måle luftutskiftning, temperatur, trykk og den slags, som også har betydning for infiltrasjonen. Det er ikke billig.

Han oppfordrer kjøpere av nye hus til å få utført en radonmåling.

– Man kan verken lukte, se eller smake radon. Så hvis man vil vite om man har et problem, er måling den eneste måten. Det har jeg også gjort i mitt eget hus. Hvis man så har for mye radon, kan man gjøre innsigelser ved ettårs- eller femårsgjennomgangen, og så må man snakke med entreprenøren om hvordan man kan få utført en måling som begge parter kan forholde seg til, anbefaler han.

– Ingen grunn til bekymring

Hos entreprenørorganisasjonen Dansk Byggeris Nyhussektion, ser formann Svend Petersen fra HHM A/S ingen grunn til at huskjøpere bør få sjekket nybygde hus.

– Det begås alltid feil rundt omkring, men vi har ikke registrert saker eller problemstillinger om radon i forhold til våre medlemmer. Mitt inntrykk er at medlemmene har kontroll på radonsikringen og følger anvisningene fra SBi. Så hvis man i byggeperioden holder øye med at anvisningene blir fulgt, mener jeg at det ikke er reell grunn til bekymring, sier han, men vil likevel ta opp SBis undersøkelse på det neste styremøtet i Nyhussektionen.

SBi er nå i ferd med å supplere målingene fra «Radonfrit hjem» med ytterligere målinger fra de delene av landet som nå er underrepresenterte. Det vil gjøre det mulig å sammenligne resultatene med resultatene fra tidligere undersøkelser.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.