Lynsesongen i gang for fullt: – Kan gjøre skade én kilometer unna

Lynsesongen er i gang for fullt. Søndag kveld var det flere strømbrudd som følge av lyn, og bare i Moss var 1500 husstander uten strøm. I tillegg var deler av togstrekningen på Dovrebanen stengt i over to timer på grunn av strømproblemer fra uværet. Som om ikke det var nok ble strekningen utsatt for solslyng tidligere på dagen, ifølge Hamar Arbeiderblad.

– Det er en utbredt misforståelse at lynet nødvendigvis må ramme direkte for å gjøre skade. Selvfølgelig hender det også, men de fleste lynrelaterte skadene på bolig skyldes strøm som har kommet seg inn på ledningsnettet. Uten tilstrekkelig vern kan lyn skade boliger som ligger opptil en kilometer unna nedslaget, sier pressesjef i If, Sigmund Clementz, til TU.

Han understreker at boliger bygd etter 2012 har overspenningsvern i sikringsboksen (grovvern) og således er godt beskyttet mot store spenningsendringer på strømnettet. Vernet fører overspenninger ned i jorda i stedet for videre innover mot bolig.

– Nybygg og smarthus har jo ofte mye elektronikk påkoblet strømnettet. Er de ekstra sårbare?

– Mitt inntrykk er at de fleste smarthus egentlig er godt sikret fordi de uansett ofte er bygd etter at det ble stilt krav om grovvern, sier Clementz.

Lavspenningselektronikk spesielt utsatt

Hvis uhellet derimot først skulle være ute, er det imidlertid noen gjengangere som er ekstra utsatt for å ta skade.

– De mest sårbare artiklene er fintfølende elektronikk som ikke tåler store spenningsendringer. Dette gjelder for eksempel TV-er, datamaskiner og rutere, sier Clementz.

Han påpeker derimot at smarthus kan være ekstra sårbare hvis de mangler grovvern og har mye påkoblet lavspenningselektronikk. Kravet om grovvern ble først innført i 2012 og har ikke tilbakevirkende kraft.

– I verste fall kan jo en ødelagt komponent i et større system, for eksempel for ventilasjonsstyring, føre til at hele systemet blir slått ut, sier han.

Ifølge en 2023-undersøkelse gjort av Yougov på oppdrag for If oppga 37 prosent av respondentene at de hadde overspenningsvern i sikringsskapet.

Det vanligste skadeforebyggende tiltaket ved tordenvær er å trekke ut støpsler. Oslofolk er de dårligste til å trekke ut støpslet når det lyner (28 prosent), og innlendinger de flinkeste (48 prosent), slo undersøkelsen fast.

Mindre risiko i byene

Som andre natur- og værskader varierer antallet skader stort fra år til år. Ifølge tall fra Finans Norge, som har samlet inn statistikk fra flere norske forsikringsselskaper, registrerer selskapene omkring 2000 til 4000 skadesaker knyttet til lynnedslag i året. Brorparten av hendelsene skjer på Østlandet og Sørlandet, og 48 prosent i juli eller august. På landsbasis slår lynet ned omtrent 100.000 ganger i året.

Elektrisk kortslutning er den vanligste skadetypen, imens drøyt en fjerdedel er relatert til brannskade. I fjor betalte norske forsikringsselskaper samlet 120 millioner i erstatning for lynskade.

– Generelt sett er all elektronikk koblet til strøm sårbar hvis lynet slår ned. Så her er det vanskelig å si om noe er mer sårbart, sier seniorrådgiver Marius Solberg Anfinsen i Frende til TU.

Det er likevel enkelte overordnede trender seniorrådgiveren merker seg. Lyntettheten er størst på Østlandet, og eneboliger topper statistikken for lynskader hvert år.

Seniortekniker i Sintef, Oddgeir Rokseth, sier i en Sintef-veileder at boliger påkoblet strømnettet med luftledninger kan være ekstra eksponerte for lyn.

– Men i byer hvor de fleste hus har strømtilførselen ført inn i huset via kabel gravd ned i bakken, er risikoen mindre.

Her kan du se hvor det lyner i sanntid.